– Det handler ikke om 'AMD mot Intel'

De har nemlig en annen, felles fiende.

Som en fjær engang ble til fem høns, kan også en litt uklar uttalelse tolkes fritt og blåses opp til uante proporsjoner. Så da AMDs talsmann Mike Silverman sa at det ikke lenger ville handle om ‘AMD mot Intel’, fikk vi også overskrifter som gikk verden rundt.

Hvis du nå ikke er spesielt godt inne i prosessorer og -fabrikanter er AMD og Intel to av de største produsentene av prosessorer og brikkesett. De har knivet mot hverandre i prosessormarkedet siden en gang på 70-tallet, og i dag er faktisk AMD den eneste konkurrenten som markedsleder Intel har når vi tenker prosessorer for vanlige PC-er – også kjent som x86-prosessorer.

For de av oss som er opptatt av datamaskiner er derfor AMD mot Intel et innarbeidet og naturlig begrep. Å høre at AMD trekker seg fra denne kampen er som å tenke seg vafler uten syltetøy, eller at David tusler hjem uten å kjempe mot Goliat. En grunnpillar er revet, den kosmiske balansen er borte og universet er i ferd med å kastes ut i tusen år med mørke og kaos.

Velger sin kamp?

For å gjøre det klart med en gang: AMD har ikke sagt at de skal slutte å utvikle og produsere x86-prosessorer. Uttalelsen hinter heller til en omprioritering av ressurser, der det er mindre fokus på kappløpet med Intel. Eller sagt slik: AMD vil slutte å bruke unødvendig mye tid og krefter på å forsøke ta igjen Intels forsprang.

Nå er det ikke bare slik at AMD velger å ikke kjempe mot Intel – ser vi realiteten i øynene har de faktisk ikke så veldig mye å krige med helt i toppen. Deres splitter nye toppmodell Bulldozer skuffer med høyt strømforbruk, og må finne seg i å bli målt mot prosessorer fra Intels høyere mellomklasse. I ekstremklassen får altså Intel lov til å leke seg helt alene.

Sikter mot nye markeder

Sett fra et økonomisk ståsted er det ingen katastrofe for AMD å la Intel beholde "high end"-markedet, for det er ikke her det er mest å hente. Joda, du og jeg har sikkert råd til svært god ytelse i vår stasjonære PC, men hvis vi løfter blikket fra navlen er det klart at vi befinner oss i en stor verden, og de færreste har så god råd. Stasjonære PC-er er heller ikke det aller hotteste – det er ingen tvil om at trenden går mot mindre og mer bærbare enheter.

I de rimeligere og mer portable endene av skalaen blir AMD straks mer konkurransedyktige. Fusion-plattformen passer ikke bare godt i minibærbare, den kan også gjøre det meget godt i såkalte “utviklingsmarkeder” (emerging markets) – det er tross alt milliarder av mennesker som ennå ikke har kjøpt sin første datamaskin. Du skal ikke lenger enn til de østligere delene av Europa før du finner at de store volumene som selges er datamaskiner med rimelige prosessorer.

Intel må holde koken

En del liker ikke tanken der Intel inntar posisjonen som ubestridt enehersker øverst på prosessorhaugen. Kan giganten nå hvile på laubærene og øke prisene i stedet for å stadig lage bedre og rimeligere prosessorer?

Intel må stadig sikte høyere for å holde inntektene ved like.
Intel må stadig sikte høyere for å holde inntektene ved like.

Teoretisk er det jo mulig at Intel glemmer resten av verden, men neppe realistisk. Intel vil holde tempoet oppe, og det er flere grunner til dette. For det første har Intel vært på toppen i flere år, uten at det har hatt noen nevneverdig innvirkning på utviklingstakten. De har nokså slavisk fulgt sin Tick-Tock-utviklingsmodell. Naturkatastrofer, brikkesett-flauser og problemer med produksjonsteknikken kan selvsagt stikke kjepper i et og annet hjul, men ellers ser vi ingen grunn til at det skulle bli de helt store avvikene fra planen.

Det andre er at Intel uansett har en arg konkurrent – nemlig seg selv. Holder de ikke kjøret med stadig bedre prosessorer vil ikke dagens datamaskiner – med prosessor og tilhørende brikkesett – bli like fort “utdaterte” som i dag. Folk og bedrifter vil da skifte ut maskinvaren sjeldnere, og pengestrømmen inn til Intel vil gå saktere. Det samme vil holde prisene på et anstendig nivå. Vi kan riktignok risikere at de aller beste og dyreste prosessorene ikke vil være så rimelige som de kunne vært, men som sagt, her er Intel alene allerede i dag.

Et tredje punkt er at AMD i overskuelig fremtid fremdeles vil være et alternativ i mellomklassen. Bulldozer er ikke død selv om den får litt mindre fokus og oppmerksomhet.

Det er heller ingen fordel for Intel å være alene på toppen, for der er det lett å bli ensom. Uten selskap – spesielt i form av konkurranse – er det lett å miste fokus og initiativ, og vanskeligere å følge med i svingene. Historen viser at selv de største gutta kan falle langt og hardt dersom de ikke følger med i timen. AltaVista, ICQ og ikke minst norske Nettby satt en gang trygt som konger på sine hauger – i dag har vi i stedet Google, MSN og Facebook. I 2007 hadde Nokia de kuleste mobiltelefonene og 40 prosent av verdensmarkedet. Så kom iPhone med touchrevolusjonen, og resten er som de sier, historie.

At det var Intel som måtte sparke i gang bærbarprodusentene med Ultrabook-prosjektet, viser hvor stålkontroll de har på hvor den hardeste konkurransen kan komme fra.

Her kommer dine ARMe små

Det som får Intel til å kikke seg smånervøst over skulderen staves ARM, og er en prosessortype med en helt annen arkitektur enn AMDs og Intels x86-linjer. ARM-prosessorer produseres på lisens av en rekke produsenter, blant annet Apple, LG, Microsoft, Nintendo, Nvidia, Sony, Samsung og Texas Instruments.

ARM-arkitekturen har i lang tid vært motor i alt fra kalkulatorer til mobiltelefoner. Disse er rimeligere og bruker mindre strøm enn x86-prosessorer, men er også en god del svakere.

Eller, plattformer med ARM-prosessor var langt svakere. Med smartmobilenes og nettbrettenes inntog har ARM fått en durabelig utvikling de siste par årene, og brukes nå sågar i superdatamaskiner. Nvidias splitter nye Tegra 3-plattform er også ARM-basert, har med sine krefter tydelig imponert vår kollega i Amobil.no.

I Tegra 3-plattformen bruker Nvidia en firekjernet ARM-prosessor og sin egen grafikkteknologi.
I Tegra 3-plattformen bruker Nvidia en firekjernet ARM-prosessor og sin egen grafikkteknologi.

Nvidia har for øvrig også hatt sine kamper med Intel. Eksempelsvis forsøkte de med Ion å etablere seg som en alternativ plattform for Intels Atom-prosessor, men ble utmanøvrert med Intels prispolitikk. I stedet har de altså satset på et godt fotfeste i ARM-markedet, og det har de nå lykkes med.

Operativsystem ingen stor hindring

En av ARMs store ulemper er at Windows og Mac OS ikke kan kjøres på disse prosessorene. Men vi ser tydelige signaler på at Apples iOS og Mac OS begynner å nærme hverandre, og frykten for at Apple skal dumpe Intel til fordel for ARM er en av grunnene til Intels Ultrabook-initiativ. At Apple også har tatt Nvidia inn i varmen igjen hjelper nok heller ikke.

Microsoft ser også trenden og har ingen planer om å sitte igjen med svarteper – den kommende Windows 8 har støtte for ARM. Riktignok vil den ikke bli bakoverkompatibel for gamle x86-programmer, men i begynnelsen er det uansett ARM-nettbrett som vil være mest aktuelt. Da er slik kompatibilitet mindre viktig, og ting vil utvilsomt utvikles videre derfra.

Med ARM på full fart fremover i en virkelighet som stadig etterspør lavere strømforbruk og lavere priser, og med Windows som en litt ufrivillig joker, vil kabalen for hele prosessormarkedet lett kunne stokkes om. Så egentlig er det ikke så merkelig at AMD tar grep, for det er ikke Intel som er farlig her. Det er heller ARM som raskt kan bli den reelle trusselen for x86-markedet, og med de svakere Fusion-prosessorene som sitt sterkeste kort kan AMD fort sitte i en svært utsatt posisjon.

Fremover vil nok AMD satse på å videreutvikle Fusion-familen og gjøre den enda bedre og mer konkurransedyktig, men det kan også være at de selv snuser på ARM som et alternativ. Vi ser også at AMD går inn i minnemarkedet – det er alltid kjekt å ha mange bein å stå på.

Med ARM ved porten til et marked der x86 har vært enerådende, har heller ikke Intel noen mulighet til å slappe av. ARM er riktignok langt unna ytelsen til de beste x86-prosessorene, men trenger heller ikke komme helt dit. Trenden går mot portable og mindre enheter som er skreddersydde for sitt bruk, og allerede i dag er det slik at du ikke trenger en x86-prosessor for å surfe, se HD-film, høre musikk, sende e-post og spille enklere dataspill. Ved å sikte mot dette "Hvermannsen"-segmentet kan ARM stjele brødet fra både AMD og Intel.

Derfor er det ikke merkelig at Intel fokuserer på lavere strømforbruk og bedre grafikk for sin kommende Ivy Bridge-prosessor, mens generell ytelse ikke øker med så veldig mange prosent. For med strømsvake og grafikksterke ARM-prosessorer på vei er det også her Intels prosessorer trenger sine løft.

Det handler nemlig ikke lenger om AMD mot Intel. Det handler om ARM mot x86.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen