– Betal regninga for musikken din

Musikkbransjen har kommet lenger på tre år enn den har gjort siden 90-tallet, nå må kundene vise at det nytter.

I dag kan vi med få tastetrykk hente frem hver eneste artist og sang som noensinne har eksistert. Vi kan betale femti eller hundre kroner i måneden for å få musikken på Spotify, eller vi får den helt gratis på Youtube og musikkblogger.

Nonsjalant labber vi rundt med musikken i lomma, sendt trådløst over mobilnettet i full kvalitet på 320 Kbps. Vi deler den fritt på tvers av nettverket vårt til alle i huset, og med vennene våre. Og vi tar det for gitt. Ungdommen som vokser opp i dag kjenner ingen annen virkelighet.

Fremskrittet har sneket seg så smidig inn i livene våre, at det er fort gjort å glemme hva slags bakstreversk evje musikkbransjen var i for kun kort tid siden.

I femten år har var det full krig om kontroll over musikken. En krig som ikke har ført til noe som helst, i et fåfengt håp om å redde salget av dyre og skjøre plastplater. Plater med magre 74 minutter musikk, som ikke kan ristes når du spiller dem av, og som du må reise inn til byen for å kjøpe – ja nettopp, CD-en.

Mp3-filen endret alt

Startskuddet for musikkkrigen kom på begynnelsen av 90-tallet. Ingeniører ved Fraunhofer Institute knakk da nøtten for å komprimere hele sanger ned til noen få megabyte, og lanserte filformatet .mp3. Plutselig var høykvalitets digitale musikkfiler så små at det ble enkelt å dele dem, og det skulle bare ta noen få år før musikken fløt fritt over fildelingsnettverk som Napster.

Platebransjen, som var vant til monopol på distribusjon og fet profitt fra dyre CD-er, ble tatt helt på sengen, og kastet seg inn i en kamp mot teknologien. Og det var ikke en kamp for å ta igjen utviklingen, men for å stoppe den – og helst reversere den.

Mye ble prøvd, med fadeser nok til å lage en helaftens komedie.

Bransjen prøvde først å lansere kopibeskyttede CD-er, som var så tungt sikret at det ble umulig for eieren å spille dem verken i CD-spilleren i bilen eller i PC-en. For piratene var det nok å stryke en tusj over platen for å fjerne kopibeskyttelsen.

Man prøvde siden å appellere til folks moral med en video som sammenlignet piratkopering med å stjele en bil. Kampanjen førte til lite annet enn lattermild risting på hodet, utallige parodier og det treffende slagordet "You wouldn't download a car".

Interesseorganisasjonen RIAA ble beryktet for sine forsøk på å ruinere privatpersoner. De saksøkte en avdødd bestemor og en familie som ikke eide en datamaskin. De anklaget forgjeves en 66 år gammel dame for å ha delt gangster-rap på Kazaa, men klarte å vinne over en alenemor som måtte betale 1,5 millioner USD for å ha lastet ned 24 sanger. Et absolutt lavmål ble nådd da de etter å ha tapt søksmålet mot en familie valgte å saksøke deres 13 år gamle datter.

Gang på gang prøvde røster i teknologibransjen å fortelle musikkbransjen at utviklingen ikke kunne snus med tvang, og at de gyldne CD-tidene var over. Skulle man slå piratene, måtte man tilby et bedre produkt. Men bransjen skulle ennå slepe føttene etter seg i lang tid.

iTunes Store ble lansert i 2003, og er i dag den største forhandleren av musikk i blant annet USA.
iTunes Store ble lansert i 2003, og er i dag den største forhandleren av musikk i blant annet USA.

Steve Jobs klarte riktignok å overbevise bransjen til å prøve seg på iTunes Music Store i 2003, og viste her at kundene var villige til å betale for en god tjeneste. Men det hadde krevd lange og tøffe forhandlinger for å overbevise bransjen om å selge sanger enkeltvis og til en fast pris. Og det skulle fremdeles ta flere år før de turde å åpne opp for salg til PC-er og ikke bare Mac-er. Det er kun kort tid siden bransjen gikk med på å fjerne kopibeskyttelsen Fairplay.

En veltalende svenske

Den virkelige musikkrevolusjonen skulle først skje for tre år siden, i slutten av 2008. En utmattet bransje sitter da og ser på stadig fallende musikksalg, et totalhavarert omdømme og en hel generasjon unge som anser musikk som et gratis gode. Krigen har feilet, og de avblåser hele strategien tuftet på søksmål og trusler.

Det er da en veltalende svenske kommer inn i bildet; Daniel Ek. Han har planer for en tjeneste som høres ut som en useriøs utopi: Å tilby all musikk i hele verden til kundene – og det helt gratis. Alt skal finansieres gjennom en obskur og luftig reklamefinansiert modell. Og utrolig nok, bransjen sier seg villig til å være med og forsøke.

Spotify har gjort en braksuksess på kun tre år.
Spotify har gjort braksuksess på kun tre år.

Noe av det unike Ek slår i bordet med, er at han tilbyr de fire store plateselskapene å komme direkte inn på eiersiden av Spotify. Det er ord de liker å høre, og dermed har det lille, ukjente svenske selskapet plutselig hele platebransjen i ryggen.

I tillegg innser Spotify verdien av å "gi det første skuddet gratis". Det ser vi tydelig bare tre år senere. Streaming har revolusjonert måten vi bruker musikk på. Stadig færre gidder å laste ned musikkfiler, og betaler gladelig de 49 kronene for Spotify for å slippe de stadig mer slitsomme reklamene fra "Roberta" og kompani. Piratkoperingen har også falt jevnt og trutt.

Spotify har hatt et tydelig fokus på å hele tiden øke nytteverdien sin gjennom videreutvikling. Det kanskje viktigste fremskrittet kom da de lanserte en egen utgave for mobilen i 2009, og samtidig doblet prisen til 99 kroner per måned. I november gjorde de det også mulig å dele hva man lytter på Facebook, og nå rulles det ut støtte for tredjeparts apper.

Konkurrenter har også kommet til. Norske Wimp, internasjonale Rara og iTunes Match for å nevne noen. For ikke å glemme smarte tjenester som Hype Machine, Last.fm og Grooveshark.

Kundene har vunnet

De som har hatt alt å vinne på dette frislippet er – for en gangs skyld – kundene. På tre år har musikken kommet lenger enn den har gjort i løpet av hele 90-tallet. Bransjen har endelig forstått hva de må gjøre, og de prøver hardt.

Den jevne nordmann har nå et utvalg av musikk og en tilgjengelighet man bare kunne drømme om for fem år siden. Og vi tar det allerede for gitt.

Det er en falsk trygghet, for faktum er at hele fundamentet for denne hverdagen begynner å slå sprekker. Til tross for en fantastisk mottakelse og en merkevare som enhver vil misunne dem, er det økonomiske bidraget fra hjertebarnet Spotify ennå milevis unna det det burde være.

Når hver enkelt artist skal dele de totalt 150 millionene USD Spotify har betalt ut til platebransjen, blir det bare smuler igjen. Mye av problemet er at selskapet kun har klart å oppnå 1,6 millioner betalende abonnenter i Europa etter tre år – det vil si under 0,3 prosent av befolkningen.

Dette setter Spotify i en real kattepine. De trenger å tjene mer penger – mye mer penger. Samtidig er de livredde for å skremme bort den store brukermassen sin med betalingsvegger og økte priser.

I mellomtiden begynner artistene å miste troen.

Artister som The Beatles kan du se langt etter på Spotify.
Albumer som dette kan du se langt etter på Spotify.

Mange artister har allerede trukket seg, og verken Pink Floyd, Metallica eller The Beatles er å finne på tjenesten. Norske artister som Vamp, Motorpsycho og Jan Eggum har også truet med å trekke seg ut. Maria Mena har kalt Spotify er ran. Dette er en svært skummel trend for Spotify – forskjellen på "all musikk" og "nesten all musikk" er tross alt himmelvid.

Noen må ta regninga

Det finnes ingen gratis lunsj, verken innen musikk eller andre bransjer. Platebransjens veddemål på streaming knaker nå i fundamentet, og artistene gjør opprør mot stadig svinnende inntekter. Til syvende og sist betyr magre inntekter til artistene et magert utvalg av musikk, uansett hvordan man vender og vrir på det.

Ønsker du fri tilgang til høykvalitets musikk, må du også være villig til å betale for det. Det håper jeg og tror at mange av Hardwares brukere gjør. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at svært mange har vennet seg til å ikke betale ett øre for verken musikk, film eller serier.

Har du pleid å piratkopiere musikk til nå, med argumenter som at musikkbransjen må tilpasse seg kundene, holder ikke det argumentet lenger. Bransjen har kanskje oppført seg som en bølle i 15 år, men de har endelig begynt å tenke rett, og de trenger å se at det er butikk i å føye seg etter kundenes behov.

Det minste du kan gjøre nå, er å begynne å betale for musikken din. Ikke av sympati for en feit og grådig platebransje, som helt klart har gjort seg selv delvis overflødig, men for å dytte utviklingen videre i rett retning. Støtt opp om de tjenestene du foretrekker – Spotify, Wimp, Last.fm, Amazon, iTunes, Rara eller hva det måtte være.

Så lenge flertallet gjør opp for seg, kan internett bli det kreative mekkaet det alltid var ment å være, med fri flyt av musikk og impulser. Alternativet er atter nye år med feider og hensynløs piratjakt, og en svært usikker fremtid for fremtidens artister.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen