6 tabber alle fotoamatører gjør
Dette er de vanligste fototabbene, og slik unngår du dem.
Den enorme utviklingen innen digital fotografi de siste ti årene har gjort foto til en fritidssyssel for hvermansen.Hvis definisjonen på en fotograf hadde vært «en person som eier et kamera», kunne de fleste av oss kalle seg fotografer. Det er imidlertid også noen ferdigheter som helst skal være tilstede for at tittelen skal kunne forsvares.
Selv om det krever en god del tålmodighet og dedikasjon å lære seg disse ferdighetene, er det ingen grunn til å fortvile. Læringskurven er bratt i begynnelsen, og man kommer seg fort på et høyere nivå ved å lære seg noen enkle triks for å unngå de verste tabbene.
Ofte er det de samme tabbene som går igjen hos de fleste nybegynnere innen fotografi. Vi har derfor valgt å samle disse i en liste med regler, slik at du kan lære deg å unngå de vanligste fallgruvene. Det finnes imidlertid ingen regler uten unntak, og vi har derfor tatt med noen eksempler på hvordan reglene bevisst kan brytes for å skape bedre bilder.
1. Bildet er uskarpt
Det er to årsaker til at et bilde blir uskarpt. Enten er det ikke i fokus, eller så har man brukt så lang lukkertid at bildet blir uskarpt på grunn av bevegelsen i kameraet.
La oss ta det med fokuset først. Utløserknappen på de fleste kameraer med autofokus har to funksjoner: fokusering og bildetaking. Når knappen trykkes halvveis ned blir autofokusen aktivert og objektivet jobber med å få bildet skarpt, når knappen trykkes helt ned skjer selve bildetakingen. Hvis man trykker knappen ned i én rask bevegelse, risikerer man at kameraet ikke rekker å fokusere. Det gjelder spesielt kompaktkameraer, som ofte har litt tregere autofokus enn mer avanserte kamera. Et annet tilfelle er fotografering i mørke omgivelser – da autofokusen ofte bruker litt ekstra tid når motivet er mørkt. En bedre strategi er derfor å trykke ned knappen i to omganger. Trykk først halvveis ned og vent på at kameraet har fokusert ferdig, trykk deretter helt ned for å ta bildet.
Hva om man bruker en smarttelefon med trykkskjerm? Da har man ikke mulighet for et halvveis trykk, men det finnes heldigvis et annet triks. Vær klar over følgende: bildet blir tatt i det du løfter hånda av knappen på skjermen, ikke i det du trykker knappen ned. De fleste merker ikke dette fordi de tar bilder med et kjapt trykk på skjermen. Hvis du da befinner deg i mørke omgivelser er det ikke gitt at mobilen rekker å fokusere. Prøv derfor følgende: trykk på utløserknappen og hold fingeren på knappen. Vent et par sekunder til kameraet har fokusert ferdig, nå kan du løfte fingeren forsiktig av skjermen og få et skarpt bilde.
Dette er også et bra triks når du skal ta actionbilder, og trenger å ta bildet raskt og i rett øyeblikk. Sett fingeren på knappen og hold den nede til det rette øyeblikket kommer. Idet den rette situasjonen oppstår, løfter du opp fingeren – og kameraet tar bildet momentant.
Den andre typen uskarphet oppstår når man bruker lange lukkertider på et håndholdt kamera. Det beste er selvfølgelig å unngå dette ved å bruke stativ, eller øke ISO slik at man kan bruke kortere lukkertider. Har du ikke mulighet til dette, gjelder det å holde kameraet mest mulig stødig. Hold kameraet tett inntil kroppen og stå så stødig som mulig. Hold gjerne pusten idet bildet blir tatt. Du kan lese mer om hvordan du unngår uskarpe bilder i denne guiden.
Bryt regelen for å skape spennende effekter og kunstneriske bilder.
2. Horisonten er skjev
Regelen er enkel: horisontlinjen på bildene skal være vannrett. Dette er spesielt viktig i landskapsbilder med tydelig horisontlinje. Hvis denne linjen er skjev vil bildet fort fremstå som litt slurvete og amatørmessig. Ha det i tankene neste gang du tar bildet av landskap og prøv å få horisonten så rett som mulig. De fleste kameraer har funksjoner som kan hjelpe deg med dette, enten i form av hjelpelinjer i displayet eller innebygget digital vater. Det er imidlertid ingen krise om du ikke klarer å få det helt snorrett i kamera, selv de enkleste bilderedigeringsprogrammene har en funksjon som lar deg justere bildet slik at horisonten blir helt i vater. Det tar bare noen sekunder, men løfter bildet betraktelig.
Bryt regelen for å skape bilder med mer dynamikk og spenning. Prøv å legge kameraet på skakke slik at horisontlinjen danner en diagonal fra det ene bildehjørnet til det andre. Ikke vær beskjeden, vinkelen skal være så stor at seeren forstår at det er meningen, hvis vinkelen er for liten vil det bare se ut som slurv.
3. Lite kontrast og blasse farger
Fabrikkinnstillingene til digitale kamera skal sørge for en mest mulig nøytral og virkelighetstro gjengivelse av det fotograferte motivet. Det resulterer ofte i bilder med lite kontrast og blasse farger. Selv en liten økning av kontrast og fargemetning vil gi bildene dine et ekstra løft og gjør at bildene fremstår som mer tiltalende. Dette kan du enkelt gjøre i kameraet enten ved å stille det inn manuelt eller bruke ett av de forhåndsprogrammerte fargeprofilene.
Hvis du ikke har noe imot å bruke noen minutter på å redigere bildene før publisering, kan det være lurt å beholde de nøytrale innstillingene og justere fargene og kontrasten i et bilderedigeringsprogram hjemme. Vi har tidligere skrevet om gratis programmer for bildebehandling, og selv det enkleste programmet i oversikten har muligheter for dette.
Bryt regelen for motiv som kler et annerledes uttrykk. Enkelte motiv vil faktisk gjøre seg bedre med lite farger og kontrast. Prøv deg frem til det uttrykket som passer best til motivet.
4. Feil hvitbalanse
Det synlige lyset rundt oss har forskjellig fargetemperatur. Det varierer fra å være skikkelig gult, slik som lyset fra en glødepære eller solnedgang, til å være blått som sollyset på en kald og overskyet dag. Hjernen vår gjør en fantastisk jobb med å justere vår oppfatning av fargetemperaturen. Den filtrerer vekk mesteparten av fargestikket og sørger for at vi ser fargene noenlunde riktig uansett hvordan fargetemperaturen egentlig er. Kameraet har ikke denne muligheten og gjengir fargene nøyaktig slik de fremstår. For at hvitt skal vises som hvitt og ikke blått eller gult, må man fortelle kameraet hvilken fargetemperatur omgivelsene har. Det er dette som kalles å stille inn riktig hvitbalanse. Denne innstillingen står som regel på AUTO. Automatikken gjør en OK jobb i de fleste tilfellene, men det hender at den bommer og gir deg bilder med et sterkt blå- eller gulstikk. For å bøte på dette kan du endre denne verdien manuelt. Finn fram til innstillingen for hvitbalanse (White Balance) og prøv å finne profilen som passer bedre til omgivelsene. Profilene har selvforklarende navn som Tungsten (glødelampe), Shadow (skygge), Daylight (dagslys) og så videre. Ta noen testbilder og se om fargene blir bedre. Ønsker du å lære mer om hvitbalanse kan du lese denne artikkelen: Slik unngår du gule bilder
Bryt regelen for å skape dramatiske og interessante effekter. Hvitbalanse-innstillingen «Tungsten» (glødelampe) er laget for å brukes innendørs. Den forsterker blåfargen for å motarbeide det gule lyset fra glødepærer som vanligvis er brukt innendørs. Hvis du bruker denne profilen utendørs blir bildene veldig blå. Du kan utnytte dette til å lage interessante effekter. Det er en stor fordel å bruke RAW-formatet til slik eksperimentering, fordi den type filer lar deg justere hvitbalansen trinnløst uten at det går utover kvaliteten. Du kan selvsagt justere hvitbalansen i JPG også, men handlingsrommet er betydelig mindre og store endringer vil gå utover bildekvaliteten.
5. Dårlig komposisjon og utsnitt
Sans for god komposisjon og evnen til å velge riktig utsnitt er noe man utvikler etterhvert som man tar flere og flere bilder. Det kreves en god del øvelse for å bli god på dette, både ved å ta bilder selv og ikke minst ved å studere andre sine bilder og se hva som fungerer bra. Det er imidlertid mulig å få en god start ved å lære noen enkle regler til å begynne med:
Det gylne snitt/ Rule of thirds – Disse reglene går ut på at man ikke skal plassere hovedobjektet i midten av bildet. Når du velger å plasserer objekter dønn i midten, vil du få bilder som gir en følelse av ro og stabilitet. Dette kan imidlertid fort oppfattes som kjedelig og uinteressant. Prøv derfor å heller plassere objektene nærmere en av de fire hjørnene. Se for deg at bildeflaten blir delt i 9 like deler med 2 loddrette og 2 vannrette linjer. Hvis du plasserer objektet ditt i krysningspunktet til disse linjene vil komposisjonen bli mer interessant og dynamisk. Horisontlinjen i landskapsbilder kan også med fordel plasseres langs en av de vannrette linjene, istedet for å dele bildet i to. Mange kameramodeller har mulighet for å vise hjelpelinjer for det gylne snitt i displayet. Bruk gjerne disse som et utgangspunkt neste gang du skal komponere et bilde. Regelen kan gjerne brytes når du tar bilder som spiller på symmetri, da blir effekten størst dersom delelinjen går langs midten av bildet. Sentrering av objekter kan også se bra ut på bilder i kvadratisk format.
Lag rom for bevegelse – Det er en regel som gjerne brukes sammen med det gylne snitt. Hvis du tar bilder av objekter i bevegelse må du komponere bildet slik at objektene har rom foran seg til å bevege seg. Er det noen som ser mot bildekanten kan du lage litt rom i blikkretningen slik at vedkommende ikke stirrer rett i bilderammen.
Fyll bildeflaten – En kjent fotograf ved navn Robert Capa sa en gang: «If your pictures aren’t good enough, you aren’t close enough». Lærdommen er enkel, kom nærmere motivet ditt og fyll bildeflaten med det som er viktig. Ved å kutte vekk flest mulig distraksjoner vil du få et klart og enkelt uttrykk som gir all oppmerksomhet til hovedmotivet. Rådet skal selvfølgelig taes med en dose sunn fornuft, det passer ikke til alle motivene, men overraskende mange bilder blir bedre med et tettere utsnitt.
Det finnes folk som hevder at man ikke skal bry seg om disse reglene og istedet følge hjertet sitt og lage noe spennende og originalt. Det er ingenting som er bedre enn spennende og originale bilder, men før man begynner å bryte regler kan det være nyttig å lære seg disse. Om ikke annet så vil det gi et godt utgangspunkt før man slipper kreativiteten løs.
6. Portretter tatt i direkte sollys
Vi elsker å være ute i sola når det er fint vær. Sterke solstråler lyser opp ansiktene til potensielle motiv og vi får instinktivt lyst til å ta bilder. Tankegangen er enkel: lys er bra, og jo mer lys desto bedre. Den heldig utvalgte modellen blir dratt ut på det mest solrike stedet og blir bedt om å smile for kameraet. Bildet blir tatt, men det ser som regel ikke så bra ut. Direkte sollys er nemlig veldig sterkt og gir harde skygger som kler de færreste motiv. Hvis man i tillegg har stilt personen med ansiktet mot sola vil det resultere i at øyne forsvinner som følge av mysing. Løsningen er enkel, finn et godt opplyst sted i skyggen av et træ eller en bygning. Det vil fortsatt være mer enn nok lys til å ta et bilde, men lyset vil være mye mykere. I tillegg kan modellen endelig også åpne øyne skikkelig uten å være redd for at de blir kokt av sola. Eller vent til kvelden, slik som på det glimrende bildet under:
Prøv å være litt oppmerksom på disse tingene neste gang du er ute og tar bilder så vil du raskt merke en markant forbedring i kvalitet.
Lykke til!
BONUS: Denne tabben har ingen påvirkning på bildene dine, men vil gjøre hverdagen mye triveligere for personer rundt deg. Gå inn i innstillingene og slå av bekreftelseslyden til autofokusen. Ingenting avslører enn fotoamatør bedre enn konstant piping fra autofokusen. Når du først er igang kan du egentlig slå av alle lydene kameraet ditt kan lage. Det burde være et absolutt krav til alle de som har tenkt å ta bilder i en kirke eller under en innendørs forestilling.
