Artikkel

Se de ubrukelige produktene som floppet totalt

Av en eller annen grunn skulle vi ha bruk for alt dette.

De fire første

Denne saken er tidligere publisert, men republisert til glede for nye lesere.

Enkelte produkter skulle aldri ha blitt sluppet fra tegnebordet. Enten fordi de ikke har noen målgruppe, eller rett og slett fordi de er utdaterte og overflødige allerede på lanseringsdatoen.

Det er nettopp derfor at du blant produktene i denne artikkelen sannsynligvis ikke vil dra kjensel på så alt for mange av dem – enten forsvant de fra markedet før vi fikk kloa i dem, eller så ble de ignorert.

Så klart må man som selskap få prøve og feile før man slår spaden i gullkista og kommer opp med et godt produkt, men det er uansett ekstra morsomt at flere av produktene vi presenterer her er laget av store selskaper med millioner av dollar på bok og godt lønnede analytikere og utviklere. At de endte opp med å bruke størsteparten av disse millionene på markedsføringen av produktene ingen ville ha, viser at størrelsen på selskapet ikke nødvendigvis har så mye å si for kvaliteten.

En uforutsigbar venn

Modo 400.

«Denne oppfinnelsen er den neste store som slår igjennom», ropte de sannsynligvis hos Scout Electromedia da de skapte sin Modo – ikke helt ulikt alle andre teknologiprodusenter på tidlig 2000-tallet altså.

Senere skulle Modo bare bli kjent som «hipster-PDA-en», der den skilte seg ut med sitt kule design og spesielle funksjonalitet. For egentlig var Modo i bunn og grunn en oppskrytt personsøker som ikke en gang appellerte til den nysgjerrige og uredde typen, som forhåpentligvis var målgruppen. Ikke fungerte den som en personsøker heller, i grunn.

Den leverte nemlig informasjon om byen du befant deg i, som hvilke filmer som gikk på kino, hvilke restauranter som var de beste, og viste av og til også navnet på det stedet den trodde du ville være akkurat der og da.

I følge produsenten skulle den bli din nye venn, men hvem har egentlig lyst til å bli venn med en dings som sender deg anbefalinger skrevet av fire helt fremmede personer?

Uten både styrepinne og taster var Modo en enveiskjørt vei, og det gikk nedenom og hjem rimelig kjapt. Av en eller annen grunn fant ikke Modo så mange interessenter der ute, og etter kun et døgn i salg var det bare for produsenten å legge ned hele sjappa.

Vel dedikert

Twitterpeek. Foto: Peek

TwitterPeek kostet 1000 kroner og lot deg sende tweets. Til Twitter – og det var det. Produktet var myntet på de som ikke fungerte særlig bra uten muligheten til å enhver tid oppdatere verden med eget oppholdssted og gjøremål. Men hvem i den målgruppen hadde ikke en smarttelefon?

Vel, etter å ha fått den gjeve «Gadget of the Year»-prisen av Wired Magazine, var det tydeligvis en passende mengde folk som bet på snøret fra selskapet bak, Peek Incorporated. De solgte nemlig nok enheter til å holde produksjonen gående helt til i fjor.

En dedikert enhet skulle man i alle fall tro var en drøm i bruk, men det var TwitterPeek slettes ikke. Den var sirupstreg og hadde en skjerm som bare klarte å vise de første tre - fire ordene i en tweet av gangen. Som ikke det var nok mottok den oppdateringer tregere enn alle andre enheter med twitter-funksjonalitet.

Skal det være hodepine eller desorientering?

Sharp Actius RD3D. Foto: Sharp

Nintendo sin 3DS var langt i fra den første enheten som gav deg brilleløs 3D, det var det Sharps bærbare datamaskin til 3000 dollar RD3D som gjorde, i 2001.

Ved å trykke inn en knapp skulle du suges inn i en fantastisk 3D-verden, noe du på sett og vis også ble, om du satt muse stille i perfekt posisjon foran skjermen. Rør deg en tomme, og hele 3D-illusjonen sprekker, i likhet med hodeskallen din. Slik kunne det i alle fall føles som, da 3D-knappen senere ble bedre kjent som «start hodepine»-knappen.

Ekstrafunksjonen gjorde den bærbare datamaskinen dyrere enn konkurrentene, og når 3D-funksjonen var aktivert var den også treg, noe som ga den en bildeoppdatering som ikke akkurat hjalp på innlevelsen.

Klokker var smarte først

Bill Gates viser frem sin Smart Watch på lanseringen.Foto: Microsoft

«Om det bare ikke hadde vært for disse hersens smarttelefonene», tenker muligens fortsatt Bill Gates om kvelden før han legger seg. Da ville nemlig Microsofts MSN Smart Watch kanskje blitt alt han drømte om ved lanseringen i 2004. Tanken var nemlig å utstyre hverdagsprodukter med tjenester som utvidet bruksområdene deres.

Først ut var klokken, som via radiobølger over FM-nettet kunne oppdatere seg selv med informasjon om både vær, horoskop, aksjer og nyheter, i tillegg til korte beskjeder fra Windows Live Messenger. Hvor nyttig den siste funksjonene var kan diskuteres, da man ikke kunne svare på en henvendelse.

Men det var ikke bare smarte klokker Microsoft satset på, blant annet kaffetraktere ble også levert med støtte for tjenesten.

I 2008 falt imidlertid etterspørselen etter disse mer eller mindre nyttige enhetene i kjelleren, da smarttelefonene gjorde sitt inntog. Med full 3G og Wi-Fi-støtte, og millioner av apper var det vanskelig for en tjeneste som ble oppdatert manuelt for over 100 byer over FM-nettet, å leve videre. At tjenesten krevde abonnement til 10 dollar per måned hjalp nok heller ikke smart-klokken, ble ble trukket fra markedet samme år.

Bli med over på side to, så ser vi blant annet på datamaskinen du kunne kle på deg >>