Fuglettitting med dyrt utstyr
Etter 9 timers reising, kom vi fram til Runde i går ettermiddag. Vi skyndte oss å skifte klær og pakke om sekkene, før vi satte kursen mot lundeura for å se om vi fikk noen spennende bilder.
Vi hadde med oss en del utstyr, og hadde standardisert på Canon, for å slippe mange forskjellige merker, og lettere kunne bytte utstyr oss imellom.
Veien opp på fjellet er bratt, men ikke veldig lang, så selv om formen ikke var helt der den burde vært, gikk oppstigningen greit. Når du nærmer deg ura, blir terrenget mye vanskeligere.
I går brukte vi 2 EOS 5D MkII hus og ett EOS 50D. Av optikk gikk det stort sett i 200 f/2 IS, 400 f/4 DO IS og 800 f/5.6 IS. I tillegg hadde vi to stk. Canon 1,4x telekonvertere. Vi valgte å ikke ta med tunge stativer i går, men nøye oss med ettbensstativer. Grunnen var rett og slett at vi var ganske slitne etter en lang reise, og ikke visste helt hvordan forholdene var på fjellet.
På ett punkt er det satt opp en stige for å gjøre det litt lettere å komme seg ned mot lundeura. Ellers er det mye store steiner etter ras, som må forseres. Det går helt fint når det er tørt. Er det vått, og du har utstyr dinglende kan det være verre.
Det var overskyet i går, og dermed ikke så mye lys som vi hadde ønsket oss. Det gjorde at behovet for skikkelig stativ var tydelig, og vi vil ta med et par stykker i dag. Men kombinasjonen av ettbensstativ og bildestabilisator er ganske imponerende. Nedenforstående bilde er tatt med EOS 50D + 800 f/5.6 på 1/200 sekund, ISO 1000 på monopod. Bildet kjørt gjennom Adobe Camera RAW med auto-innstillinger, og beskåret.
Bortsett fra å støtte store kameraobjektiver, fungerte ettbensstativene fint som vandrestav i det grove terrenget. Godt å ha noe å støtte seg på. Man vil ikke dette på steinene med 300 000 kroner i fotoutstyr i bagasjen. Vi kan jo også melde at vi ikke var de eneste der med dyrt utstyr. Det er helt klart at fuglefotografer ikke er som andre fotografer.
200 f/2 IS er et utrolig objektiv. Det er svært lyssterkt, relativt kompakt, godt bygd, og ikke minst skarpt og med god kontrast. I går var det litt kort hvis man ville ha nærbilde av lundefugl – det er ingen stor fugl.
400 f/4 DO er også et spennende stykke glass. Det er ikke stort større enn 200 f/2, men gir en helt annen rekkevidde når du skal ta bilde av småfugl. Lundene kom ganske nær, og det var mulig å nesten fylle søkeren med bilde av fuglen. Naturligvis lettere på EOS 50D, som gir mindre bildeutsnitt enn 5D MkII. I går var vi ikke helt fornøyde med skarpheten på 400 f/4. I hvert fall ikke når vi brukte telekonverter på den.
800 f/5.6 var et utrolig objektiv. Det er sylskarpt, gir glimrende kontraster og lar deg komme helt opptil selv ganske små fugler. Problemet er at du har så smalt synsfelt, at det er vanskelig å finne det du skal ta bilde av. Sitter det en fugl oppe i ura, er det ikke helt elementært å peke det svære røret i helt riktig retning. Ofte holdes det i en vanskelig posisjon, og da er det vanskelig å holde stille. Ofte hadde fuglen fløyet før vi var i posisjon. Med slike brennvidder bør man sette seg til på ett sted med objektivet på stativ, og finne noen steder man får bra bilder av, og så vente på at det kommer en fugl dit.
I dag skal vi se om vi kan få noen gode bilder av havørn. Det er mye av den her, men den kommer jo ikke tett på, slik som lundefuglen gjør. Med mørk fugl mot lys himmel er det også vanskelig å få eksponert riktig. Vi tar utfordringen, og skal forsøke å rapportere mer til dere senere. Følg med.
Vi har dessverre få illustrasjonsbilder nå, da det tar tid å gå gjennom bildene – tid vi heller bruker på å fotografere. Vi sitter også på en svært treg opp-linje, som gjør at det ikke er lett å få lastet opp bilder. Så du får klare deg med disse få nå, og så skal vi laste opp mer når vi er tilbake på kontoret.
