Slik planlegger Intel å holde prosessortronen
Det er samarbeid for nesten alle penga.
San Francisco/Tek.no: I uka som var ble utviklermessen IDF – Intel Developer Forum – avholdt, og som året før ble ballet åpnet av toppsjefen Brian Krzanich. Han hadde allerede sluppet sluppet en helt ny prosessorfamilie kun noen få dager tidligere, men Intel hadde likevel noe nytt å komme med på årets messe – blant annet den lille Edison-brikken.
Men minst like interessant var det å ta en kikk på den større sammenhengen, hvor vi kan få et visst bilde av hvordan Intel ser for seg fremtiden, og hvordan de velger å tilpasse seg den.
Og skal vi tro Intels toppsjef Brian Krzanich, er det ingen tvil:
– Dette handler om dere, kunne han fortelle en samlet utviklerskare under sin åpningstale. På en messe som nettopp tar for seg utvikling skulle kanskje dette bare mangle, men det som er interessant er at premissene har snudd de siste par årene.
For det er ikke lenger slik at Intel og de andre store gutta kan diktere hva som skal og ikke skal være mulig å gjøre.
La oss derfor først se på den fremtidige datarevolusjonen som ligger i Internet of Things.
Tingenes Internett
IoT, Internet of Things eller Tingenes Internett er noe det kommer til å bli mer og mer snakk om fremover. Det hele handler om hvordan forskjellige enheter kan knyttes opp mot hverandre og mot Internett for å nyttegjøre seg av innsamlet informasjon – som at pulsmåleren i armbåndsuret ditt oppdager at du får hjertestans og gir beskjed til mobiltelefonen om å ringe etter hjelp.
I fjor skrev vi om at det i år 2020 kom til å være rundt 30 milliarder enheter knyttet opp mot Internett på en eller annen måte. Men nå vil Intel ha oss til å tro at dette er grov underrapportering, med 50 milliarder som et langt mer realistisk estimat. Det kan naturligvis også være en ønskedrøm – Intel er jo tross alt en brikkeprodusent – men det ville jo også være ganske så flaut dersom dette skulle vise seg å være helt på jordet.
Om vi skulle nå helt opp til 50 milliarder eller ikke spiller egentlig ingen stor rolle. Poenget her er at det er et enormt utappet marked for de som klarer å komme opp med de riktige produktene. Og for Intels del er selvfølgelig det riktige produktet deres plattformer og prosessorer.
For det er ingen tvil om at det er mye penger på spill – et tall som går igjen er 19 billioner dollar, og det vil naturlig nok være mange som gjerne vil ha en del av den kaka. For Intel kan det også være snakk om et ganske stort kakestykke, dersom de går tidlig og aggressivt ut – noe det også ser ut som de gjør.
Uansett innmat vil Tingenes Internett vokse fort, og i hovedsak vil det bygges opp av ting vi kjenner i dag. Det er mange store og små enheter med datakraft som enten ikke er koblet opp mot Internett eller som ikke kommuniserer nevneverdig med andre ting, eksempelvis moderne biler.
Andre ting vil være enheter vi kjenner veldig godt allerede, men som får mer kraft og/eller bedre og flere sensorer. Mobiltelefoner og nettbrett er gode eksempler på dette.
I tillegg får vi også helt nye ting, eller vi vil få datakraft inn i enheter som tradisjonelt har vært helt analoge – for eksempel smykker. For ikke å snakke om strømmålerne som plutselig har blitt smarte.
Smartklokker og andre buskvekster
Vi var nettopp innom smykker, og akkurat dette med ting du har på deg er så avgjort en del av Tingenes Internett. Nå er vi selvfølgelig ikke uvante med å gå rundt med elektroniske dingser – for mange av oss er følelsen av mobiltelefonen i lomma minst like naturlig som å ha på seg underbukser – men det er fremdeles noe vi tar med oss, ikke på oss.
En ting som nå er veldig i vinden er såkalte smartklokker. Per i dag er det jo et spørsmål om hvor smarte de er, og modellene er gjerne ikke spesielt elegante. Utbredelsen er derfor lav, og der øyner produsentene muligheten for å kunne gå inn i et utappet marked. Det at også Apple nå har kastet seg på bølgen sier jo sitt.
På årets IDF har vi også kunnet se hvordan «smarte» klær har begynt å dukke opp. Per i dag er det ikke store greiene, typisk sensorer som får plagget til å lyse i forskjellige farger basert på ekstern påvirkning eller biotelemetri som hjertefrekvens, temperatur og svette, men vi ser jo hvor det går.
Men så var det dette med smart tilbehør og ditto smykker da, eller smartsmykker som vi kanskje bør kalle det. Intel har gått i partnerskap med Opening Ceremony og viser på IDF stolt fram Mica. Navnet står for My Intelligent Communications Accessory, og det eneste vi vet om det – bortsett fra at det faktisk ser ut som et armbåndssmykke og ikke som en elektronisk dings – er at den vil støtte Intel-standarden for trådløs lading og vil slippes i USA på denne siden av jul.
Måten å kjenne igjen et smartsmykke kontra en annen smart ting vi tar med oss, skal være at et smykke er noe du fremdeles vil ha på deg selv om batteriet skulle gå tomt.
Prisen på Mica lurer du? Tjo, vi ble fortalt «under ett tusen dollar». Tipper vi $999.99?
Dette med å inngå partnerskap med etablerte merker og produsenter har også tydeligvis vært viktig for Intel – de produserer jo normalt sett ikke smykker, plagg eller annet personlig tilbehør. Men det er jo dit mikroprosessorene skal over de neste årene, og det i store mengder. De fleste av oss har jo tross i det minste mange forskjellige smykker eller slips, og det samme vil vi nok også ha av de smarte variantene.
Makers – skaperne
Å gjøre dumme ting smarte er én ting, men hva med det nye? Hva med innovasjonen?
Som teknologiselskap kan selvsagt Intel komme opp med nye ting selv. Men for et stort selskap er det alltid vanskelig å følge «mindre» ideer som på papiret fort kan virke ulønnsomme. Dette prøver de tydeligvis å rette opp ved å fri til den stadig voksende gjengen som kaller seg for «makers» – skapere altså.
I USA, hvor gründerånden alltid har stått sterkt, er denne såkalte «Maker movement»-en en ganske så stor greie, ettersom det omfatter en solid forsamling av folk som fikler med teknologi og dupeditter.
I tillegg til å ha god kontakt over nettet holdes det også store «Maker Faires» – en type åpne messer der oppfinnere, designere, ingeniører, programmerere, hobbymekkere samt en og annen Reodor Felgen kommer sammen for å dele idéer og vise frem sine kreaksjoner.
Og ved å flytte innovasjonen ned på grasrotnivå, forandres med ett måten teknologi utvikles på.
Noen kaller denne skaperbevegelsen for den tredje industrielle revolusjon, og de faktiske resultatene har heller ikke latt vente på seg. Ved å hente inn finansiering – også fra mannen i gata via kickstarter og lignende nettsteder – er det egentlig ingenting som står i veien for at en sprø men god idé går hele veien til markedet hvis det står en kreativ sjel med litt stå-på-vilje bak.
Som eksempel kan vi jo nevne at Oculus Rift begynte som et garasjeprosjekt som virkelig fikk luft under vingene med kickstarter-støtte. Én person med én god idé er altså alt som egentlig skal til – du må ikke være en etablert bedrift eller stort konsern for å lykkes.
Selv det Hvite Hus mener at Maker Movement er viktig for nasjonens fremtid, og Intel har tydeligvis ikke tenkt å protestere på dette. Ved å samarbeide tett med skaperbevegelsen holder de et godt øye med hva «mannen i gata» er opptatt av. Ved å utvikle mindre datamaskineri som Galileo og den nevnte Edison, passer de i tillegg på at det er deres egne prosessorer og brikker som blir benyttet.
For lille Edison reklamerer til og med Intel med at dette er en brikke som kan og bør benyttes i produksjonen av det ferdige produktet. Ved å bruke denne standardkomponenten slipper man å skreddersy løsninger og kan komme fortere på markedet, hevdes det.
Samtidig betyr det naturligvis også at alle produktene har en Intel-prosessor, og det er nok minst like viktig – sist vi sjekket lekte ikke Intel butikk.
Nedenfra og opp
Det vi altså med stor sannsynlighet vil se fremover, er at teknologien invaderer stadig flere områder av livet vårt. Dessuten vil denne utviklingen være raskere enn det vi typisk har vært vant til, og vi bør dessuten kunne forvente oss mindre konservative idéer og produkter. Utviklingen vil i stadig større grad komme fra grasrota, der ideologi og interesser kan være en større motivasjonsfaktor enn økonomisk gevinst.
Intels mål i dette vil være å bruke sin posisjon til å legge til rette med utviklerverktøy og egnet maskinvare. Dersom de lykkes i dette vil de kunne sikre seg en meget lys fremtid, med tanke på at det er flere titalls milliarder smarte dingser og teknoduppeditter som skal utvikles og produseres over de neste fem årene.
Ved å samarbeide med denne «Maker Movement»-en har de kommet et solid skritt på veien, og vi ser nå at de også satser hardt på samarbeid med ledende merker, designere og utstyrsprodusenter. For ikke å glemme at de heller ikke går av veien for å kjøpe opp noen dersom de ser behovet for det.
Det er altså ingen tvil om at Intel har en klar strategi rundt en fremtid full av dingser. Det skal bli interessant å se hvordan dette vil utvikle seg herfra, og ikke minst hva konkurrentene har tenkt å diske opp med.
All makt til den nye generasjonen?
– Delingskulturen kan ikke stoppes >>>
Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold i forbindelse med IDF.
