Tek.no

Artikkel

Derfor er det en dårlig idé å putte harddisken i fryseren

I teorien kan det nemlig være smart.

antos777, Shutterstock
18 Jan 2014 15:00

For noen uker siden besøkte Hardware.no harddiskfikserne i det norske selskapet IBAS, som ved sin base i Kongsvinger gjør livredning på tusenvis av harddisker i året.

Mye av firmaets fokus ligger naturlig nok på bedriftssiden. Her kan det gjerne være kompliserte flerdiskoppsett i en NAS eller i SAN som kan gå dukken, og bedrifter som står i fare for å miste viktige data er gjerne de mest betalingsvillige. Men digitaliseringen av samfunnet, og da kanskje spesielt digitalkamerarevolusjonen, har gjort at også Hvermansen i dag kjenner til det med å tape uerstattelige data.

Problemet er som regel en krasjet harddisk, og det problemet vokser stadig. Det hevder Øyvind Nyland, operasjonssjef ved IBAS' datarekonstruksjonsavdeling.

– I Norge er nå over femti prosent av det vi gjør for private. De har ofte en stor ekstern harddisk, og der ligger alt, sier han.

Hjemmefikserne på gutterommet

Selv om en harddisk har problemer, betyr det ikke nødvendigvis at folk sender den inn for å få ut dataene. For det første er det snakk om hva som ligger på disken. Er det bare film eller musikk som kan rippes eller lastes ned på nytt, vil nok de fleste foretrekke å gjøre dette – med en typisk prislapp på mellom fem og ti tusen kroner, er jo ikke akkurat gjenoppretting en rimelig affære for en vanlig dødelig.

Hvis dataene er uerstattelige, men kanskje ikke så viktige likevel, blir det lite dilemma. Man spør seg om feriefilmene man aldri ser på uansett virkelig er verdt kostnaden, og finner kanskje heller ut at neste ferie, ja den sørger vi i hvert fall for sikkerhetskopier av.

Og så har du de som heller vil ta seg av problemene selv. Det finnes nemlig noen godt etablerte «kjerringråd» som forteller om hvordan du kan fikse en ødelagt harddisk. Og de fleste maskinvareentusiaster med noen år på baken har nok hørt om disse – eller endatil tatt de i bruk.

Men hva er det egentlig som kan gå galt med en slik harddisk?

Det fryktede diskkrasjet

Noen snubler i strømledningen, og din bærbare PC deiser i gulvet. Følelsen av skrekk glir over i lettelse håp når du ser at både karosseri og skjerm er like hele, og at datamaskinen fungerer akkurat som den skal. Tilsynelatende er ingen skade skjedd.

Men senere på dagen oppdager du at datamaskinen bruker lang tid på åpne programmer, eller at merkelige feilmeldinger dukker opp når du skal åpne en fil.

Diskkrasjet, eller rettere sagt diskhodekrasjet er et faktum, og harddisken din lever nå på lånt tid.

For å forstå hva som skjer ved et slikt diskkrasj, må vi vite litt om hvordan en harddisk fungerer. En enkel sammenligning er å se for seg harddisken som en gammeldags platespiller. Inni harddiskskallet roterer en eller flere plater rundt, mens et hode (tenk platespillerens stift) sørger for å lese av eller skrive til platenes overflate, som består av magnetiske belegg. Magnetfeltene oversettes til data slik vi kjenner dem.

Det hele går veldig raskt, og da kan det ikke være fysisk kontakt mellom disse lese-/skrivehodene og de roterende platene. Det er nettopp når dette skjer, at vi får et slikt diskkrasj. Et slikt hode består nemlig av materialer som er harde nok til å ripe i det magnetiske belegget på platene, og da disse vanligvis spinner med en hastighet på 5400 til 10 000 runder i minuttet, betyr det at en kollisjon vil kunne skade både belegg og hode.

At et skikkelig støt eller slag på en harddisk i gang kan lage trøbbel av dette slaget, skjønner du når vi nevner at disse hodene svever på et latterlig tynt luftlag – helt ned mot fem nanometer over platene. Til sammenligning har et vanlig hårstrå en tykkelse på mellom 60 000 til 100 000 nanometer. Én nanometer skal også være omtrent like mye som en fingernegl vokser på ett sekund.

Videre er det disse små marginene som gjør at en harddisk lever på lånt tid dersom en plate først får en skade. Selv om lese-/skrivehodet skulle klare seg, vil nemlig en slik ripe i platen – som naturligvis også ødelegger dataene som er lagret på akkurat dette stedet – lage både groper og topper på overflaten. Disse toppene er spesielt leie, ettersom de stikker langt høyere opp enn sveveavstanden til hodet. Ved videre bruk av disken betyr dette flere kollisjoner mellom hode og plate, med flere muligheter for skade eller at det løsner partikler som i verste fall havner mellom andre plater og hoder. Da kan du fort få flere riper, og det hele blir en raskere rullende snøball på vei til totalhavari.

Nyland er klar på at det ikke finnes noen fasit på hvor lenge en disk vil kunne holde dersom platen skulle få en fysisk skade.

– Hvis disken skulle få seg en smell, så merker du kanskje ikke noe med en gang, og du tenker at det gikk bra. Men så går det noen dager eller uker, og da kan du få et nytt krasj. Eller du er virkelig uheldig og har lagd så store skader at det smeller igjen med en gang.

Hvis harddisken først har fått en slik skade, er det altså ingen vei tilbake. Det viser seg også på måten IBAS jobber på – de «reparerer» ikke harddisker i sånn forstand, de bare sørger for at disken fungerer lenge nok til at de får hentet ut dataene.

En klikkende bombe

Harddiskrasj fører også gjerne til den velkjente og fryktede klikkelyden som harddisker kan gi fra seg. Grunnen til disse ulydene fra disken har Nyland god greie på:

– Det er to forskjellige måter å parkere hodene på: Enten helt innerst på spindelen – da lander de fysisk på platene – eller på en rampe på utsiden. Uansett om man parkerer inne eller ute, er det første som skjer at disken spinner opp og får sin normale hastighet, der den skal være. Så dytter den hodene ut over dataområdet for å prøve å finne «servo-burster», som er posisjoneringsdata for hodet, slik at den kan styre og finne de riktige dataene. Hvis det da er en skade der den informasjonen er ødelagt, eller hodet er ødelagt, da finner den ingenting og klarer ikke å følge sporet sitt. På en måte mister den veigrepet og trekker hodet tilbake igjen. Da får du en sånn klikkelyd. Den prøver, detter av og trekker seg tilbake igjen. Det er et typisk eksempel på lyder der det er lurt å skru av datamaskinen.

Er du uheldig, kan nemlig også lese-/skrivehodet treffe en topp fra en fysisk skade mens den prøver å posisjonere seg. Du kan med andre ord ødelegge disken ytteligere bare ved å skru den på.

– Veldig ofte er det folk som ringer inn til oss og sier at «det er en klikkelyd her». Det er noe vi hører nesten hver dag, forteller Nyland.

Det gjengen på IBAS gjør i disse tilfellene, er å inspisere platene for å finne ut hvor det er skader. Deretter spinner de opp disken som vanlig, men under kontrollerte former, og passer så på at lese-/skrivehodet ikke flyr i de områdene som er ødelagt.

– Hvis det er sånn at man må inn i det skadede områdene for å hente ut informasjon, så har vi selvfølgelig spesielle triks vi bruker for å kunne hente ut så mye data som mulig. Men i de områdene som er fysisk ødelagt, der får vi jo ikke ut informasjon, opplyser Nyland.

Se vår store spesial:
Slik redder ekspertene data fra en sønderknust harddisk »

Mekanikk, elektronikk og mytiske fikser

I tillegg til det klassiske diskkrasjet, kan en harddisk få problemer med motor eller mekanikk. Og så er det selve elektronikken som kan ta kvelden, som gjerne betyr at datamaskinen ikke får kontakt med disken i det hele tatt. Det er i disse tilfellene en vanlig hjemmefikser skal kunne trylle litt for å hente ut dataene.

Den ene kjerringrådet sier at du kan fikse eventuelle elektroniske problemer på harddisken ved å bytte ut kretskortet. Det andre er kjent som «fryser-trikset», som nettopp går ut på heftig nedkjøling for å få bukt med sviktende mekanikk.

Øyvind Nyland fra IBAS er godt kjent med disse to triksene, og selv om han gjerne kaller dem for myter, må han si seg enig at noe av dette kan ha noe for seg. I det minste i teorien. Når vi kommer til kretskortbyttet nikker han bekreftende.

– På 80- og til dels 90-tallet var det jo sånn. Da kunne du bare ta en defekt harddisk og bytte det kortet, så fungerte det kjempefint. Det var ikke noe systeminformasjon på det, egentlig var det bare til å drive motoren rundt, og for å kjøre hodene frem og tilbake. Men i dag er det jo en firmware og intern systeminformasjon på harddisken som ligger lagret i minnet på kortet, og den informasjonen brukes til å kontrollere alle prosessene på harddisken.

Å «bare bytte» et defekt kretskort kan by på skikklige problemer.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Ifølge Nyland hjelper det heller ikke om vi hadde tatt om identiske kort fra identiske harddisker. Hele livet til harddisken ligger nemlig lagret der. Og fra to like harddisker løftes fra samlebåndet, kan de ha vidt forskjellige livsløp.

– Den informasjonen som ligger på kortet snakker med modulene på harddisken, som er vedlikeholds-spor plassert utenfor selve dataområdet. Dette oppdateres hele tiden. Hvis det er en sektor som begynner å få leseproblemer, så mapper harddisken den som dårlig og flytter dataene til et annet sted på harddisken. Og all den informasjonen oppdateres da i minnet på kortet, og i modulen. All mulig sånn informasjon oppdateres hele veien, som hvor mye forsterkning du skal ha i lesingen fra hodene, om den har vært varm eller kald og slike ting. Alt dette logges for å ha en optimal harddisk. Med den livssyklusen som ligger på et slikt kort, så fungerer det ikke noe særlig om du tar det av og setter på et annet kort. For de har ikke vært med på den samme reisen – den ene har kanskje blitt behandlet kjempefint, mens den andre har blitt slengt rundt. De er helt forskjellige.

Dette trikset vil derfor normalt sett ikke fungere på nyere disker.

– Du kan også risikere at elektronikken og harddiskens vedlikeholdsspor prøver å oppdatere hverandre. Da kan du i verste fall ende opp med en korrupt disk, legger Nyland til.

«Fryser-trikset» er ikke nødvendigvis så veldig smart.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Den andre kjente hestekuren er «fryser-trikset». Her skal du hive harddisken i fryseren og la den ligge der noen timer før du kobler den til datamaskinen igjen. Dette skal kunne hjelpe for noen mekaniske problemer, eller ved tilfeller der lese-/skrivehodet har «klistret» seg til plateoverflaten. Sistnevnte kan skje ved noen tilfeller av diskhodekrasj, ettersom både hodet og platen er så flate og jevne at de kan danne et vakuum når de smekker sammen.

Her er Nyland enig i at nedkjøling kan hjelpe for å motvirke motorproblemer eller varmgang i noen mekaniske komponenter, dersom problemet ligger der. I noen tilfeller kan det også sørge for å løsne et lese-/skrivehode som sitter fast på en plate. Men han har også en klar advarsel her, ettersom en iskald harddisk fort kan danne kondens når den kommer ut i vanlig temperatur. Og om du skulle lure på det, så er det ingen som er tjent med vann i harddisken.

– Det hender vi får inn harddisker folk har prøvd å fikse selv, hvor de bare har gjort vondt verre. Det som egentlig kunne vært en rett fram jobb der vi kunne reddet alt innholdet, kan da fort bli langt vanskeligere og langt dyrere.

Er det kritiske eller uerstattlige data som du ha ut, er det altså ikke så dumt å tenke seg om både to og tre ganger før du begynner å eksperimentere hjemme. I andre tilfeller, hvor du egentlig ikke har spesielt viktige data å tape, kan det altså gå an å forsøke leke seg som dataredder selv.

Det ultimate harddisktipset?

Vi spurte flere av de vi møtte på IBAS om de hadde noe knallgodt tips eller triks for å få harddisken til å holde lengst mulig, men der fantes det tydeligvis ingen fasitsvar. Hvordan de behandles spiller naturligvis en stor rolle. Men selv ved lik behandling er det forskjeller. Du kan være uheldig og få et eksemplar som feiler etter et halvt år, eller du kan få en disk som fremdeles holder koken etter ti års tjeneste.

Men en eller annen gang vil den feile, minner Øyvind Nyland oss på:

– En dansk kollega sier det er to typer mennesker i verden: De som har hatt diskkrasj, og de som kommer til å få det.

Av småNAS-ene WD My Cloud og Seagate Central er sistnevntes «liggende» profil den smarteste, mener IBAS-gutta.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Å si at vi ikke endte opp med noen gode råd er likevel ikke riktig. Hans Rønningen, sjef for renrommet til IBAS, vet godt hvor det går galt for «folk flest»:

– For harddisker fra privatmarkedet har vi veldig mye slagskader, særlig på laptoper og eksterne USB-enheter. Det har vi mange av hver dag, der noen har snubla i noen ledninger, noen unger som har vært uheldige kanskje. Da skjer det mye rart.

– «Stående» eksterne harddisker er for eksempel en uting. De er det fort gjort å velte, og da er veien kort til et krasj. Legg dem ned, formaner han.

Og det er kanskje dagens enkleste og beste tips for å unngå at Rønningen får altfor mye å gjøre i fremtiden.

IBAS er en norske IT-suksess:
Her studerer de 3000 harddisker i året >>>

Les også
Slik finner du ut om harddisken din er i ferd med å dø
Les også
Alle kjipe nettverks onde mor
Les også
Sjekk hvem som lager de minst holdbare harddiskene
Les også
Slik redder ekspertene data fra en sønderknust harddisk
Les også
Her «griller» vi en harddisk på en kokeplate
Les også
Sikkerhetskopiering er langt enklere enn du tror
annonse

Les også