Artikkel

De ble drept av sine egne oppfinnelser

Historien er full av personer som ofret alt for å drive menneskeheten fremover.

Det var en gang vi levde våre dager i huler, men av helt åpenbare grunner ønsket menneskeheten seg et bedre liv. I dag kan vi prise oss lykkelige over alle krumspringene som allerede er utført av oppfinnere som har levd før oss. Selv om enkelte av kreasjonene deres aldri ble noe av, var de med på å eliminere bort de som ikke fungerte og legge til rette for enda bedre oppfinnelser av andre personer i senere tider.

Til lands og til vanns og i luften med, oppfinnerne som var med på å legge grunnlaget for moderne oppfinnelser som fallskjermen, flyet og selv romfarten, så ingen grenser. Av mangel på både datamodeller og kunnskap fikk eksperimentene de foretok seg imidlertid ved alt for mange anledninger et katastrofalt utfall. Historien er full av dem, men her er et utvalg av de som oftet selveste livet i søknen etter en bedre verden.

Den flyvende skredderen

Franz Reichelt var opprinnelig skredder, men hadde i lys av den suksessfulle flyvningen til Wright-brødrene noen få år tidligere satt seg et annet mål i livet: Å sørge for at flykrasj ikke lenger behøvde å være ensbetydende med den sikre død.

Foto: Wikipedia

Hans såkalte fallskjerm var allerede testet på dukker. Testresultatene kan likevel ikke ha vært så gode. Flere av vennene hans forsøkte nemlig iherdig å stoppe Reichelt, da han i siste liten og helt overraskende bestemte seg for å ta dukkens plass til det planlagte droppet fra første etsje i Eiffeltårnet, vel 57 meter over bakken.

Med pressefotografer og et stort oppbud av interesserte publikummere til stede kledde han på seg den tunge og intrikate innretningen av stoff og treverk. Han klatret opp på rekkverket, og selv om det – av pressefotografens video – kan virke som han et øyeblikk mistet litt av troen på den egenproduserte fallskjermen sin, trår han over kanten til slutt.

De neste sekundene skulle fallskjermen løses ut og Reichelt dale varsomt ned mot et jublende publikums favn. I stedet faller han som en sekk og lander med et brak i den frosne grunnen ved landemerket. Fremfor å trosse tyngdekraften blir han nok et stygt offer for den, da han etterlater seg et mer enn ti centimeter dypt krater. Fallskjermen, som fullt utløst skulle måle 30 kvadratmeter, viklet seg rundt Reichelt og fikk aldri luft under seg. I etterkant ble det spekulert i at Reichelt døde av et hjerteinfarkt allerede før han traff bakken, noe som ikke er helt usannsynlig i og med at han i fritt fall hadde omtrent 3,5 sekunder på seg til å forstå hvor det bar. Selv om det er over 100 år siden Reichelt hoppet i døden ble det hele tatt opp på film og foreviget.

Om du har is i magen kan du se eksperimentet som gikk helt galt her »

Den late syklisten

Foto: Wikipedia

Er det én ting som opp gjennom historien som har drevet menneskeheten fremover, er det kanskje latskapen. Vi higer stadig etter mer effektive måter å gjøre kjedelige eller tunge oppgaver på, slik at vi kan bruke mer av tiden vår på det vi har lyst til. Om dette var grunnen til at Sylvester Roper oppfant den første motorsykkelen er usikkert, men effektiv var den i alle fall.

Med kull som energikilde beviste Roper under et sykkelløp i 1896 tydelig hvor effektiv oppfinnelsen hans var. Da utklasset han nemlig hele verdenseliten på sykkel i et oppvisningsløp i Massachusetts og oppnådde blant annet en toppfart på 64 kilometer i timen. Dessverre havnet Roper i et stygt krasj like før innspurten. Vitner til hendelsen beskrev at de så motorsykkelen hans vagle kraftig, før Roper og sykkelen deiset i bakken. Legene kom aldri til enighet om det var et hjerteinfarkt eller selve sammenstøtet med bakken som drepte Roper.

Opp med et smell

Fart og spenning er noe mennesker alltid har oppsøkt. Hva gir så mer fart og spenning enn raketter? Dette tenkte den Tyske forskeren Max Valier, som var med på å legge grunnlaget for moderne romfart og å få de første rakettene opp i atmosfæren. Entusiastisk som han var når det kom til raketter, ønsket han dog ikke bare å more seg med dem alene. Han ville ha med seg flere, og gjerne hele befolkningen i Tyskland.

Foto: Wikipedia

Som et ledd i kampanjen for å vise frem rakettens egenskaper og muligheter inngikk Valier derfor et samarbeid med Fritz von Opel. Opels biler ble utstyrt med rakettmotorer i stedet for vanlige bensinmotorer, og vist frem under store billøp. Det første vellykkede løpet gjennomførte Valier i 1930, da han antente en rakettmotor som brant i fem minutter og selvsagt parkerte de andre bilene.

Selv om han hadde temmet sin første bilrakett-motor gikk det likevel helt galt rett etter løpet. Som neste stunt ville nemlig Valier bruke alkohol istedetn for bensin som drivstoff, en mye farligere blanding. Under forberedelsene antente en av de alkoholfylte rakettene i Valiers laboratorie, og mildt sagt brakte med seg Valier til værs.

Etter Valiers død tok rakettforskeren Arthur Rudolph ansvaret for å lage en sikrere rakett. Det var en rakett som ikke skulle underholde massene, men som snarere ble kjent som V–2 og brukt til å drepe tusenvis av briter da London ble angrepet under 2. verdenskrig.

Togpiloten

Foto: Wikipedia

Oppfinnere på begynnelsen av 1900-tallet var tydelig inspirerte av den raske utviklingen i luftfarten. Den russiske oppfinneren Valerian Abakovsky toppet kanskje listen med sin Aerowagon, eller luftvogn. Toget hans gikk som alle andre på skinner, men Abakovsky hadde byttet ut den tradisjonelle dampmotoren med en flymotor, og det var en propell som sørget for fremdriften.

Flere fungerende modeller ble bygget og var spesielt tiltenkt å frakte personer fra statsapparatet raskt frem og tilbake til hovedstaden. På en testtur med en av de senere modellene i 1921 navigerte Abakovsky luftvognen velberget frem til Moskva, men på tilbakeveien sporet det av i høy fart og tok med seg flere om bord i døden, blant dem oppfinneren selv.

En lite sjokkerende død

Den minst sjokkerende døden på listen vår er det kanskje stuntmannen Karel Soucek som står for. Tsjekkeren ble for alvor kjent da han satte utfor Niagarafossen i en spesialoppfunnede tønne. Denne hadde sjokkabsorberende egenskaper, noe som absolutt trengtes da Soucek frivillig lot seg skylle utfor det 60 meter lange fossefallet plassert inni den.

Foto: Wikipedia

Han overlevde stuntet, som han kom fra med mindre skader og blødninger enn en kunne frykte fra fallet og vannmassene. Den vellykkede testen ga likevel ikke stuntmannen ro i sjelen, og for å finansiere et museum til ære for bragden signerte han straks en avtale med en pengesterk sponsor som lot ham gjennomføre et om mulig enda drøyere stunt.

Den 20 januar 1985 var dagen kommet. På en stor innendørsarena i Houston skulle Soucek nok en gang ta plass i en av de spesialdesignede tønnene sine og via en rampe rulle utfor et stup på 55 meter. Nede på bakken skulle en vanntank på 10 kvadratmeter sørge for å ta imot det meste av støtet fra landingen.

Selv den kjente stuntmannen Evel Knievel frarådet sterkt at Soucek gjennomførte planen, og kalte det det farligste stuntet han hadde sett.

Med et publikum på 35 000, fulle av forventning, ble Soucek likevel stengt inne i den sjokkabsorberende tønnen og dyttet ned rampen. Rett etter slippet begynte tønnen å spinne ukontrollert, kom ut av banen sin, og suste inn i vanntanken via en av veggene dens. Publikum jublet for det som så ut til å ha vært et vellykket stunt, men inne i tønnen lå Soucek som en deigklump, med smadret brystbein og knust kranie. Straks ulykken ble oppdaget ble den lagt skjul på for de fremmøtte, og selv da meldingen kom fra sykehuset om at Soucek var død fortsatte showet.

Arbeiderne som slapp tønnen oppdaget allerede før slippet at den var langt vanskeligere å stabilisere med en Soucek inni enn uten. De fryktet at banen kunne endre seg og at stuntet kunne ende i katastrofe. En anonym arbeider uttalte i etterkant av hendelsen at de likevel valgte å dytte Soucek utfor siden publikum begynte å bli utålmodige.

Fuglemannen

Foto: Wikipedia

Tyskeren Otto Lilienthel fikk aldri høre om de vellykkede flyvningene til Wright-brødrene, men han er faktisk ansett å være mannen som virkelig overbeviste både forskere og befolkningen for øvrig om at mennesket en dag kunne innta luften og sveve som fuglene.

Fly fikk han også, bare på sin måte. Ikke med motor og ved spakene, men med lange vinger festet til kroppen. Oppfinnelsen hans var den første fungerende hangglideren, og Lilienthel gjennomførte flere vellykkede økter i luften. Hans lengste svevetur fant sted i 1893 og tok han 250 meter avgårde, ti ganger lenger enn den første turen han gjennomførte et tiår tidligere.

Lilienthel loggførte alle sine flyvninger, som talte over 2000 i antall. Den totale tiden Lilienthel fikk i luften var likevel ikke særlig lang, med fem timer. Han døde nemlig dagen etter at han i 1896 styrtet 17 meter ned mot bakken og brakk nakken. Hans siste ord fra sykesengen vitnet likevel ikke om anger, for de låt: «Offer må gjøres».

Egen medisin

Harry- og Louis Slutin hadde på midten av 1900-tallet to svært viktige jobber. De var med å utvikle atombomben. Selv om de var svært kunnskapsrike forskere, var de ikke klare over hvor skadelig den radioaktive strålingen som oppstod da de spaltet uran var for kroppen. Jobben deres, som involverte nøye studier og observasjoner av prøvesprengninger, foregikk derfor helt uten beskyttelse.

De to forskerne holdt seg likevel overraskende lenge i live. Mens Louis bare fikk mindre skader etter en eksplosjon på laboratoriet i 1945, døde han 25 dager senere av radioaktiv stråling. Harry skulle snart også bøte med livet, etter å ha blitt utsatt for en dødelig stråledose året etter.

Kjør forsiktig

Med inntoget av Seagway i Norge kan det kanskje også være på sin plass å advare om at dette aldeles ikke er noe leketøy. Det fikk selveste Seagway-eieren selv, James Heselden, erfare så sent som i 2010. Da var han ute på testtur med selskapets nyeste offroad-versjon av ståhjulingen på en smal tursti, hvorpå han falt over 20 meter ned fra en klippe og døde. Etterforskerne fant ingen feil på kjøretøyet, men spekulerte i ettertid på om utforkjøringen kunne skyldes at Heselden hadde førsøkt å rygge for å gjøre plass til en person som kom gående på veien.

Nå er de første ståhjulingene på veiene:
Slik fungerer de »

(Kilder: Reichelt 1, Reichelt 2, Roper, Valier, Abakovsky, Soucek, Lilienthal, Helselden)

Les også
Nå kan Google finne det beste og billigste flyet for deg
Les også
Slik fikk han idéen som hele digitalteknologien bygger på
annonse