Tek.no

Artikkel Rødt, Piratpartiet og MDG

Småpartiene er samstemte: DLD skal fjernes i Norge

Dette er de friske lovnadene fra Rødt, MDG og Piratpartiet.

Shutterstock/Jørgen Nordby/Piratpartiet (CC BY-SA 3.0 NO)/Andrea Miranda Sand Bruer
Varg Aamo
18 Aug 2013 10:00

Dette mener partiene

Valgdagen rykker stadig nærmere, og det er fremdeles mange som ikke har bestemt seg for hvem som skal få deres stemme – eller om de skal avgi stemme i det hele tatt.

Selv om de fleste heller mot de store, gamle og etablerte partiene, er det viktig å huske på at Norge også har mange mindre og nyere partier å velge blant. Derfor har vi også spurt både Rødt, Piratpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG) hvordan de vil forholde seg til teknologi hvis de kommer inn på Stortinget.

Siden disse tre partiene for tiden ikke har noen stortingsrepresentanter har vi valgt å lage en samlesak hvor vi forteller om deres synspunkter. Helt sist i saken finner du også en samlet oversikt over spørsmål og svar, akkurat slik de ble mottatt.

Samlet mot overvåkning

Marie Sneve Martinussen er nestleder i Rødt. Hun forteller at partiet er mot en generell overvåkning av befolkningen, og dermed ikke er særlig begeistret for tiltak som EUs datalagringsdirektiv (DLD). Av den grunn vil Rødt foreslå å legge ned veto mot direktivet på Stortinget til høsten.

Slik motstand er de ikke alene om.

Børge Roum er ansvarlig for Miljøpartiet De Grønne sine sosiale medier under valgkampen, og leder partiets digitale utvalg. Han forteller at DLD har blitt kjent grunnlovsstridig, eller som stridende mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, i alle land der direktivet har blitt prøvd av nasjonale domstoler.

– Uvilkårlig overvåking av alle borgere er skadelig for uavhengig journalistikk, personvernet og demokratiet, og dermed ikke kompatibelt med en liberal rettsstat, sier Roum til Hardware.no.

Øystein Jakobsen støtter også dette synet. Han er leder i Piratpartiet, og kan fortelle at å stanse DLD er en av partiets kjernesaker.

– Ikke bare kommer vi til å stemme for å fjerne DLD fra norsk lov og å stille det som ultimatum, vi skal gjeninnføre respekten for grunnleggende menneskerettigheter i regjeringskorridorene. Vi vil ha en demokratisk reform som gjør det langt vanskeligere å innføre personvernfiendtlige lover som DLD og åndsverkslovsrevisjonen, sier han.

Filter og sensur er ut

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.Foto: Jørgen Nordby

Også Internett-sensur er ut i Rødt, og til tross for at partiet er prinsipielt mot porno, vil de ikke ha noe av et pornofilter etter britisk modell.

– En slik sensur av deler av Internett er problematisk fordi det kan misbrukes, resultatene er tvilsomme, og det kan bane vei for mer sensur av Internett. Pornofiltre for dem som ønsker det bør tilbys av private aktører og være frivillig, forklarer Martinussen.

Miljøpartiet De Grønne er igjen enige, og deres talsmann peker på at de som vet hvordan Internett fungerer, vet at sensur har en rekke problematiske sider ved seg. Blant annet er det enkelt å omgå, det vil som regel bli ufullstendig, og dessuten fører til at uskyldige sider tas ned i dragsuget – samt at systemer som opprettes kan bli utnyttet og misbrukt til andre formål.

– Vi sier konsekvent nei til alle former for sensur av nettsider som hostes innenfor landets grenser. Foregår det noe ulovlig her skal vi bruke politimetoder for å stoppe det, ikke skyve det under teppet ved å sensurere det og late som at alt er greit, sier Roum.

Han påpeker at MDG gjør et unntak for å kunne blokkere barneporno, men mener at det også her først og fremst er viktig å ta i bruk politimetoder for å stoppe overgrep og misbruk mot barn.

– «Ute av syne, ute av sinn» er ikke akseptabel politikk på dette området, legger han til.

Vil sikre frihet fra «post-inspeksjon»

Piratpartiet vil heller ikke ha blokkering av nettsider i form av et slikt filter, og partileder Jakobsen peker på at Piratpartiets kjerneprogram poengterer at de ønsker å lovfeste nettnøytraliteten.

Med dette mener de at nett-tilbyderne ikke skal vurdere innholdet i datapakker på samme måte som at posten idag ikke skal vurdere innholdet i post-pakker.

De samme prinsippene gjør seg gjeldende når vi spør hva Piratpartiet mener om den nye åndsverkloven, hvor nettsteder kan blokkeres dersom de legger til rette for brudd på opphavsretten – og hvor private kan overvåke mistenkte fildelere.

– Piratpartiet er opprettet i stor grad som en konsekvens av stadig strengere håndheving av opphavsretten, og vi skal fjerne denne loven. Loven legger opp til privatisering av etterforskning, utstrakt sensur og privatisert overvåkning, slår Jakobsen fast.

– Politiet skal stå for overvåkning

Nestleder Martinussen i Rødt sier at hennes parti også er mot disse tiltakene. Hun gjentar deres kritiske holdning til sensur, og legger til at mistanke om lovbrudd er noe Rødt mener skal etterforskes av politiet.

– Åpningen for blokkering av nettsteder truer ytringsfriheten, og innebærer fare for utglidning. Det er viktig å sikre opphavsretten, og Rødt vil innføre nye finansieringsformer for kunstnere som taper på ulovlig fildeling, forteller Martinussen.

Miljøpartiet De Grønne er enige, og deres talsmann Roum gjentar at de er kategorisk imot internettsensur, med unntak av når det gjelder barneporno, og mener at overvåking må begrenses. MDG mener det bør være en selvfølge er at det er overvåkingstjenestene eller politiet som tar seg av overvåkingen.

– Den nye åndsverklovens åpning for å gi denne makten til privat selskaper er helt feil retning å gå. Vi vil rulle tilbake denne loven og sikre kunstneres inntekter på andre måter, blant annet ved å styrke kulturstøtten, gjøre det enklere å starte karriéren uten å binde seg til et plateselskap. Vi vil også redusere åndsverkslovens vernetid for å styrke vår kulturelle allmenning, sier han.

– Demokratiets helter

Børge Roum er leder for Digitalt utvalg i Miljøpartiet De Grønne.Foto: Andrea Miranda Sand Bruer

Når vi spør om MDG vil gjøre noe for å sikre at heller ikke altså utenlandsk etteretning overvåker det norske folk, blir Roum ivrig.

– Som vi har vært inne på tidligere: Av mange grunner er masseovervåking svært skadelig for demokratiet. I tillegg er demokratiet avhengig av en opplyst befolkning for at de kan ta en kunnskapsbasert beslutning ved valgurnene. Hvis staten ikke vil holde befolkningen opplyst avhenger vi av varslere, sier han.

– Det er derfor ingen tvil om at varslere, som Bradley Manning og Edward Snowden, er demokratiets helter. Dette er mennesker som ofrer alt for å avsløre menneskerettighetsbrudd og styrke demokratiet. Det er patriotisme i ordets rette betydning, fortsetter Roum, og legger til:

– Men nå oppfører vi oss som vanlige politikere og drar svaret lengre og lengre vekk fra spørsmålet. For å svare skikkelig: Ja, det vil vi.

På side 2 kan du lese svaret på dette spørsmålet, og alle de andre, i sin helhet »

Vil reagere på fremmed overvåkning

Fra Rødt sin side forteller nestleder Martinussen at de vil reagere på overvåkning fra andre land. Hun mener også at servere med sensitive personopplysninger må ligge i Norge, og at myndighetene er nødt til å bli flinkere til å informere folk om hvilke land populære nettjenester er basert i. Rødt ville dessuten gi asyl til Edward Snowden.

– Rødt vil gi klar beskjed til andre land om at de ikke kan overvåke norske borgere og vil bruke våre diplomatiske kanaler til å reagere på land som eventuelt ikke føyer seg etter dette, forteller Martinussen.

Også i dette spørsmålet er de tre partiene omtrent fullstendig samstemte. Piratpartileder Jakobsen forteller at mange av medlemmene i deres sentralstyre var aktive i å få norske myndigheter til å reagere på innføringen av FRA-loven i Sverige. Denne gjør at all nettrafikk som krysser grensen er tilgjengelige for svensk etterretning.

Jakobsen har, som Miljøpartiet De Grønne, fortalt om en rekke konkrete tiltak på dette punktet, som du kan lese i sin helhet på side 2 av denne saken. Det stanser imidlertid ikke bare ved overvåkning av norske borgere:

– Vi ønsker også å beskytte statsborgere av andre land mot norsk overvåkning, og vil garantere at vi ikke bedriver overvåkning av fremmede borgere på måter som strider med grunnleggende menneskerettigheter, sier Jakobsen.

TV-lisens på datamaskinen

Mens vi er inne på lovendringer i Sverige er det også relevant at «söta bror» nylig har innført «TV-lisens» på datamaskiner. Vi lurte nemlig på om dette kunne være aktuelt for partiene å arbeide for å innføre i Norge dersom de kommer inn på Stortinget etter valget.

For Rødt sitt vedkommende forteller Martinussen at hennes parti mener det er viktig med god finansiering til NRK, men at de ikke har tatt stilling til dette ennå. Miljøpartiet De Grønnes Roum avkrefter på sin side kontant at dette er noe de vil jobbe for – og heller ikke Jakobsen i Piratpartiet har mye til overs for idéen.

– Piratpartiet ønsker fortsatt NRK, men er kritiske både til dagens løsning og til en utøkning som inkluderer digitale enheter. En TV-lisens på datamaskiner vil kreve en uønsket registrering av digitalt kapable enheter. Mulige løsninger for fortsatt finansiering er å dekke driften over skatteseddelen eller på husstander, sier han.

Mer og bredere digital kultur

Kultur rommer imidlertid mye mer enn bare TV-en. Når vi ber om partienes syn på overgangen fra papirbaserte til elektroniske bøker og aviser beveger vi oss også inn i næringspolitikkens land, og da kommer forskjellene på partiene bedre frem enn tidligere.

For mens Rødt ønsker et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur, vil de også sikre at det legges opp offentlige støtteordninger for digital kultur. Disse må ifølge Martinussen lages slik at de sikrer bredden i utvalget, og at ikke skattepengene blir brukt på å gi urimelige fordeler til internasjonale, kommersielle mediebedrifter.

Miljøpartiet De Grønne støtter også en økt digitalisering, men Roum påpeker også at de vil ha fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser.

– Når det gjelder lærebøker ønsker vi å utvikle en policy for fritt lisensierte skolebøker for alle utdanningsnivåer, såkalte Open Educational Resources, i samarbeid med det eksisterende NDLA, altså Nasjonal Digital Læringsarena, sier han.

Piratpartiet er, som MDG, også positive til NDLA. Jakobsen sier de ønsker å øke støtten til dette initiativet, og reiser i sitt svar en rekke spørsmål rundt temaet digital kultur. Han mener temaet er mye større enn summen av flere enkeltsaker, og sier hans parti er godt rustet til å møte både de eksisterende spørsmålene og de som måtte dukke opp senere.

– Vi ønsker en reform med formål å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig tilgang på kunnskap og kultur. Forutsetningene er endret dramatisk etter digitaliseringen og Internett, og det er viktig at vi ikke bare ser oss blind på temaer som pressestøtte, kopisperrer, utlånsregler og digitale lærebøker, sier Piratpartiets leder.

Fri tilgang til offentlig innhold

Øystein Jakobsen, leder i Piratpartiet.Foto: Piratpartiet (CC BY-SA 3.0 NO)

Mye av kulturen som produseres i Norge er imidlertid allerede offentlige finansiert, og Piratparti-grunnleggeren Håkon Wium Lie har tidligere påpekt at det på den teknologiske siden ikke er noe i veien for å gjøre dette offentlig tilgjengelig. Det er både hans partifelle Jakobsen, og Miljøpartiet De Grønnes Roum, skjønt enige i.

– Kultur som er hundre prosent finansiert av det offentlige må også gjøres fritt tilgjengelig for folket med en fri lisens. Men her vil vi gi det en periode med normal opphavsrettslig beskyttelse på fem år for at den som står bak lettere skal kunne tjene penger på verket på tradisjonelt vis, forteller Roum.

Det samme gjelder for øvrig offentlig informasjon, så som forskning, programvare og andre data som produseres ved hjelp av skattepenger. Rødt svarer mer avkortet, men Martinussen er tilsynelatende helt enig med de andre to partienes representanter i grunntanken.

– Rødt ønsker at offentlige data skal gjøres gratis tilgjengelig for alle, i åpne og frie formater, så lenge det ikke bryter med personvernet eller andre viktige hensyn, sier hun.

Vil stole på lærerne

Hva folk flest eventuelt skal gjøre med slike data er imidlertid litt avhengig av hvor godt de mestrer å bruke en datamaskin. Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer.

Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, så vi spurte også hvordan partiene stilte seg til IT-utdanning. Miljøpartiet De Grønne, som ønsker å bytte ut oljenæringen i Norge innen 20 år, ser et spesielt stort behov på dette feltet.

– For å få til dette trengs et enormt kunnskaps- og kompetanseløft. Første skritt på dette er å få programmering inn i grunnskolen, forteller MDGs talsperson Roum, og får støtte til sitt syn fra Rødt-nestleder Martinussen.

– Vi vil styrke IT-utdanningen i grunnskolen. Det bør tilbys valgfag i programmering så langt det er dyktige lærere tilgjenglig. Vi vil bevare høyskolene og gi økte grunnbevilgninger til institusjonene innenfor høyere utdanning, sier Martinussen.

Piratpartiets leder, Øystein Jakobsen, forteller at de vil avvente en vurdering fra pedagogfaglig hold før de bestemmer seg for om det er formålstjenlig å starte allerede på grunnskolenivå. Hans parti har imidlertid observert at dette har blitt gjort i Estland, og at barn lærer å bruke smarttelefoner og nettbrett allerede før de kan snakke.

Delte meninger om næringsliv

Når folk er ferdige med skolen er det også viktig at de har en jobb å gå til, og med en mer IT-kyndig befolkning vil kanskje også flere IT-relaterte arbeidsplasser være på sin plass. Vi spurte derfor partiene om de vil legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og samtlige svarte positivt – men måten de vil gjøre det på varierer.

Mens Rødt vil legge til rette for oppstartsbedrifter ved å bygge ut god IT-infrastruktur i hele landet, og fortsatt satsning på Innovasjon Norge, ønsker Miljøpartiet De Grønne å reformere den samme organisasjonen.

– Vi vil også etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, og støtte uavhengige innovasjonssentre, etter mønster av for eksempel FabLab. Dette er viktige miljøer, fordi potensielle gründere får muligheten til å utvikle sine ideer til prototyp og forretningskonsept sammen med andre som er like engasjerte som dem selv, sier Roum.

– I tillegg vil vi selvsagt styrke støtten til produksjon av spill. Det er ingen grunn til at vi skal ligge så langt bak Danmark på dette området. Funcom trenger noen å spille multiplayer med, påpeker MDG-talsmannen

Piratpartiets leder vil imidlertid ta fagfolket til hjelp, og sier det er liten forskjell på en oppstartsbedrift innen IT og en oppstartsbedrift innen tømring fra et politisk ståsted. Han mener det er verdiskapningen som må ligge til grunn, og vil vurdere de tiltakene som det foreligger samfunnsøkonomisk dokumentasjon på at fungerer.

– Merk dog at tiltakene må være sosialt rettferdige, og det skal henge høyt å gi skatteletter til enkelte bransjer og ikke til andre. Det er kanskje noen som antar at Piratpartiet vil være mer vennlig innstilt ovenfor IT-bransjen, men vi lar oss lede av ekte demokrati for å finne målene, og fakta for å finne midlene, slår han fast.

Begeistret for 3D-skrivere

På spørsmålet om hvordan partiene forholder seg til 3D-skrivere, som har blitt omtalt som den «neste industrielle revolusjonen», er imidlertid partiene skjønt enige igjen. Rødt arbeide for videreutvikling av teknologien i Norge, og MDG sier vi ennå ikke sett starten av potensialet til såkalt «atomically precise manufacturing»

– Vi har programfestet at ved en offentlig satsing på 3D-printing så må det brukes åpne standarder. For frihet er vel så viktig på dette området som innen programvare, legger Roum i Miljøpartiet De Grønne til.

Piratpartiets leder har selv anskaffet en 3D-printer via Crowdfunding, og sier han håper å få den demonstrert på deres valgbod i Spikersuppa i Oslo. Han mener teknologien har en fantastisk mulighet til å revolusjonere industrien, og at den fortjener all støtte den kan få.

Helsevesenet

Når det gjelder helsesektoren, hvor det fremdeles er sykehus som utveksler informasjon på disketter, var spørsmålet til partiene hva de anser som de viktigste sakene i skjæringspunktet mellom IT og helse. Vi fikk fyldige svar på hvordan de vil modernisere:

– Rødt ønsker én pasientjournal for hele helsesektoren. Det vil gjøre det enklere å gi riktig og god behandling, men det er veldig viktig å begrense tilgangen til journalen og ivareta pasientenes personvern, forteller Martinussen i Rødt.

– Alle bør få direkte tilgang til sine helseopplysninger på Internett, og det bør utvikles gode løsninger for bruk av sensorer, som GPS, for bedre omsorg av eldre og demente, mener hun.

Også Miljøpartiet De Grønne vil ta ny teknologi i bruk, og stiller seg kritiske til dagens praksis.

– Det er åpenbart tullete å fremdeles bruke telefaks og disketter. Farene for at sensitiv informasjon skal komme på avveie på Internett må løses på andre måter, slik som å bruke AES-256-kryptering på alle dataene og kun bruke fri programvare så langt det lar seg gjøre, sier Miljøpartiet De Grønne-talsmann Roum til Hardware.no.

– MDG har programfestet at vi vil samle alle offentlige aktører som utvikler programvare for samme mål og funksjon rundt utviklingen av fri programvare i fellesskap, og fremme tilsvarende samarbeid internasjonalt, forteller Roum.

Piratpartiet er igjen mest opptatt av målsetningene enn midlene, og deres leder mener at hvordan IT skal tas i bruk skal være et helsefaglig spørsmål – og at IT i helsesektoren ikke skal være et mål i seg selv.

– Vi kan dog bemerke at IT har et betydelig potensiale innen helsesektoren for eksempel innen effektivisering og mer målrettet bruk av ressurser, bedre kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell, forenklet hverdag for brukerne, økt datasikkerhet og bedre helse, sier han.

Ikke egen minister

Som vi har sett gjennom alle disse spørsmålene har informasjonsteknologi generelt, og kanskje Internett spesielt, blir stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Både helse, kultur, arbeidsliv og utdanning berøres av IT på ett eller annet vis.

Vi spurte derfor helt til slutt om partiene vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som sitter på den riktige kompetansen som trengs for å styre IT-lovgivning i riktig retning.

Hverken Rødt eller Miljøpartiet De Grønne hadde imidlertid tatt stilling til dette, men Piratpartiets leder ble glad for at vi spurte:

– Dette spørsmålet har tre aspekter: Betydningen av faglig kompetanse i lederverv, hvordan organisere departementene og hvordan besette ministerposten, sier Jakobsen.

– Den teknologiske utviklingen har endret samfunnet drastisk på bare én generasjon. Alt fra Internett og digitalisering til bioteknologi og droner utfordrer helt grunnleggende verdier som politikere må ta stilling til, fortsetter han, og forklarer at Piratpartiet mener de faglige kravene til politiske ledere må være høyere enn bare hvor gode de er til å albue seg frem i et politisk hierarki.

– Vi ønsker å organisere departementene basert på politikkfaglige behov, og ikke bare etter hvem som sitter i partiet som kan ta postene. Vi kommer ikke til å inkludere kirke og administrasjon i et IT-departement, bare for å få ministerkabalen til å gå opp, sier han.

På neste side kan du lese alle spørsmålene og svarene i sin helhet »

Les også