Denne kraftkaren skal vi teste nye grafikkort på
Vi gjør også store forbedringer i måten vi tester spillytelse.
Tiden går jammen fort. Det er allerede to år siden vi oppgraderte testriggen vår for grafikkort, en rigg vi har hatt mye moro med.
Både Nvidias Pascal-baserte GTX 10-serie og AMDs RX- og Vega-serie fikk kjørt seg på denne, noe som resulterte i både brede glis og tidvis også noen skuffelser.
Nå er tiden inne for å ta farvel med den gamle testbenken. Utviklingen i dataverdenen har nemlig gått lynende raskt den siste tiden, og det som var en kapabel doning i 2016 er ikke særlig imponerende i dag.
Men den enes død er den andres brød. Opp av asken fra den gamle testbenken stiger en ny og mektigere testbenk, satt sammen av blodfersk maskinvare og ny programvare for å sette både dagens – og ikke minst fremtidens – grafikkort skikkelig på prøve.
Noe av det første som står på agendaen for den nye testbenken blir etter all sannsynlighet Nvidias GTX 11-serie, som er ventet i sommer eller i løpet av høsten. AMD venter vi ingen store lanseringer fra i år, men er vi riktig heldige kan vi jo rekke å hilse på Polaris-arvtakeren deres, Navi og RX 600-serien.
Det er med en viss stolthet vi kan presentere både den nye testriggen og de nye testrutinene våre. Her sørger vi blant annet for at maskinvaren oppgraderes og utnyttes bedre enn på forrige testbenk, vi har økt antall testspill og vi har fullstendig endret måten vi registrerer bildeflyten på i spill. Mer nedenfor!
Ny testbenk
Den nye testbenken består av en rekke ulike komponenter fra øverste hylle:
- Prosessor: Core i7-8700K (lenke til vår kommersielle partner, Prisjakt)
Mens vi baserte den forrige testbenken vår på den firekjernede Core i7-6700K, på standardfrekvenser, har vi nå tatt steget opp til en viss sekskjerner vi likte svært svært godt da vi testet den i fjor høst.
For hjernen i vår nye testbenk er selvfølgelig en Intel Core i7-8700K. Takket være høye klokkefrekvenser gjør denne det nemlig bedre enn AMDs rival, Ryzen 7 2700X, i spill. Mens vi er sikre på at prosessoren ville gjort en god jobb ved standardfrekvensene, har vi likevel gitt hver av kjernene dens en ekstra «dytt» opp til 4,8 GHz.
Dette gjør vi for å få så nøyaktige målinger av grafikkortets ytelse ved Full HD-oppløsning som mulig, da vi vet at prosessoren av og til kan være en flaskehals her.
- Hovedkort: MSI Z370 Gaming Pro Carbon (lenke til vår kommersielle partner, Prisjakt)
Med seg på laget har sekskjerneren vår et MSI Gaming Pro Carbon-hovedkort. Dette er basert på Z370-brikkesettet som lar oss overklokke prosessoren og øke minnehastigheten ved hjelp av XMP 2.0-støtten. Det lar oss også teste grafikkort i både SLI- og Crossfire-oppsett, har støtte for raske PCIe M.2-enheter og en ryddig UEFI. PCIe-sporene er dessuten forsterket med aluminium. Vi bytter grafikkort flere hundre ganger i løpet av levetiden til en testbenk og et ødelagt spor frister det ikke å se igjen – ref. tidligere slitasjeskader.
- Prosessorkjøler: Cooler Master Hyper 212 Evo (lenke til vår kommersielle partner, Prisjakt)
Prosessoren avkjøles av Cooler Masters Hyper 212 Evo. Dette er en rimelig og liten luftkjøler som er enkel å installere og ikke støyer. Sistnevnte er særlig viktig når vi skal måle støynivået til stadig mer stillegående grafikkort.
- Minne: G.Skill Trident Z 3600 MHz (lenke til vår kommersielle partner, Prisjakt)
Forrige gang vi skrudde sammen ny testbenk fikk vi kritikk for å kjøre Corsair Vengeance-brikkene våre på 2400 MHz. Dette var riktig nok en økning fra Skylake-plattformens standardfrekvens på 2133 MHz, men likefullt mindre enn det 2800 MHz-ene brikkene egentlig taklet.
Denne gangen har vi handlet inn et par 8GB G.Skill Trident Z-brikker, som etter å ha aktivert XMP 2.0-profilen opererer på 3600 MHz (ved CL16 og 1,35 V) uten å mukke. Litt «overkill» kanskje, men «better safe than sorry» ikke sant? Som en bonus ble det riktig så hyggelig på testbunkersen vår med litt RGB-belysning!
Vi kommer for øvrig tilbake med en test av spillytelse ved ulik minnehastighet senere.
- Lagring: Western Digital WD Green
Spillene og programmene vi bruker tar flere hundre gigabyte. Vi er likevel ikke interesserte i å stirre inn i lange, kjipe lasteskjermer når vi tester grafikkort, og en omstart av Windows skal helst gjøres på under ti sekunder. Derfor har vi gitt Western Digitals «WD Green» M.2-SSD på 128GB i oppgave å holde vår Windows-partisjon på tå hev.
Med seg på laget får den en 1 TB stor Samsung-SSD som holder alle spillene våre samlet.
- Strømforsyning: Corsair HX 1000i (lenke til vår kommersielle partner, Prisjakt)
Til å drive testbenkene våre har vi lenge satt vår lit til den lojale men aldrende 1200-watteren fra Corsair, AX 1200W. Denne avgikk dessverre med en svært illeluktende død nylig. Vi har heldigvis lykkes i å spore opp en verdig arvtaker på 1000 watt kalt HX 1000i fra samme produsent. Denne er platinum-sertifisert og vil gjøre jobben også når vi tester doble grafikkortoppsett.
Nye syntetiske tester
- Fire Strike Extreme (DX11)
- Time Spy Extreme (DX12)
Syntetiske tester, altså programmer som er laget for å belaste grafikkortet og spytte ut tallverdier som sier hvor godt det yter, er en viktig del av en komplett testrutine. Det sier ikke noe om hvor godt grafikkortet yter i et spesifikt spill, men gir en indikasjon på hvordan det duger mot andre kort uavhengig av spillmotor eller utviklers optimalisering mot den ene eller andre grafikkortprodusenten.
I denne kategorien er 3DMark som en klassiker å regne, og nå tar vi steget fra den forholdsvis lettdrevne Fire Strike-målingen over til Fire Strike Extreme, som renderer scenene i 1440p-oppløsning fremfor i Full HD-oppløsning. Dette er en forholdsvis tung test, men stiller ikke så høye krav til grafikkortet at ikke tidligere tiders budsjettkort, som GTX 950 og oppover, også karrer seg gjennom.
Fire Strike Extreme er optimalisert for DirectX 11, og for å teste hvor kapable de nyeste og kraftigste kortene er i DirectX 12 setter vi vår lit til DX12-baserte Time Spy Extreme. Her renderes scenene i 4K-oppløsning, så denne målingen forbeholdes nye grafikkort fra øvre mellomklasse og oppover.
Spillparken
- Far Cry 5 (DX12)
- Deus Ex: Mankind Divided (DX12)
- Battlefield One (DX12)
- Wolfenstein II – The New Colossus (Vulcan)
- The Witcher 3: Wild Hunt (DX11)
- Ghost Recon: Wildlands (DX11)
Aller viktigst er selvsagt ytelsen i spill. I forbindelse med overgangen til ny testbenk har vi kastet Dragon Age: Inquisition, Grand Theft Auto V og Rise of the Tomb Raider på dynga. Førstnevnte dro på årene og var ganske lettdrevet, GTA leverte misvisende Min-FPS-resultater for AMD-kort og sammen med Tomb Raider-målingen passet det ikke til vår nye testmetodikk, som vi straks kommer til.
Vi har beholdt The Witcher 3, Deus Ex: Mankind Divided og Battlefield One da disse spillene er grafisk krevende og godt optimalisert for både AMD- og Nvidia-kort. Vi har imidlertid gått over til å måle Battlefield One i DX 12-modus fremfor DX 11-modus som tidligere.
Vi finner også plass til tre nye titler, som er Far Cry 5, Ghost Recon Wildlands og Wolfenstein II: The New Colossus.
Særlig artig synes vi det er med Wolfenstein II, som er basert på Vulcan-API-et, og Far Cry 5, som er relativt ferskt (men likevel har fått optimaliseringsdrivere fra AMD og Nvidia, samt flere patcher siden lansering!).
Om spillet har en innebygget benchmarksekvens er denne benyttet som grunnlag for testingen. Ellers er det manuell trasking i spillverdenen som har vært løsningen, som i Battlefield One, Wolfenstein II og The Witcher 3.
Det er viktig å presisere at vi har skrudd av grafikkvalg som gir AMD- eller Nvidia-kort fordeler, slik som Nvidias «TXAA»-kantutjevning, «HBAO+»-lyssetting og «Hair Works», eller «PureHair»-effekten til AMD. Slike innstillinger er alltid deaktiverte i våre spill når vi tester. Om det er tilleggsinnstillinger ment for å øke ytelsen til ett kort, og som ikke finnes for konkurrenten, har disse fått være på. Et slikt eksempel er «GPU Culling» i Wolfenstein II som skal gi enkelte nye Radeon-kort høyere ytelse.
På vår forrige testbenk var grafikkinnstillingene i spillene nesten makset ut og vi droppet kantutjevning i 4K-oppløsning. Dette syntes vi fungerte greit, men denne gangen har vi bestemt oss for å teste alle oppløsninger med nøyaktig samme innstillinger aktivert. Dette gjør det lettere å sammenligne ytelse på tvers av oppløsning, og det gir kraftige kort en ekstra mulighet til å vise seg frem da spillene blir mer vriene å drive.
Samtlige spill er også helt makset ut i grafikkinnstillingene, med unntak for nevnte produktspesifikke effekter som kan gi AMD- eller Nvidia-kort svakere ytelse, og enkelte eksempler på at vi har valgt en kantutjevningsteknologi som ikke favoriserer noen av partene.
Fra minimum FPS til «1% time»
Vi har alltid benyttet FRAPS eller et spills eget «benchmark»-verktøy for å hente ut verdier som gjennomsnitt-FPS og minimum-FPS. Dette har stort sett fungert greit, men i enkelte spill har dette bydd på problemer. Et eksempel er GTA V med AMD-kort, hvor spillets innebygde måling har lagget kraftig i noen få millisekunder i starten av de mange testsekvensene. Dette har ikke vært merkbart for spilleren, men kunne gi enkelte AMD-kort så lave min-FPS-verdier at vi ikke har kunnet ta hensyn til dem i vurderingen vår. Verdiene i grafene har også sett veldig svake ut.
Men enda viktigere: Mens dette bare er ett enkelt eksempel på min-FPS-problemer sier ikke alltid Min-FPS-verdien vi heter ut fra FRAPS eller spillets innebygde benchmarkverktøy så mye om når du som spiller faktisk vil oppleve merkbar reduksjon i bildeflyten.
Av og til, eller ganske ofte, ligger nemlig min-FPS-verdien helt i ytterkanten av målingen din, som noe som har skjedd én enkelt gang i løpet av en lang spilløkt, kanskje langt fra nest laveste verdi igjen og i alle fall milevis fra snittverdien.
Så, i stedet for å rapportere den aller laveste FPS-verdien går vi nå over til å logge såkalt «frame time data» fra øktene våre med et program som heter OCAT. Ikke bare kan OCAT hente inn bildedata fra DX12- og Vulcan-baserte titler, men det kan også hjelpe oss med å finne «1% Time»-verdien, som altså betyr gjennomsnittet av de én prosent laveste verdiene under en økt.
Sagt på en annen måte viser «1% Time»-verdien oss prosenten av alle bilder som tok lenger enn de andre 99 prosentene å vise. Dette gir en bedre indikasjon på når flyten av bilder endres slik at du opplever tydelig hakking, forsinkelser og lignende, og erstatter dermed den tradisjonelle «min-FPS»-verdien i målingene våre.
Tester i tre oppløsninger
Skjermer med høyere oppløsning enn 1080p, som 1440p- eller 4K, er virkelig på vei inn i manges spill-PC-oppsett. Full HD er likevel den mest brukte oppløsningen for spill, og det betyr at alle tre oppløsninger blir med oss videre i de nye testrutinene våre. 1440p blir imidlertid den eneste oppløsningen vi lover å teste samtlige grafikkort i, da vi ikke ser noe poeng i å teste de aller, aller kraftigste grafikkortene i Full HD-oppløsning, eller de svakeste grafikkortene i 4K-oppløsning. Som en pekefingerregel må et grafikkort yte omtrent 30 FPS i 1440p-oppløsning for å bli testet i 4K-oppløsning.
Vi tester minst to ganger i hver oppløsning for hvert spill, og flere om vi får signifikante avvik i FPS-verdien mellom de to. Det er snittet av de (minst) to identiske kjøringene som registreres i grafene våre og vi «varmer» alltid opp kortene skikkelig før vi stoler på ytelsen deres. Det er jo en kjensgjerning at ytelsen ofte synker litt etter at grafikkort har blitt varme – og da særlig hos referansekort.
Temperaturmåling
Som alltid vil vi også teste temperatur både under heftig last og på tomgang, slik at du finner ut om du bør belage deg på mye lufting til sommeren og spilling i T-skjorten i vinter eller ei. Til dette bruker vi programmet GPU-Z. Dette åpner vi før vi starter ytelsesmålingene våre slik at vi kan leser av sesjonens maksimale temperatur når vi etter litt over en time har tatt kortet gjennom hele testrutinen vår. For å finne tomgangstemperaturen lar vi grafikkortet hvile i 15 minutter, før vi noterer oss verdien. Hos mange tredjeparts grafikkort faller nemlig temperaturen til et bunnivå omtrent fem til ti minutter etter at det har vært i bruk, før den igjen stiger litt og stabiliseres.
Energi- og effektivitetsmåling
Dagens strømpriser bidrar vel til at nordmenn flest ikke er altfor opptatt av om grafikkortet deres stikker av med 150 watt eller 300 watt. Vi vil likevel ha svar på hvilke grafikkort som er mest strømkrevende, og holder fast på energimålingene som avslører hvilke kort som får kronene til å trille ekstra raskt gjennom støpslet. Det er under den siste ytelsestesten vår, Deus Ex: Mankind Divided, at vi leser av energiforbruket (i watt) til hele testriggen vår ved 1440p-oppløsning. Vi registrerer den høyeste verdien vi ser på måleren – som sitter mellom stikkontakten og strømforsyningen.
I tillegg til hvor mange watt et grafikkort trekker, introduserer vi en ny effektivitetsmåling. Her sammenligner vi bildeflyten et kort gir i forhold til hvor mye energi det krever.
Støymåling
Støymålingen viser hvor stor forskjell det er mellom kort med ulike kjøleløsninger og grafikkbrikker med forskjellig ytelse. Forskjellene kan være store både mellom referansekort og tredjepartskort, samt mellom referansekort fra Nvidia og referansekort fra AMD.
Som tidligere går vi nokså tett på når vi måler støy med vår håndholdte desibelmåler, nærmere bestemt 25 centimeter fra kortet. Dette gir ikke et bilde av hvordan et kort støyer hjemme hos deg, som sannsynligvis sitter både lenger fra grafikkortet ditt og har det gjemt inne i et kabinett heller enn på en åpen testbenk, men det gjør det lettere å sammenligne forskjellige kjøleløsninger mot hverandre. Dette er helt nødvendig i en tid hvor enkelte av kortene er så stille under last at de ikke høres over andre komponenter eller et typisk ventilasjonssystem, fra mer normal avstand.
Drivere
For grafikkort fra Nvidia har vi benyttet «GeForce Game Ready Driver 391.35», mens Radeon Software Adrenalin Edition 18.3.4 fikk kommandoen over AMD-kortene når vi de siste ukene har retestet 20 av dagens og tidigere generasjoners grafikkort på den nye testbenken.
Etter hvert som nye grafikkort lanseres vil disse alltid testes med den nyeste tilgjengelige driveren.
Resultatene kan, på grunn av stadig optimaliseringer av drivere, i enkelte tilfeller ikke være direkte sammenlignbare med kortene som er testet med tidligere driverutgaver. Fryktelig store utslag vil nok likevel ikke drivere gjøre i våre tester, ettersom vi alltid lar spill «modnes» før vi plukker dem opp til testrutinene våre. Det er for å redusere sjansen for at driver eller spillpatcher endrer ytelsen, og dermed posisjonen til et grafikkort, at vi er forsiktige med å kaste oss over spill straks de er lanserte – enn så fristende det er å bruke ukesferske spill i ytelsestestene våre.
Det er kanskje ikke nødvendig å nevne, men det er selvsagt en oppdatert og helt «bloatware»-fri utgave av Windows 10 som ligger i bunn når vi tester.
Planene videre
De siste årene har vi stor-oppdatert testbenken vår omtrent hvert annet år. Når neste gang blir skal vi være forsiktige med å spå, men før dette blir aktuelt ser vi uansett frem til mange interessante ytelsestester av grafikkort fra Nvidias kommende GTX 11-serie.
Vi har som nevnt ettertestet en rekke grafikkort fra både tidligere og nåværende generasjon på den nye testbenken vår. Resultatene dette ga kommer senere.
