Til hovedinnhold
ArtikkelJakten på den beste spilloppgraderingen – del 6

Ekstra mye minne gjør spillene ekstra saftige

Vel verdt pengene – hvis skjermkortet ditt holder mål.

Introduksjon

Jakten på den beste spilloppgraderingen går mot slutten, og vi skriver i dag sjette del i serien. Vi har fått sett på resultatene fra en rekke forbedringer av en helt vanlig, litt sliten PC, og i dag skal vi på ny få sjekket en av de enkleste oppgraderingene som finnes.

Vi har tidligere testet om en minneoppgradering har noe som helst å si på en gammel spillmaskin med et gammelt skjermkort. Resultatet var slående: Det var helt bortkastet. Likevel stusser vi litt på det resultatet, for mer og raskere minne må da ha noe å si, selv om det altså ga liten effekt på et gammelt oppsett. I dag skal vi derfor gjøre en lignende test, men nå med et par relativt moderne skjermkort istedet for klenodiet vi prøvde sist.

Jakten så langt

Vi tipper minnebyttet vil fungere langt bedre med et par grovkalibrede skjermkort i spillmaskinen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Vi startet nemlig jakten vår med å skifte ut prosessor og oppgradere skjermkort, før det ble det klart at vi ville få enda mer ytelse ved å bruke en nyere plattform for vår gamle maskin. Sist gang gikk vi hakket videre, og så an hva slags ytelse denne plattformen leverte med et par mer moderne skjermkort.

Vi sitter riktig nok på et halvgammelt Asus P8P67 Deluxe-hovedkort i bunn, med en utgående Intel Core i5 2500K oppå dette, og både vårt Asus GeForce GTX 650Ti Boost og det kraftigere GeForce GTX 680 er skjermkort som tilhører forrige generasjon.

Like fullt holder det koken, og vi klarte å oppnå fint spillbare resultater i både Battlefield 3 og Hitman: Absolution med dette oppsettet. Alt i alt tror vi dagens testoppsett kanskje er det vi har testet som likner mest på hva de fleste engasjerte spillere faktisk benytter.

Bla om til neste side for å se nærmere på dagens oppgraderinger »

I denne runden burde minnemodulene fra både G.Skill og Patriot virkelig få anledning til å vise om de faktisk er verdt pengene.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Maskinvare

Utgangspunktet

I faktaboksen ser du spesifikasjonene på datamaskinen vi starter med. Operativsystemet er lagt inn på en liten SSD for å få fortgang i oppstarten, ellers ligger det meste på harddisken.

I dagens jakt-sak er altså oppsettet alt annet enn utdatert, og langt på vei det mest moderne oppsettet vi har brukt i denne artikkelserien til nå.

Nvidia GeForce GTX 680 tar så definitivt rotta på det utgamle GeForce 9600-kortet vårt.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Vi lurer imidlertid på hvor mye bedre resultater vi kunne fått ved bruk av noen større og mer moderne minnemoduler enn våre pensjonsklare 4 GB Corsair XMS3 1333 MHz-moduler med tilgangstidene 9-9-9-24.

Oppgraderingen

Minnemodulene vi forsøker oss på å oppgradere med er de samme som vi prøvde forrige gang.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Seriens fjerde del gikk ut på å skifte ut våre gamle minnemoduler, men dette ga oss fint lite i form av ekstra ytelse – selv om vi økte både mengden og hastigheten. Det som er nytt i dagens forsøk, er at vi har et par langt raskere skjermkort under panseret.

I tillegg til vårt overklokkede budsjett-kort fra Asus, skal vi nemlig også gjøre et forsøk med Nvidia GeForce GTX 680 i datamaskinen.

Minnemodulene vi skal oppgradere er også et kjent syn. Det minste alternativet er to G.Skill RipjawsX 1600 MHz minnemoduler på tilsammen 8 GB, med de imponerende lave tilgangstidene 7-8-7-24 og frekvensen 1600 MHz.

Vi prøver oss også med fire brikker på 4 GB hver, i form av Patriot Intel Extreme Masters 16 GB, som kjører på 1866 MHz med tilgangstidene 9-10-9-27. Denne gangen burde begge disse settene ha betydelig bedre forutsetninger for å gi oss bedre ytelse, siden flaskehalsen som var skjermkortet vårt nå har blitt åpnet opp.

Det er i alle fall det vi velger å anta.

Bla om til neste side, så ser vi om antagelsen stemmer »

Resultater

Minnemoduler er ikke spesielt utfordrende å skifte ut, og selve monteringen er ganske enkelt plankekjøring. Etter å ha samlet sammen testresultatene fra utgangspunktet vårt napper vi ut de gamle modulene og stikker inn noen nye, og så går vi i gang.

3DMark Vantage

Aller først ut er syntetisk testing i 3DMark Vantage. Dette testprogrammet kom ut i 2008, og er dermed ikke særlig utfordrende for våre ganske så moderne skjermkort, men gir en god pekepinn på ytelsen i hele datamaskinen.

Det er ikke all verdens forskjell å spore mellom de forskjellige minnemodulene i dette oppsettet, men en viss gradvis forbedring kan vi se:

Våre G.Skill RipjawsX minnemoduler klarer å heve poengsummen til prosessoren med et par hundre poeng når vi kjører med et GeForce GTX 650Ti Boost i maskinen, men sammen med GeForce GTX 680 står denne poengsummen på stedet hvil.

Når vi så plugger inn et sett Patriot Intel Extreme Masters 1866 MHz-minne kravler ytelsen vi får fra maskinen med det svakeste skjermkortet enda litt høyere, men det er sammen med Nvidias gamle flaggskip disse brikkene duger best.

Oppsummert klarer G.Skill-modulene på 8 GB å øke antallet 3DMark-poeng i det svakeste oppsettet vårt fra 20 782 til 20 984, mens Patriot-modulene på tilsammen 16 GB dytter poengsummen videre opp til 21 079.

I det sterkeste oppsettet, med et Nvidia GeForce GTX 680, går antallet poeng fra 26 829 med de opprinnelige minnemodulene til 26 806 med G.Skill-settet – en statistisk ubetydelig forskjell – og opp til 27 386 med de raskere Patriot-modulene.

3DMark 11

Vi går videre med atter en syntetisk test, denne gangen i 3DMark 11. Dette er en stabil og bred test, som gang på gang kan reprodusere målinger med svært lav variasjon – og som i motsetning til gode gamle 3DMark Vantage også setter skjermkortenes DirectX 11-ytelse på prøve.

Med en rekke forskjellige verktøy blir imidlertid prosessoren også grundig testet, og de samme målingene vil også dra fordel av bedre minne i maskinen. Denne gangen ser vi at de gamle Corsair-brikkene våre må vike med ganske mye bedre margin enn i forrige test:

Hvis vi aller først ser på resultatene med et GeForce GTX 650Ti Boost OC i maskinen, legger vi merke til at antallet 3DMark-poeng stiger fra 5581 til 5652 når vi plugger inn våre G.Skill-moduler med 8 GB minne. Når vi deretter forsøker oss med Patriot-settet på 16 GB, som kjører på 1866 MHz, går antallet opp med ubetydelige 15 poeng.

Fokuserer vi kun på fysikkytelse, trer det imidlertid mye større forskjeller frem. Her klarer de gamle Corsair-brikkene våre bare å oppnå 5563 poeng, mot 6082 poeng med den minste oppgraderingen, og hele 6330 med den største.

Det samme bildet gjentar seg på fysikkfronten med et GeForce GTX 680 i PC-en, men her stiger også antall 3DMark-poeng en god del – fra opprinnelige 8426, til 8510, og videre til 8707. For fysikktallene isolert sett går denne tallrekken fra 5796, til 5967, og videre opp til 6314.

I alt gir altså det største minnesettet vårt en forbedring i fysikk-poeng på 14 og 9 prosent sammenliknet med utgangspunktet, mens G.Skill-brikkene gir en forbedring på 9 og 3 prosent – med henholdsvis GeForce GTX 650Ti Boost og GeForce GTX 680 i PC-en.

Rome: Total War

Rome: Total War kom ut allerede i 2004, og er dermed på ingen måte et spesielt moderne spill. Det ble imidertid en braksuksess da det kom ut, og til høsten får det en oppfølger. Dels på grunn av dette, og dels fordi det var et ekstremt krevende spill i sine dager, bestemte vi oss for å varme opp med dette i vår spilltest.

Vi starter et slag, zoomer inn på soldatene, og begynner FPS-målingen i Fraps så snart de to hærstyrkene braker sammen. Hester, lanser, skjold og soldater flyr nærmest veggimellom på skjermen. Vi starter med laveste kvalitetsinnstilling, hvor antall soldater i hver enhet er redusert, og en rekke grafiske funksjoner er skrudd av.

Resultatene vi får denne gangen er omtrent nøyaktig de samme som vi fikk da vi gjorde en minneoppgradering med et GeForce 9600 i datamaskinen. Minste registrerte FPS er 31 på nesten samtlige oppsett, og variasjonen mellom de forskjellige konfigurasjonene våre er såpass lav at det nesten må avskrives som ubetydelige tilfeldigheter.

Når vi setter kvalitetsnivået til topps, skjer det heller ikke stort, selv om variasjonen i gjennomsnittlig antall bilder per sekund øker noe. Det er imidlertid atter en gang fint lite som taler for at en enkelt av disse oppgraderingene skal kunne forklare forskjellene.

Vi biter i det sure eplet og erkjenner at Rome: Total War neppe er særlig godt egnet til å teste ytelsen på en så moderne datamaskin som denne nå har blitt, og går videre til noe som er inntil flere hakk mer moderne.

Battlefield 3

Battlefield 3 er langt ferskere enn Rome: Total War, og er et spill vi tidligere har sett at tjener aller mest på et nytt skjermkort. Siden vi i dag har kvittet oss med vårt gamle GeForce 9600 får vi dessuten full uttelling for alle DirectX 11-funksjonene i spillet, som betyr at ved siden av å gli langt mer smidig, er effektene spillet byr på langt penere.

Vi fortsetter imidlertid å holde kantutjevningen avslått i dagens test, slik at resultatene vi får kan sammenliknes med de vi har sett tidligere i denne artikkelserien. Først starter vi med den lave oppløsningen 1280 x 1024 piksler, finner oss en fin, mørk bakgate i oppdraget «Operation Guillotine», og stormer frem mens vi skyter vilt rundt oss.

1280 x 1024 piksler med GeForce GTX 650Ti Boost OC.

Når FPS-målingene er i havn fra den laveste oppløsningen, med et GeForce GTX 650Ti Boost, ser vi faktisk en betydelig forskjell mellom de tre minnevariantene våre. Selv om alle tre oppsettene klarer å drive spillet så glatt som silke, er det med 8 GB G.Skill-brikker det glir aller best.

På laveste kvalitetsinnstillinger er faktisk forskjellen på imponerende 24 FPS, som utgjør hele 17 prosent bedre ytelse. Forskjellen synker jo høyere kvalitet vi kjører grafikken på, og våre 16 GB Patriot-minne ligger ikke langt etter, men det kan late til at Battlefield 3 setter pris på de raskere tilgangstidene G.Skill-modulene skilter med.

1280 x 1024 piksler med GeForce GTX 680.

Når vi plugger et GeForce GTX 680 inn i PC-en på samme oppløsning, får vi imidlertid et annet bilde. Her er det Patriot-modulene som klarer seg best, og på laveste kvalitetsinnstillinger er forskjellen på drøyt 21 FPS, eller nesten 14 prosent.

1920 x 1200 piksler med GeForce GTX 650Ti Boost OC.

Det er imidlertid ikke mange som frivillig velger å spille på en så lav oppløsning som dette om de kan la være, så vi skrur den opp til 1920 x 1200 piksler.

1920 x 1200 piksler med GeForce GTX 680.

Når vi har et sett med 2 x 8 GB moduler fra G.Skill kombinert med et GeForce GTX 650Ti Boost, ser vi imidlertid akkurat den samme rangeringen som vi gjorde ved lavere oppløsning. Sammen med dette skjermkortet er lavere tilgangstider tydeligvis viktigere enn høyere klokkefrekvens, og overtaket disse brikkene har mot utgangspunktet ligger på 6 – 7 prosent helt til vi setter kvaliteten til ultrahøy.

Med et GeForce GTX 680 i maskinen mister imidlertid G.Skill-modulene litt av futten, og blir grundig passert av både det svakeste oppsettet vårt – om enn med absolutt minst mulig margin – og ganske tydelig av Patriot-modulene.

Patriot sine Intel Extreme Masters-moduler klarer nemlig å oppnå hele 167,97 FPS ved lav kvalitet, som er drøyt 8 prosent bedre enn hva de to andre oppsettene leverer. Alt i alt virker det som Battlefield 3 er litt kresent på hva slags minne det foretrekker i forskjellige kombinasjoner av skjermkort og oppløsninger, så vi går videre til et annet moderne spill:

Hitman: Absolution

Hitman: Absolution er fortsatt nytt nok til å kalles rykende ferskt, og dette spillet har tidligere vist seg å være bedre egnet til å tyne prosessorer enn Battlefield 3 var. Her er det nemlig horder av sivilister som vimser rundt på skjermen, hver med sin egen agenda, noe vi også går ut fra at vil påvirkes av minnemodulene vi bruker.

Her skal vi teste på samme måte som i Battlefield 3, som vil si ingen kantutjevning, to oppløsninger, tre kvalitetsnivåer, og igjen med DirectX 11-funksjoner slått på; ettersom skjermkortene nå lar oss få nyte de penere effektene dette gir.

1280 x 1024 piksler med GeForce GTX 650Ti Boost OC.
1280 x 1024 piksler med GeForce GTX 680.

I motsetning til hva vi så forrige gang vi prøvde å oppgradere minnemodulene, er det her en betydelig forbedring jo flere gigabyte vi dytter inn i PC-en.

Mens det i forrige runde var knapt 4 prosent som skilte det beste og det svakeste oppsettet på de aller mest beskjedne innstillingene, er forskjellen nå på hele 12 prosent med et GeForce GTX 650Ti Boost. På laveste oppløsning, men med kvaliteten satt ultrahøyt, holder forskjellen på det største settet og utgangspunktet seg på drøyt 8 prosent.

Når vi plugger inn et GeForce GTX 680 fyker antall FPS i været, men styrkeforholdet mellom oppsettene våre holder seg omtrent uendret.

1920 x 1024 piksler med GeForce GTX 650Ti Boost OC.

Oppløsningen 1920 x 1200 piksler er dog mye penere å spille på selv med laveste grafikkinnstillinger, og her får vi fortsatt en god del bedre bildeflyt med mer minne i maskinen. I motsetning til hva vi så i Battlefield 3 foretrekker altså Hitman Absolution å ha tilgang til masser av minne som kjører ganske fort, og det er ikke så opptatt av tilgangstidene..

1920 x 1200 piksler med GeForce GTX 680.

Når vi kjører på denne oppløsningen ser vi imidlertid at vårt svakeste skjermkort ikke klarer å levere så fryktelig mye kraft når bildekvaliteten settes til ultrahøy – og da flater forskjellene mellom oppsettene ut. Det er kun når vi har et GeForce GTX 680 i PC-en at vi får full uttelling fra oppgraderingen også på de mest krevende innstillingene.

Samlet sett får vi uansett langt mer verdi for pengene ved å oppgradere minnet i en maskin med et skikkelig skjermkort, enn hva vi fikk sist vi forsøkte.

Dermed er testinen overstått, så bla om til siste side for konklusjonen »

Konklusjon

Jakten på den beste spillmaskin-oppgraderingen nærmer seg sin konklusjon, og i dag har vi på ny prøvd å oppgradere minnet i PC-en. Utgangspunktet vårt var denne gangen et par temmelig moderne skjermkort og en kraftig prosessor, som til å begynne med satt med et sett minnemoduler på totalt 4 GB, som kjørte med 1333 MHz som klokkefrekvens.

Oppgraderingene vi forsøkte oss på var to G.Skill RipjawsX 1600 MHz minnemoduler på tilsammen 8 GB, og fire Patriot Intel Extreme Masters 1866 MHz moduler på til sammen 16 GB. Begge oppgraderingene ble testet både med et Asus GeForce GTX 650Ti Boost OC, og et Nvidia GeForce GTX 680.

I sterk kontrast til forrige gang vi forsøkte å oppgradere minnemoduler, fikk vi denne gangen noen ganske slående argumenter for at slikt kan være vel verdt pengene. Mens de syntetiske testene var litt lite talende, fikk vi i Battlefield 3 mellom fem og seks prosent bedre bildeflyt i gjennomsnitt ved hjelp av en enkel minneoppgradering.

Hvis skjermkortet leverer nok kraft, kan en minneoppgradering gjøre susen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Hitman: Absolution var et enda mer talende eksempel. Da vi kjørte et GeForce 9600 klarte oppsettet med 16 GB Patriot-minne kun 1,71 prosent flere bilder per sekund enn grunnoppsettet, mens maskinen med 8 GB G.Skill-minne fulgte hakk i hæl – kun 0,01 prosent tregere.

I dag klarte vi å oppnå godt og vel 10 prosent flere bilder per sekund med den største minneoppgraderingen, mens den litt mindre pakken klarte å gi oss rundt 5 prosent flere FPS – verdier som gjelder for begge skjermkortoppsettene.

Hvis du har et skikkelig skjermkort ombord kan altså så lite som 4 GB minne i datamaskinen sette en stopper for bildeflyten du får i spill – og både en dobling og en firedobling av minnemengden kan være på sin plass.

Særlig dyrt er det heller ikke, siden høykvalitets minne i dag koster omlag 80 kroner per gigabyte – og som vi påpekte sist vi forsøkte å oppgradere minnemodulene vil også en rekke andre programmer ha god nytte av en slik oppgradering.

For en nyere spillmaskin enn den vi startet med, kan mer minne enn 4 GB helt klart anbefales. Nå er vi imidlertid ferdig å teste en hel haug forskjellige oppsett, og vi mener at de fleste muligheter er utprøvd – så med mindre du kommer på noe annet vi burde ha testet, gjør vi oss til neste gang klare for å skrive en skikkelig oppsummering.

Til da kan du ta en kikk på de tidligere delene av serien:

Del 1: Vi bruker noen hundrelapper på å oppgradere prosessoren »

Del 2: Vi sjekker hvordan nye skjermkort duger i en steingammel PC »

Del 3: Vi bytter ut både hovedkort og prosessor »

Del 4: Vi skifter ut minnemoduler i en PC med eldgammelt skjermkort »

Del 5: Vi plugger et par moderne skjermkort inn i vår oppgraderte spillmaskin »

annonse