Tek.no

Artikkel

Sjekk alle de gravlagte Google-prosjektene

Ikke alt søkekongen tar i blir til gull.

Google
annonse

Google er godt kjent som selskapet med de store, helsprø, og djerve prosjektene, som enten vokser seg store og oppnår verdensherredømme, eller forsvinner raskere enn du rekker å få med deg at de eksisterte.

Du blir ikke et av verdens største selskaper uten å ta noen kalkulerte sjanser, og selv om de Google-ansatte ofte treffer blink med de selvskapte prosjektene de får bruke opptil 20 prosent av arbeidstiden sin til, er det ikke alle kreasjonene deres som er liv laga. Én gang hvert halvår tar derfor Google grep om øksa og kutter av grener på sitt stadig voksende programvaretre. Denne vårens storrengjøring var intet unntak, men de rareste og minst selvsagte tjenestene finner vi litt lengre tilbake i selskapets historie. Vi drar derfor på gravjakt til den store Google-kirkegården:

Betalte andre for å gjøre søket

Dette er Googles tips for de som ville prøve deres Answer-tjeneste.

I dag oversvømmes formelig Internett av spørsmål- og svar-tjenster. Slik var det dog ikke tilbake i 2001, da Google opprettet et kunnskapsmarked hvor eksperter svarte på brukerstilte spørsmål innen sitt fagfelt. En god tanke, men gjennomføringen var ikke helt vellykket, da Google nemlig bestemte seg for å ta betalt for spørsmålene.

annonse

Å sende inn et spørsmål kostet mellom 2 og 200 dollar om det ble besvart. Av disse stak Google av med 50 cent per aksepterte spørsmål, pluss halvparten av ekspertens fortjeneste. Google trodde også de var smarte da de lot spørsmålsstilleren gi tips på opp til 100 dollar om han var tilfreds med måte et spørsmål ble besvart på.

Du kunne blant annet betalte ekspertene for å finne alt fra maurutryddingsmedoder og hvordan få flat mage, til å finne parkering for deg i New York. Spørsmålene som ble besvart ble ofte godt mottatt og fikk grundige svar, men andre aktører som tilbød samme tjeneste gratis var like om hjørnet, og vi skal nok ikke se bort i fra at det stadig voksende nettleksikonet Wikipedia også hadde en finger med i spillet, i tillegg til Yahoo.

Google Answers holdt det gående i fire år fra 2002, før Google ga opp kampen i 2006.

Samlet alt

Slik så Google Reader ut før Google dro ut kontakten tidligere i år.Foto: Wikipedia

Mer

Google Reader ble lansert i 2005, og har siden gitt brukere muligheten til å samle oppdateringer og RSS-strømmer fra alle ønskede nettsider på ett sted.

annonse

I år var det imidlertid slutt på eventyret, og Alan Green fra Google skrev i et blogginnlegg at det var en trist dag for alle, og utdypet hvorfor selskapet la ned tjenesten. Dette var det i hovesak to grunner til, den ene var manglende interesse. RSS-leseren var kjent for å være populær blant IT-fok og journalister, men de store kundegruppene lot seg aldri trollbinde. Den andre grunnen var igjen at Google ønsket å fokusere energien sin på færre produkter med større brukermasse.

Om du var en av de rammede og som ennå ikke har funnet en RSS-leser du er komfortabel med kan du ta en titt i vår RSS-anbefaling.

Nettprat med noko attåt

Lively var en vel sær virituell pratetjeneste hvor du kommuniserte med andre gjennom avaterer.Foto: Wikipedia

Mer

I Google Lively tok du plass i et virituelt praterom på Internett i form av en selvvalgt avatar. En av tankene bak prosjektet var at du skulle kunne vise andre hvem du var uten å måtte fortelle det til dem. Dette kunne du gjøre ved å invitere opptil 20 brukere inn i ditt egeninnredere rom. I tillegg til å velge mellom noen uilke sofaer, bord, stoler og tapet, kunne du henge favorittvideoene dine fra YouTube og bilder fra bildetjenesten Picasa opp på veggene som dekor.

Du kunne besøke en fremmeds rom gjennom å besøke praterommet som hun hadde lagt til på bloggen sin, eller du kunne besøke venner rett fra et tillegg til Googles skrivebordsapplikasjon.

All kommunikasjon foregikk ved hjelp av snakkebobler, og dere kunne både prate og intereagere med hverandre gjennom enkle animasjoner mens dere gikk igjennom det personlige rommet.

Du trengte for øverig enten Internet Explorer eller Firefox med Flash installert for å bruke tjenesten, og disse programmene måtte igjen kjøre på enten Windows XP eller Windows Vista.

Alle bølger når land

Wave skulle samle e-post, lynmeldinger, nettleksikon og sosiale nettjenster i ett produkt. Foto: Wikipedia

Mer

Samarbeidsprogrammet Google Wave ble introdusert i 2009 som et rammeverk som innbød til dokumentsamrabeid i sanntid mellom flere personer. Wave var også ment å samle ulike tjenester som e-post, lynmeldinger, nettleksikon og sosiale nettjenster i ett og samme produkt.

De utvalgte som fikk en beta-invitasjon til den ellers lukkede tjensten, enten gjennom Google selv eller gjennom lommeboken på auksjon, ble blant de første som fikk se lynmeldinger mens de ble skrevet. Her måtte du altså ikke vente på at sender skulle forfatte hele meldingen før han sendte den med enter-tasten. Du kunne følge med etter hvert som personen i den andre enden fant tast etter tast og fullførte mer og mer av beskjeden. I tillegg bød tjenesten på automatiske oversettelsesverktøy og rettskriving.

Som mange andre Google-tjenester fikk Wave en forholdsvis kort levetid. Google skjønte raskt hvilken vei det gikk, og stoppet utviklingen et helt år i forkant av dødsstøtet, som de ga i slutten av 2012. Wave-teknologien blir likevel videreført i open source-prosjekter som Apache Wave og Walkaround den dag i dag.

Google-Gimmik

Det å ta i bruk ny teknologi bare fordi du kan er ikke alltid så lurt. Bare se på hvordan Google valgte å gå løs på talegjenkjenning tilbake i 2003: Som et tillegg til det vanlige Google-søket hvor du skriver inn nøkkelord for å søke, kunne du nemlig ringe inn søket ditt til en automatisk talegjenkjenningstjeneste via telefon.

Det hele foregikk ved at du enkelt og greit gikk nettsiden for Googles talesøk, tastet inn et 10 siffer langt telefonnummer du fikk oppgitt, og fortalte stemmen i andre enden høyt og tydelig hvilke nøkkelord du ville søke på. Deretter kunne du trykke på en oppgitt lenke på skjermen, og vips så spratt søkeresultatene dine frem.

Kanskje ikke fullt så enkelt og greit, men når du først hadde oppnådd kontakt med den smarte talegjenkjenneren kunne du enkelt legge til søkeord eller gjøre helt nye søk, og resultatsiden din ville bli oppdatert automatisk.

Tjenesten var neppe spesielt tidsbesparene og kunne nok mest av alt sammenlignes med å ringe mammaen din og be henne komme fra nabobyen og putte skittentøysvasken din inn i oppvasksmaskinen som står i rommet ved siden av deg i stedet for å gjøre det selv.

Kommentarer til besvær

Med Sidewiki kunne besøkende til et nettsted gi tilbakemeldinger utenfor administratorenes kontroll.Foto: Wikipedia

Mer

Google Sidewiki lot gjennom to år de brukerne som installerte nettlesertillegget komme med tilbakemeldinger og gi kommentarer til alle Internettsider de besøkte - uavhengig av om disse hadde noe eget forum eller kommentarfelt tilgjengelig.

For å gi tilbakemeldinger måtte man være logget inn med sin egne Google-bruker, og bare andre personer med en Google-profil kunne lese hva du mente om siden. Samtidig kunne andre med Google-profil stemme opp og synliggjøre de beste komentarene, noe som var relativt nytt i 2009.

Nettlesertillegget, som la seg som et sidevindu ved siden av nettsiden du besøkte, ble i tillegg til å kommentere innholdet på et nettsted, brukt til å utdype det eller kritisere kilder og påstander i artikkelene. Særlig eierne av nettsider var svært kritiske til Googles nye kommentarsystem, som de mente tok kontrollen over nettstedet og styrte diskusjonene vekk fra dem og over til Google. Dette førte til at administratorne for en nettside kunne søke til Google om å få lov til å inneha den første kommentaren for nettstedet sitt, men hvor mange som faktisk tok seg bryet, eller var klar over muligheten er uvisst.

På en annen side fungerte Sidewiki som en katalysator for større fokus på brukernes tilbakemeldinger og nettstedenes egne forum, som ble rustet opp i årene etterpå.

Ens død, en annes brød

Noen av tjenestene Google har utviklet opp gjennom selskapets historie har vært regelrett unyttige, andre har blitt sammenslått eller bakt inn i andre mer suksessfulle tjenester, mens andre så godt som har oppnådd verdensherredømme. Dette kan ha å gjøre med nettopp det faktum at Google tør å kutte tjenestene som ikke slår an.

Som Alan Green selv skrev da selskapets Reader-tjeneste ble lagt død:

– Vi mener at dette vil bidra til en bedre brukeropplevelse.

Med dette mente han selvsagt at selskapet har behov for å fokusere på noen få produkter og gjøre dem best mulig, framfor å spre alle sine krefter utover i periferien – og dermed ha mange produkter, men kanskje med dårligere kvalitet. Hvem vet hvilke fordeler Googles nyeste prosjekt kan bringe oss i fremtiden?

Google lager ikke bare programvare:
De bygger også gratis fiberbredbånd »

Les også
Google straffet kjent musikknettsted
Les også
Nå skal Wikipedia holdes mer ansvarlige for innholdet
Les også
Kriminelle står bak over 9 av 10 påloggingsforsøk
Les også
Nettleserguiden - november
Les også
Med disse triksene får du maksimalt ut av din Google Drive
Les også
– Google og Facebooks prioritering er en vits
Les også
Nå begynner Google med digre annonser på forsiden
Les også
Slik ser Googles kvantemaskin ut
Les også
Google tvinger Java ut av nettleseren
Les også
Verdens største søkemotor får ny design
Les også
Google om NSA-spionasjen: – Det er bare slik samfunnet er
annonse

Les også