Til hovedinnhold
Artikkel

Så raskt VPN kan de gi deg

Vi har målt hastigheten på fire populære anonymiseringsverktøy.

iStock, 12664680

Introduksjon

Hånd i hånd med overvåkningsskandaler, innføring av pålegg om datalagring og lover som lar private drive overvåkning, vokser det frem stadig flere, bedre og mer populære tjenester for å holde seg anonym på Internett – og aller mest populært er nok VPN.

Dette er en lettvint teknologi som lar deg kjøre all din trafikk på Internett gjennom en virtuell tunnel – i form av en server som står et helt annet sted enn der du bor – og som gjør at fremmede med skumle hensikter ikke vil kunne spore din kommunikasjon tilbake til deg.

Å gjøre seg anonym på nettet på denne måten er selvsagt helt lovlig. Det er også mange eksempler på når slikt kan være nødvendig. Kanskje du sitter i en betrodd stilling, og vil tipse om at firmaet du jobber i gjør noe ulovlig. Kanskje du er bekymret for nabogutten, og vil sende en bekymringsmelding om det.

I slike situasjoner kan du risikere å miste jobben eller nabofreden hvis det blir oppdaget hva du har gjort. Da er det greit å sikre at du ikke kan spores opp, og i denne artikkelen skal vi hjelpe deg velge blant noen populære leverandører.

Du kan lese mer om hvordan og hvorfor du kan ønske deg anonymitet på nettet i vår store guide til å skjule identiteten din »

Mye å velge blant

I dag finnes det så mange VPN-tilbydere at det er lett å gå seg litt vill i jungelen. Vi har tidligere valgt ut et knippe av disse som lover at de skal holde deg anonym, men man vil jo gjerne ha god hastighet mens man surfer, ser film og kommuniserer på nettet.

Vi har derfor plukket et lite utvalg av VPN-tilbydere fra vår tidligere liste over aktuelle kandidater, i tillegg til en annen leverandør som flere av våre forumbrukere har skrytt av. Deretter har vi installert disse leverandørenes verktøy, og sett på hvor lett det er å ta i bruk.

Til slutt har vi kjørt flere hastighetstester av ulik art mot flere forskjellige servere fra hver leverandør, for å se hvordan de egentlig duger.

Dette er kandidatene

Mullvad

Mullvad gir deg en unik kunde-ID som du finner øverst i klientprogrammet, som er det du bruker når du skal betale.

Mullvad er en svensk VPN-tilbyder med flere servere i Sverige, Nederland, Tyskland og USA. De garanterer anonymiteten din, og sier de ikke oppbevarer noen logger i det hele tatt. Derfor er det ifølge selskapet selv ingen måter det går an å bryte anonymiteten din.

Mullvad er svært lettvint å ta i bruk. Aller først må du laste ned klientprogrammet deres, som vil generere en unik bruker-ID for deg.

En litt spesiell ting med Mullvad er at allerede når du har installert og startet programmet blir Internett-trafikken din sendt gjennom en VPN-server, ettersom du får en gratis prøveperiode.

Hvis du vil bli en betalende kunde – og ikke miste VPN-tilgangen etter en uke – må du notere deg bruker-ID-nummeret øverst i vinduet, og på Mullvads nettsider angi dette som nummeret du vil kjøpe mer VPN-tid til.

TorGuard

Når TorGuard er installert trenger du bare velge en server fra nedtrekkslisten, skrive inn brukernavn og passord, og koble til – så er du i gang.

TorGuard har sitt hovedkvarter på øynasjonen Sant Kitts og Nevis, og tilbyr en hel hurv med serveralternativer i 13 forskjellige land. Dette selskapet hevder også at de ikke logger en eneste IP-adresse eller tidsangivelse.

Å ta TorGuard i bruk er også svært enkelt. Etter en kort registreringsprosess er alt du trenger å gjøre å laste ned klientprogrammet deres fra nettsidene. Når dette er ferdig installert starter du TorGuard-klienten, velger hvilken av deres servere du har lyst til å koble deg til, og skriver inn brukernavn og passord.

Når du så trykker på «Connect» kobles du til en VPN-server ett eller annet sted i verden, og er rimelig godt skjult fra omgivelsene.

Private Internet Access

Private Internet Access har kanskje det aller enkleste oppsettet.

Private Internet Access er basert i USA, og opererer med 496 servere i ni forskjellige land. Selskapet sier de ikke fører VPN-logger av noe slag, og at det ikke vil være mulig å koble en IP-adresse på Internett til en av deres brukere.

Her må du også registrere en konto, og deretter laste ned et klientprogram. Installasjonsprosessen til dette ser litt arkaisk ut, men får jobben gjort – og når det er ferdig spretter det opp et vindu hvor du fyller ut brukernavn og passord, og velger hvor du vil koble deg til.

Når du så trykker på «Save» er du på nett gjennom en VPN, og trenger ikke tenke mer på det. Vil du koble fra eller bytte server kan du høyreklikke på et lite ikon i ved siden av PC-klokken for å få opp disse valgene.

Astrill

Astrill holder til på Seychellene, og tilbyr servere i både Nord-Amerika, Europa og Asia. Dette selskapet har blitt nevnt av flere av våre forumbrukere som et godt alternativ, og vi ønsker å inkludere dem i vår hastighetstest – selv om vi er noe skeptiske til å benytte dette selskapet for anonymiseringsformål.

Astrill har mange funksjoner gjemt litt rundt omkring i programmet sitt.

Astrill krever nemlig at du oppgir både navn, adresse og telefonnummer for at du skal få registrere deg som bruker, og du må bruke en kode tilsendt per tekstmelding for å bekrefte din identitet. Det er dessuten ikke mulig å betale for mindre enn tre måneders tilgang av gangen, og installasjonsprosessen er den mest tungvindte vi har sett.

Etter å ha lastet ned installasjonsprogrammet kreves det at du lukker alle nettleservinduer, og du bes starte maskinen på nytt når installasjonen er ferdig. Når du har fått programmet på plass er det imidlertid ganske grei skuring – du skriver inn din e-post-adresse og passordet du har blitt tilsendt, og så er det bare å velge server og tilkoblingsmåte.

Slik tester vi

Speedtest.net er en god og stabil tjeneste, som leverer ganske konsekvente resultater over tid. Denne tjenesten finner en testserver som fysisk befinner seg ganske nær stedet hvor den tror vi kommer fra, og måler både ping, opplasting- og nedlastingshastighet.

Denne tjenesten vil altså måle hastigheten som leveres dersom vi skal kommunisere med noen som befinner seg i nærheten av den serveren den enkelte VPN-tilbyder har i samme område.

I tillegg tester vi nedlastingshastighet her i Oslo, hvor vi sitter, ved hjelp av Teknofil sin bredbåndstest. Da får vi et tall på hvor lang tid det tar for dataene å ta en rundtur fra Oslo, til VPN-serveren, og tilbake til oss igjen.

Bla om til neste side for å se på resultatene »

Testresultater

Uten VPN kobler Speedtest.net seg til en server i Oslo, som serverer en ping på 1 ms. Nedlastingshastigheten vår måles til 89,36 Mb/s, mens hastigheten opp er 94,54 Mb/s. Målt mot Teknofil sitt speedometer får vi en hastighet på 90,31 Mb/s ved nedlasting.

Ping, altså hvor raskt det går å få svar på en enslig liten klump med data som sendes ut og kommer i retur, blir i stor grad påvirket av den fysiske avstanden til serveren. Dette er en verdi som ikke har så veldig mye å si for nedlasting, kommunikasjon eller vanlig nettsurfing, men som vil påvirke spill særlig mye.

Siden geografisk avstand spiller inn, kommer naturlig nok servere som ligger i eller i nærheten av Oslo best ut for vår del. Likevel er det enkelte forskjeller mellom leverandørene, og aller raskest er TorGuards norske server, med bare 9 ms ventetid.

Sverige-serveren fra Private Internet Access og Mullvads servere i Tyskland og Nederland ligger på 19 – 22 ms, som også er veldig bra, mens vi på den tregere enden av skalaen finner Private Internet Access og Mullvad sine amerikanske servere på rundt 120 ms.

Aller verst ut kommer imidlertid de to serverne vi testet fra Astrill, som begge er i Europa. Med henholdsvis 160 og 175 ms er det faktisk merkbart mer hakkete å bare surfe nettet enn hva vi opplevde uten VPN.

Med Speedtest.net sin hastighetsmåling finner vi ut at den amerikanske serveren vi tester fra Private Internet Access er den absolutt raskeste for nedlasting fra serverens eget nærområde. Hele 88,83 Mbit/s betyr at vi bare mister en halv prosent av hastigheten vi har uten å gå gjennom en VPN. Det er imidlertid ikke langt ned til Mullvad sin tyske server, som leverer solide 87,14 Mbit/s.

Private Internet Access fortsetter å gjøre det skarpt videre nedover på listen, og både deres tyske og nederlandske server gir oss en nedlastingshastighet på 80 Mbit/s. I det mellomraske segmentet, med hastigheter omkring 60 Mbit/s, finner vi TorGuard, Private Internet Access og Mullvad.

Under disse faller hastighetene radig. Astrill-serveren i Luxembourg leverer 52 Mbit/s, fulgt av TorGuard i Norge med 42 Mbit/s. Astrill i Frankrike gir oss en fart på 30 Mbit/s, Mullvad i USA havner like under 25 Mbit/s, og helt på bunnen finner vi et par TorGuard-servere på henholdsvis 13 og 7 Mbit/s.

Når vi tester nedlastingshastigheten på data som sendes fra Oslo, til en VPN-server, og tilbake igjen, får vi se hvor gode de forskjellige tilbyderne er på ren anonymisering av lokal kommunikasjon, og rangeringen blir ikke fryktelig forskjellig.

At Private Internet Access sin amerikanske server faller betraktelig er helt som forventet, siden våre testdata nå sendes fra Oslo, over Atlanterhavet til New York, og så tilbake over havet igjen. Dermed ender hastigheten på 38 MBit/s, altså under halvparten av hva vi fikk da dataene kun skulle flyttes over havet én gang.

Det samme fenomenet ser vi med Mullvad sin USA-baserte server, om enn ikke like kraftig. Her faller nedlastingshastigheten like fullt til bare 14 Mbit/s, bare marginalt bedre enn alle tre TorGuard-serverne som ikke står i Norge.

Mullvad sine europeiske servere befinner seg på stikk motsatt side av tabellen, og stikker av med alle tre medaljeplassene, med hastigheter mellom 67 og 73 Mbit/s. Private Internet Access i Tyskland følger hakk i hæl med 62 Mbit/s, mens både Astrill i Luxembourg og TorGuard i Norge oppnår rundt 50 Mbit/s.

Da vi testet den svenske Private Internet Access-serveren påsto speedometeret vårt at vi hadde en hastighet 40 prosent raskere enn vi fikk uten VPN, og med en såpass åpenbar feilmåling tar vi den enkelt og greit ut av tabellen.

Til slutt regner vi sammen gjennomsnittshastighetene vi har fått i de tre testene, og finner at det er den tyske Mullvad-serveren som i sum gir aller best ytelse – med 81 Mbit/s i snitt både opp og ned. Private Internet Access i Tyskland følger på med 73 Mbit/s, mens vi på tredjeplass finner det samme selskapets nederlandske server, med 60 Mbit/s.

De fleste serverne vi testet ender med en snitthastighet på mellom 47 – 55 Mbit/s, men i bunnen av tabellen går det ganske mye tregere. Astrill Luxembourg klarer seg best av de tregeste serverne, med 40 Mbit/s i gjennomsnitt begge veier, mens TorGuard i Nederland bare leverer 30 Mbit/s – under en tredjedel av hva nettlinja vår klarer.

Astrill i Frankrike når akkurat ikke opp til 25 Mbit/s, mens Mullvad i USA og TorGuard sin krypterte løsning gir oss henholdsvis 18 og 11 Mbit/s. Jumboplassen går til serveren TorGuard har satt i Tyskland, med stakkarslige 7 Mbit/s i gjennomsnitt.

Ut fra alle testene kan vi dra ut et gjennomsnitt av alle serverne til hver leverandør vi har testet. Private Internet Access stikker da av med en ganske klar førsteplass, takket være en gjennomsnittlig overføringshastighet på 58,7 Mbit/s. Forsinkelsen vi fikk på ping var heller ikke avskrekkende høy, på 47,25 ms i gjennomsnitt.

TorGuard klarer å levere den beste ping-verdien, med 41,25 ms i snitt. Med 23,7 Mbit/s i gjennomsnittlig overføringshastighet hjelper imidlertid dette lite, og vi vil si at sisteplassen dermed deles mellom TorGuard og Astrill – som med dataoverføring på drøyt 32,5 Mbit/s og en ping-forsinkelse på vanvittige 167,5 ms i snitt heller ikke imponerer.

Mullvad klarer seg til sammenlikning helt greit, og leverer i gjennomsnitt 50,5 Mbit/s når vi vil laste opp eller ned data. En gjennomsnittlig ping-verdi på 56,75 ms er dessuten ikke all verden, med mindre du har tenkt å spille over VPN-linja di.

Bla om til siste side for å se prisforskjeller og konklusjon »

Priser og konklusjon

Store prisforskjeller

Med fire av de mest populære VPN-tilbyderne behørig testet gjenstår egentlig bare ett spørsmål før vi kan konkludere endelig, nemlig hva det koster. Man kunne kanskje tro at slike temmelig like tjenester hadde omtrent samme pris, men det er faktisk feil.

Prisene varierer litt etter hva slags pakkeløsninger man velger å gå for, men det aller billigste alternativet er det Private Internet Access som står for. Ved å binde seg for ett år, blir månedsprisen 3,33 dollar – som i skrivende stund tilsvarer knapt 20 kroner i måneden.

Det er store forskjeller på både hastighet og pris mellom VPN-tilbyderne.Foto: iStock, 12664680

Har du ikke lyst til å betale for mer enn en måned av gangen, er det Mullvad som er billigst. De krever 5 euro for hver måned, som i dag tilsvarer nesten 40 kroner. Private Internet Access sin månedspris er med samme tidshorisont 47 kroner.

TorGuard er til sammenlikning en god del dyrere, da deres månedspris for VPN-abonnement er nærmere 60 kroner. Selve prismodellen kan også være en smule forvirrende, da de tilbyr en rekke forskjellige kombinasjonspakker.

Astrill sin laveste pris er 5,83 dollar, eller 35 kroner, men dette betinger også at du binder deg for et helt år. Den korteste perioden du kan betale for er tre måneder, og da blir prisen 60 kroner i måneden.

Billigst, raskest og enklest

Dermed må vi konkludere med at Private Internet Access er det aller beste alternativet. Denne tilbyderen er både den raskeste og billigste i vår test, i alle fall hvis du binder deg for et år, og klientprogrammet deres er enkelt å bruke og kjapt å sette opp.

Mullvad tar imidlertid en veldig sterk andreplass. Svenskene gir deg en løsning som – om mulig – er enda litt enklere å ta i bruk, med en hastighet som bare er marginalt tregere. Dersom du ikke vil binde deg for mer enn en måned av gangen, er de dessuten billigere.

Mullvad har imidlertid færre valgmuligheter når det kommer til hvor mange servere du kan late som du surfer fra, og en littegrann høyere ping. Disse to er like fullt svært raske, rimelige og enkle VPN-løsninger, som vi gjerne kan anbefale å bruke.

Det er lett å sikre trafikken sin på nettet, men hva med selve PC-en din?
Ekstra: Slik laget vi en helt usynlig og supersikker datamaskin »

annonse