Har du en «Nifty Fifty» eller «Shorty Forty»?
Mange Canon-objektiver har kallenavn – her får du vite mer om elleve av dem.
Fotografi er er en merkelig hobby – det er fort gjort å bruke mer tid på å kjøpe og diskutere utstyr enn du bruker på å fotografere og snakke om bilder.
Men selv om det er resultatene som teller, er det likevel ingen tvil om at det er en fordel å ha gode verktøy for å få gjort jobben. Og da kan det være lurt å legge litt penger i godt glass – objektivene gir deg bildet, og har et mye lenger livsløp enn de fleste digitale kamerahus.
Siden et godt objektiv kan holde koken i flere tiår, er det ikke så merkelig at noen nærmest utvikler et personlig forhold til visse modeller eller brennvidder. Objektiver som skiller seg ut på et eller annet vis kan også ende opp med noen snertne kallenavn.
Flere av disse kan interessant nok spores tilbake til brukeren «AdamT» på forumet til Digital Photography Review.
I denne artikkelen skal vi ta for oss elleve objektiver fra Canon som har fått navn utenom det som står rundt frontelementet. Dette er på ingen måte en komplett liste, men vi har plukket ut noen av de kallenavnene og objektivene som er mest kjente eller interessante.
Hvis Canon er din greie, er det en god mulighet for at du har kanskje du eier ett eller flere av disse objektivene.
1. «Nifty Fifty»
Canon EF 50mm f/1.4
Vi starter like greit i 50mm-land, og der er det noen kontroverser rundt akkurat hvilken Canon som skal kalles Nifty Fifty – på utenlandsk er det nemlig slik at en hvilken som helst 50mm egentlig kan være ganske «nifty», eller kjekk og praktisk som det også kan sies.
Og med USM-motor, anstendig kvalitet, grei størrelse og vekt er Canons 50mm med f/1.4-blender begge deler. Prislappen på omlag 3000 kroner er også helt overkommelig – skal du ha en råere 50mm fra Canon, må du jo legge på ytterligere ti tusen kroner for den snasne 50mm f/1.2L USM.
Nifty Fifty begynner dog å dra litt på åra, og mange etterlyser en oppdatert f/1.4 – den gamle traveren kom på markedet allerede i 1993. På den annen side har dette gitt rom for andre produsenter, noe Sigma har utnyttet til det fulle.
Finn Canon EF 50mm f/1.4 i vår prisguide »
2. «Thrifty Fifty»
Canon EF 50mm f/1.8 II
Hvis vi går fra Nifty f/1.4 og titter mot de rimeligere snarere enn dyrere alternativene, finner vi lillebror Thrifty Fifty. Thrifty kan bety gjerrig, sparsommelig eller økonomisk, og det forteller egentlig halve historien – med dette objektivet har Canon vært gjerrige med kvalitetsfølelsen – her er det plast hele veien.
På den annen side er dette det rimeligste Canon-objektivet du får tak i. Kombinert med lav vekt, relativt god bildekvalitet og en blender på fremdeles raske f/1.8, er dette et veldig økonomisk og anvendelig objektiv.
Thrifty Fifty blir også til tider kalt «Plastic Fantastic», men dette tilnavnet var opprinnelig gitt til vidvinkelzoomen Tokina AF 193 19-35 mm f/3.5-4.5 – som for øvrig hadde flere deler lagd i metall.
Beste pris på Canon EF 50mm f/1.8 II finner du med vår prisguide »
3. «Grandad»
Canon EF 50mm f/1.8 (Mark I)
Thrifty Fiftys forløper er naturlig nok ikke lenger i produksjon, men er likevel verdt å ta med da det etter sigende er det aller første objektivet Canon lagde for sine nye EOS-kameraer i 1987 – og således er «bestefaren» blant Canons EF-objektiver.
Tidligere benyttet Canon seg av en objektivfatning som heter FD – men denne hadde ikke støtte for autofokus, noe som førte til at den gikk av med pensjon på begynnelsen av 1990-tallet. Da hadde både kameraer og objektiver med EF-fatningen vært i produksjon noen år. EF skal for øvrig stå for «ElectroFocus».
EF-bestefar 50mm f/1.8 var kun i produksjon frem til 1990, da den enda billigere og enklere Thrifty Fifty tok over stafettpinnen. Gamlingen er fremdeles å få tak i brukt, men det greieste er nok å bare kjøpe den nyere utgaven.
4. «Shorty Forty»
Canon EF 40mm f/2.8 STM
Canon slapp ikke sitt lille pannekakeobjektiv før i 2012 – altså er den for rene ungfolen å regne hvis vi eksempelvis sammenligner den med 25 år gamle Thrifty Fifty. Den er ikke like lyssterk heller, men er til gjengjeld sylskarp fra største blenderåpning, og den beskjedne størrelsen gjør at det alltid er plass til den i kameraveska.
Kallenavnet Shorty Forty er ganske så selvforklarende, og i noen kretser kalles den også bare for «The Pancake» – pannekaka. Men siden Canon nylig også har lansert et annet pannekakeobjektiv, nemlig EF-S 24mm f/2.8 STM, føler vi at Shorty Forty passer langt bedre.
Den litt beskjedne prislappen på Canon EF 40mm f/2.8 STM er heller ikke direkte avskrekkende.
5. «Magic Drainpipe»
Canon EF 80-200mm f/2.8L
Kraftig, sort og solid – det «magiske avløpsrøret» er kallenavnet på salige Canon EF 80-200mm f/2.8L. Objektivet gikk ut av produksjon i 1995, men er fremdeles kjent som et av selskapets skarpeste telezoomer, kun satt på plass av Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM som kom i 2010.
Med største blenderåpning på f/2.8 snakker vi om et ganske så raskt objektiv, og i motsetning til dagens 70-200 millimetere er den sort, noe som i en del situasjoner gjør den langt mer diskret. Når du veiver rundt med en lang og hvit telezoom, blir det gjerne et blikkfang.
Ulempen med Magic Drainpipe er at den ikke har bildestabilisator, som du kan få på en nyere 70-200mm. På den annen side er den å finne på bruktmarkedet til under en tredjedel av prisen for en tilsvarede zoom med IS.
Magic Drainpipe er også det første L-objektivet vi nevner. Bokstaven L og den ettertraktede røde ringen forteller at det hører til Canons beste objektiver. L skal visst nok stå for «Luksus», men kan gjerne også brukes i sammenhengen «expensive as L».
6. «Prime Pipe»
Canon EF 200mm f/2.8L USM
Er du en av dem som har kjøpt deg en 70-200mm telezoom, men i hovedsak kun bruker den på lengste brennvidde? Da er det godt mulig at et fastobjektiv på 200mm hadde vært et smartere kjøp.
Prime Pipe har samme f/2.8-blender som Magic Drainpipe, men uten zoomegenskaper har Canon kunnet lage den slankere og langt lettere – vekten ligger på under 800 gram, noe som er en drøy halvkilo mindre enn Canon EF 70-200mm f/2.8L.
Den originale PP-en var i produksjon fra 1991 til 1996, da Canon EF 200mm f/2.8L II USM tok over. Den er i det store og hele lik opprinnelige Prime Pipe, men PP II har ikke innebygd solblender.
Ser vi til Prime Pipe II, er heller ikke prisen så gal. Den koster riktignok en tusenlapp mer enn Canon EF 70-200mm f/4L USM, men slipper til gjengjeld inn dobbelt så mye lys. Og f/2.8 er veldig godt å ha på et teleobjektiv uten bildestabilisator.
7. «Milk Bottle»
Canon EF 70-200mm f/2.8L IS USM
Vi har allerede omtalt Canons store hvite telezoom, og det er utvilsomt fargen og størrelsen som har gitt denne tilnavnet melkeflaske. Nå har riktignok kartongen for lengst tatt over når det kommer til melkedistribusjonen her til lands, men de som er gamle nok til å ha råd til Canons mest lyssterke 70-200mm, er muligens også gamle nok til å i det minste ha hørt om melkeflasker av glass.
Med en vekt på halvannet kilogram er nok også vekten av en 70-200mm f/2.8 med bildestabilisator ikke så veldig langt unna en full melkeflaske. Tykkelsen stemmer også ganske godt.
I 2010 kom melkeflaska ut i en ny versjon, og denne sies å være Canons skarpeste 70-200mm. Størrelsen, vekta og prisen gjør dog at en del heller går for et tilsvarende objektiv med f/4.0 som største blender.
Vi har selvfølgelig Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM i prisguiden.
8. «Goldfinger»
Canon EF 24-85mm f/3.5-4.5 USM
I de hine, hårde dager, da halve kamerabransjen var på kjøret med APS-formatet for film, slapp Canon et speilreflekskamera med benevningen EOS IX. Kitobjektivet til dette kameraet var et Canon EF 24-85mm f/3.5-4.5 USM i «champagnefarget» utførelse: Goldfinger.
Canon EOS IX var i produksjon fra 1996 til 2001, men objektivet ble også lagd i klassisk sort fremtoning, og holdt det således gående frem til 2008.
Selv om det på papiret ikke skulle være noen forskjell på de sorte og de mer glitrende utgavene av objektivet, ble det i hvert fall gjort en sammenligningstest som viste at sistnevnte hadde bedre skarphet og kontrast. Det kan naturligvis ha vært tilfeldig, men nok til å starte ryktene om at kvalitetskontrollen på kitobjektivet var bedre fordi det fulgte med et relativt høyt priset kamerahus.
Fargen på Goldfinger-objektivet ble på den måten et kvalitesstempel i seg selv.
Canon EF 24-85mm f/3.5-4.5 USM er altså ikke lenger i produksjon, men kan fremdeles plukkes opp på ymse bruktmarked – både i vanlig utførelse og i Goldfinger-versjon.
9. «Hand Grenade / Cannonball / The Keg»
Canon EF 85mm f/1.2L USM
Et kjært objektiv kan naturligvis ha flere kallenavn, og det har også Canons glassmonster EF 85mm f/1.2L USM klart å pådra seg. Den blir ofte kalt Hand Grenade – håndgranaten – men er strengt tatt for stor og tung til å ta en slik jobb. Den veier nemlig et helt kilogram, og er på ingen måte en gjenstand du kan gjemme i hånden.
Vi synes derfor både Cannonball og The Keg er mer betegnende, altså kanonkula og (den lille) tønna.
Canons mest lyssterke 85mm er nå å få kjøpt som Mark II, etter at denne avløste originalen i 2006. Kanonkula II omtales av og til også som det ultimate portrettobjektivet og koster deretter.
Sjekk Canon EF 85mm f/1.2L II USM i vår prisguide for beste pris.
10. «The Lord of the Red Rings»
Canon EF 135mm f/2.0L USM
Som vi har vært inne på er Canons objektiver i «L-serien» utstyrt med en lett gjenkjennelig rød pyntering i fronten, og dette er det naturligvis noen som har lagd et ordspill på. The Lord of the Red Rings kan vi oversette til «De røde ringenes herre» eller noe i den duren, og dette er naturligvis inspirert av navnet på J.R.R. Tolkiens berømte romantrilogi.
Objektivet som har klart å få tilnavnet The Lord of the Red Rings er Canons 135-millimeter, som først kom på banen i 1996. Største blenderåpning er på hele f/2.0, og gjør dette til et av de mest lyssterke teleobjektivene fra Canon som også har akseptabel størrelse, vekt og prislapp. Det egner seg spesielt godt til portretter og sportsfotografering under dårlige lysforhold.
The Lord of the Red Rings har dog mer å by på enn lysstyrke – den er også kjent for å levere svært skarpe bilder, spesielt fra f/2.8 og mindre blender. Objektivet blir dog ofte oversett av den gjengse hobbyfotograf, som jo gjerne heller går for et telezoomobjektiv som også dekker 135 millimeter.
Et annet kallenavn på dette objektivet er «Hyper Pipelet».
Beste pris på Canon EF 135mm f/2.0L USM finner du i prisguiden.
11. «The Cannon»
Canon EF 1200mm f/5.6L USM
Som typisk er, har vi spart det største til slutt: Canons egen «kanon». Denne har en fast brennvidde på 1200mm, en lengde på 83,6 centimeter og veier solide 16,5 kilogram. Ikke akkurat noe du drar med deg på langtur, eller for den saks skyld bruker uten stativ eller støtte av ett eller annet slag.
Skulle du fatte interesse for dette objektivet, blir det forresten ingen enkel oppgave å få tak i det. For det første lages det ikke lenger, etter at nyere miljølovgivning sa det var for høyt innhold av bly i glasset på det. For det andre er ble det lagd svært få av dem – de ble kun produsert på ordre, og det skal ha betydd omtrent to eksemplarer i året.
Nøyaktig hvor mange som finnes av denne kjempen vil ikke Canon ut med, men det spekuleres i at det ikke finnes flere enn om lag tyve av disse kanonene på verdensbasis. Og de som har et eksemplar, setter helt sikkert stor pris på spionasjefaktoren du får med 1200mm foran kameraet.
Innimellom hender det likevel at et eksemplar legges ut for salg. I 2009 solgte B&H Photo i New York et slikt objektiv for 120 000 dollar, etter å ha gjort en skikkelig gjennomgang av monsteret. I fjor høst ville britiske MPB Photographic ha 99 000 britiske pund for sitt eksemplar.
Lurer du på hva alle bokstavforkortelsene betyr?
Derfor står det Ex Di USM AF-S PZD VR OS og alt det andre >>>
Kilder: The Canon EOS Technoclopedia | Fredmiranda.com | Wikipedia
