ArtikkelJottacloud

Får inn 4 500 000 nye filer i døgnet

Vi har vært på besøk hos norske Jottacloud.

En norsk gründerbedrift

Midt i Oslo sentrum holder det vesle IT-selskapet Jottacloud til. Selv om selskapet er lite så mangler det ikke på ambisjonene, for selskapet har tatt opp kampen mot selveste Dropbox. For å gå tjenesten nærmere etter i sømmene har vi besøkt dem, både i kontorlokalene i Oslo sentrum, men også der de leier plass til alle serverne sine. Ved døren henger det et papirark med firmalogoen, og det er lite som tyder på at det skjuler seg et nytenkende IT-selskap på innsiden.

Skulle du være ukjent med hva Dropbox er for noe så dreier dette seg om skylagring, og full tilgang til filene fra hvor du enn måtte befinne deg, samt uansett hva slags enhet du sitter på. Skylagring slik som både Dropbox og Jottacloud driver med gjør det også lett å samarbeide om ulike dokumenter på tvers i en jobb- eller familiesammenheng.

Dørskiltet er enkelt, men det fungerer utmerket.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Vi banker på døren, og går inn. På innsiden åpenbarer det seg et stort rom, med en rekke arbeidsplasser. Sentralt plassert er også en serie med skjermer, som viser all verdens informasjon relatert til driften av skytjenesten. Det hele formelig oser av gründervirksomhet.

– Det hele startet med latskap

Totalt er det syv ansatte i Jotta AS, der en overvekt driver med drift og utvikling. Miljøet er absolutt ungdommelig og uformelt, her holdes en trivelig og hverdagslig profil, og det er ikke langt mellom latterutbruddene.

Roland Rabben sier det startet med latskap, men han virker alt annet enn lat.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Førstemann vi får kontakt med viser seg å være Roland Rabben, daglig leder og gründeren personlig. Vi blir med Rabben inn på rommet som fungerer som både kjøkken og møterom, slik at vi kan få vite mer om Jottacloud. Aller først vil vi gjerne vite hva som satte ham på idéen i sin tid.

– Jeg var småbarnsfar, og kona ville selvfølgelig ta en rekke bilder av ungene. Det ble min oppgave å kopiere alle bildene over på en ekstern harddisk, noe som jeg kanskje husket én gang i året. Dermed måtte jeg se meg om på markedet for online backup. Det var en del i bedriftsmarkedet, men det var både dyrt og komplisert. Etter å ha sett på det amerikanske markedet skjønte jeg at det var rom for en enkel og grei tjeneste for forbrukerne her i Norge. Så du kan godt si at det hele startet med latskap, sier Rabben med et smil.

Et marked i vekst

Jottacloud har hele tiden fokusert på at de skal være norske, og nesten alt gjøres fra kontorene i Oslo. De skriver programvaren sin selv, utvikler alt de trenger til backbone, skrivebords- og mobilklienter og ikke minst drifting av tjenesten. Ved at alt er gjort selv føler Rabben at de har rimelig god kontroll på tjenesten, og veien er kort fra idé til realisering.

Et virkelig trivelig kontormiljø.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Det hender at en oppdatering gir andre feil, og da gjelder det å rette opp så raskt som mulig, sier Rabben.

Jottacloud fikk for alvor mye oppmerksomhet noe tidligere i år, da overvåkningsskandalen begynte å komme frem i lyset. Siden Norge har et godt personvern, og dataene blir lagret her, var det mange som valgte å bytte leverandør av skytjenester.

– Vi fikk en god vekst av personverngarantien vår, og ikke minst en del oppmerksomhet i utlandet som var positivt for kundeutviklingen. Vi lagrer nå mye mer enn vi trodde vi ville gjøre på starten av året, men så er heldigvis modellen vår laget for å skalere, forteller Rabben.

Blant tilbudene fra Jottacloud finnes det en modell der du kan lagre så mye du vil fra en maskin, til 50 kroner i måneden. Slikt er som en honningkrukke for enkelte, og det har Jottacloud absolutt merket.

– De drøyeste brukerne våre lagrer over ti terabyte hos oss, og det er ganske vilt. Heldigvis er det ikke så mange av dem, men de er like fullt velkomne hos oss. Sånn vil det egentlig alltid være, du finner noen ekstremtilfeller i hver ende av skalaen, men den gjennomsnittlige lagringsmengden er helt overkommelig, forteller Rabben.

Alt styres fra kontorlokalene

Fra kontorlokalene har de også fått ordnet seg en fiberlinje som går rett opp til serverparken der de har serverne sine. Dermed har de særdeles god kontakt med serverne sine, og den eneste gangen de trenger å dra opp til serverparken er når det er noen fysiske harddisker som må byttes.

Driftsgjengen, med driftssjef Ingard Mevåg i spissen, har stålkontroll på hva serverne finner på av forskjellige krumspring. Hver eneste server og annet nettverksutstyr blir overvåket, og hvert eneste minutt sjekkes det om ting virker som det skal. Resultatene blir visualisert via egne skjermer nede på kontoret. Går en eller annen graf utenfor normalen sjekkes det opp, slik at de hele tiden kan være i forkant på eventuelle problemer.

Ingard Mevåg, driftsjef, liker å visualisere ting.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Jeg liker å ha en visualisering av data. Da er det lett å få oversikten og enkelt å få med seg når noe ikke fungerer optimalt. Vi har en serie med skjermer her, som viser alt i sanntid. Skjermene er faktisk koblet mot hver sin Rasberry Pi, de små maskinene kan brukes overalt, sier Mevåg.

Det er ikke lite som skal logges og overvåkes. I skrivende stund er det hele 132 266 punkter som Mevåg følger med på. Hver eneste harddisk og prosess som kjøres er for eksempel et slikt datapunkt. Skjer det noe som ikke skal skje vil et varslingssystem fange det opp, og alt etter alvorlighetsgrad vil det sendes en tekstmelding til vedkommende som har vakt om at han må beinfly til serverparken.

– Alt vi kjører er basert på åpen kildekode, som vi modifiserer noe til eget bruk. Det eneste proprietære som vi har er to lastbalanserere. Disse gjør en del beregninger i forhold til trafikktype i en egen brikke, og om vi skulle kjørt dette via programvare på en normal prosessor hadde det krevd veldig mye av systemet, forklarer Mevåg.

Her er det grafer for det meste.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Dette er en velprøvd teknologi, som vi bare vet fungerer. En viss type trafikk skal hit, mens en annen type trafikk skal dit.

Mellom de ulike serverne og nettverksutstyret kjører Jottacloud fiber, med en ytelse på opptil ti gigabit i sekundet, og god ytelse blant serverne kan være viktig.

– Siden vi holder til i Norge vil de fleste oppleve en mye bedre ytelse hos oss enn hos Dropbox. På det tregeste er vi omtrent dobbelt så kjappe, og på det raskeste er vi fire ganger så hurtige som Dropbox, sier Rabben.

– I teorien kan brukerne våre laste opp med 100 Mbit/s dersom linjene og maskinene deres greier å dytte fra seg datamengden. Vi kjører også opptil seks parallelle tråder, og slikt hjelper spesielt godt på overføring av store mengder med småfiler, fortsetter Mevåg.

Bli med over på neste side, så tar vi en nærmere titt på Jottaclouds servere »