Tek.no

Artikkel

Derfor koster G-Sync-skjermene en formue

Nvidia røper hva teknologien egentlig koster.

Varg Aamo, Hardware.no
Varg Aamo
5 Mar 2014 18:00

Hardware.no (London): Rett før jul kom de aller første G-Sync-skjermene til Norge, med en prislapp som fikk oss til å heve øyenbrynet ikke så rent lite. Hele 5000 kroner for en modifisert skjerm innebærer en dobling i prisen på standardmodellen, og siden den gang har ikke prisen gått ned med en krone.

Når standardmodellen av samme skjerm bare koster halvparten så mye ville vi gjerne vite fra Nvidia hvordan de forklarer den enorme prisforskjellen. Da vi besøkte dem i London, i forbindelse med lanseringen av den nye Maxwell-arkitekturen, fikk vi endelig anledning til å finne ut av mysteriet.

Se også vår sniktitt: G-Sync er faktisk så bra som Nvidia påstår »

– Basert på hva du vil betale

På CES fikk vi se 4K-skjermer modifisert til å støtte G-Sync, og Petersen forteller at verdien av G-Sync blir ekstra tydelig på slike – siden skjermkort sliter med å holde tritt på så høy oppløsning.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Tom Petersen, Nvidias sjefstekniker på markedssiden, svarer mer enn gjerne på spørsmål om G-Sync. Det var nemlig Petersen som oppfant teknologien som vil endre spillopplevelsen din, og dermed er det få som er bedre kvalifisert til å svare på hva godsakene egentlig koster.

– Kostnaden til forbruker er det markedet som vil avgjøre, og vil basere seg på hva forbrukerne er villige til å betale. Skjermprodusentene er ganske begeistret for G-Sync; så de vil nok presse på for å få gode marginer – og det er noe vi vi åpenbart ikke kan kontrollere, sier han.

Petersen understreker at for å forstå kostnadene er det viktig å se på hva som gjøres på innsiden av monitorer, særlig de som er modifisert, med G-Sync-støtte. Skaleringskortet som opprinnelig sto i, med både minnebrikker og annen maskinvare, er fjernet til fordel for et Nvidia-designet kort.

– Spørsmålet blir derfor hva kostnadsforskjellen er mellom kortet som tas ut og kortet som går inn. Vi tenker på den kostnaden som å ligge på rundt 50 dollar, og når en skjermprodusent tar den kostnaden med seg ut på markedet kan du jo tenke deg at det vil skje noe med prisen også.

Produksjonsmodeller blir billigere

Siden 50 dollar tilsvarer 300 norske kroner påpeker vi at det må ha skjedd ganske mye etter at G-Sync-modulene ankom Asus' fabrikker, for å forklare prisforskjellen vi så på rundt 2500 kroner. Denne forskjellen imponerte heller ikke leserne i kommentarfeltet vårt, noe vi også påpekte til Petersen.

For de fleste vil det koste mer enn det smaker å kjøpe en modifisert skjerm.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Det er jo bra for Asus hvis de klarer å selge noe med et sånt påslag. Men det overrasker meg ikke at leserne deres ikke er imponerte. Dette dreier seg dog om de første, ombygde modellene, og jeg tror Hardware-leserne blir mye mer imponert av produksjonsmodellene, forteller han.

G-Sync-oppfinneren forklarer at Nvidia ved lanseringen ga muligheten til å bygge om skjermer til de som virkelig ikke klarte å vente på den nye teknologien. Han mener dog at å gjøre det vil føre med seg alle slags problemer:

– Det kommer ikke til å bli like god kvalitet på de ombygde modellene, fordi det må gjøres en del justeringer. Kostnadsstrukturen er også litt sprø. Noen er nødt til å sprette opp en ferdig monitor, røske ut innmaten og kaste den, og så sette inn noe nytt. Så både utstyr- og arbeidskostnaden der blir høy, og kun for folk som ikke klarer å vente. Produksjonsmodellene vil komme til å bli langt mer fornuftig priset, sier han til Hardware.no.

Et annet poeng er at G-Sync er en helt ny teknologi, og det må man som regel betale for – rett og slett fordi markedsmekanismene trenger litt tid på å finne riktig pris. Petersen påpeker også dette, og mener skjermprodusentene kommer til å teste ut markedet ved å starte på et høyt nivå.

– Først spør de kanskje «er dette en skjerm til 10 000 dollar? Nei? Ok, 5000 dollar da? Ikke? Nei vel». Sånn finner man ut hva riktig pris er. Men jeg tipper at til sist kommer konkurransen mellom leverandørene til å ende på en prisforskjell fra vanlig skjerm til G-Sync-skjerm som er i nærheten av kostnaden for den enkelte modulen, forklarer han.

– Det er i alle fall håpet, og dette er samme måte vi gjør med skjermkort. Vi bygger GPU-er og selger dem til kortprodusenter, og de konkurrerer seg imellom. Den konkurransen driver ned deres marginer, sender prisen til et nivå som ikke er latterlig høyt, og hjelper spillere få seg skjermkort til fornuftige priser.

Petersen avviser likevel at skjermprodusentene ikke vil ha noe å tjene på å selge G-Sync-skjermer, selv om de bare legger på de rundt 300 kronene det koster ekstra med modulen:

– De kommer nok til å få en viss margin, men de vil også konkurrere over flere karakteristika. De kan også se på G-Sync sånn som vi ser på GeForce GTX Titan. Vi tjener ikke milliarder av dollar på Titan, men det er på en måte en kjærlighetshistorie for spillere: Det er det beste kortet vi kan bygge, det er vakkert og herlig, og det stiller resten av utvalget vårt i et veldig godt lys, forteller han.

Les også vår inngående guide til hvordan G-Sync fungerer »

– Slik fungerer konkurranse

Det er også flere i kommentarfeltene våre som har klaget på at G-Sync er låst til Nvidia-skjermkort. Petersen erkjenner at G-Sync vil få mindre gjennomslag når det ikke kan brukes på konkurrentens skjermkort, og sier han har forståelse for slik frustrasjon.

– Men vi har brukt tonnevis med penger på utvikling, vi lager modulene og vi samarbeider med partnere for skjermproduksjon. Det er et ganske dyrt prosjekt. Hvis vi ikke får noe igjen for det er det mindre sannsynlig at vi gjør noe liknende i fremtiden. Vi kunne nok åpnet GPU-kompatibiliteten og fortsatt solgt modulene med fortjeneste, men vi ser på G-Sync som en av fordelene ved å ha et Nvidia-skjermkort.

Han følger opp med det retoriske spørsmålet om Nvidia prøver å utvide til å drive med skjermteknologi, eller om de prøver å gjøre sine GPU-er forskjellige fra konkurrentens – og fastslår for å gjøre det helt klart at strategien deres er det sistnevnte.

– Det kan jo hende at de kommer med sin egen G-Sync en dag, og da sier jeg bare værsågod, «go for it». Men da må de gjøre jobben selv. Det er også konkurransens natur. Intel ga ikke bort MMX, og AMD spurte ikke «kan ikke vi få MMX?», de lagde sin egen versjon, understreker han.

FreeSync er likevel Petersen lite imponert over »

Vil være forskjellige fra AMD

Å skille seg fra AMD er altså Nvidias hovedmålsetning, og G-Sync er dermed først og fremst noe som skal tilføre Nvidias egne skjermkort en merverdi. Petersen sier likevel at det alltid finnes et press for å standardisere, og at hvis G-Sync tar fullstendig av mistenker han at det vil komme en forespørsel til Nvidia fra noen de har veldig mye respekt for, og da kommer de til å samarbeide med dem.

– Noen kan vel si at i en ideell verden ville de forskjellige teknologiene vært uavhengige av kortet du bruker dem på, og husk at AMD har sine egne ting også, som Mantle og slikt. Men jeg vet ikke om slik likhet ville vært ideelt. Forestill deg at vi bruker millioner av dollar på å utvikle noe som G-Sync, klare over at det ikke vil gjøre noen forskjell for våre GPU-er. Hva tror du sjefen min sier da? «Det har vært trivelig, du er en flott fyr, men du er åpenbart ikke rette mann for jobben – vi snakkes».

Siden Nvidia planlegger å tjene inn pengene fra G-Sync-utviklingen ved å selge flere skjermkort lurte vi dog på om det ikke kunne vært greit å bare gi dem bort til skjermprodusentene, eller solgt dem med tap for å få flest mulig til å kjøpe slik skjermer. Til det svarte Petersen at å selge med tap ikke er Nvidias stil.

Men vi kunne kanskje gjort det. Pengene vi tjener på disse modulene er ikke betydelige for oss i den store sammenhengen. Det som betyr noe er fordelen de genererer i oppfattet verdi av GPU-ene våre. Men det vil jo være fint å ikke tape penger på modulene heller, humrer han.

– Men altså, vi elsker gaming, og vi ser alltid etter måter vi kan forbedre plattformen vår på. Men det vi gjør må gi forretningsmessig mening også. Det er dog to ting som godt kan passe sammen, for i siste instans vil de som verdsetter det vi gjør gladelig betale for det, og de som ikke verdsetter det vil enkelt og greit ikke kjøpe det. Vi lærer og tilpasser oss hele tiden, og det samme er tilfelle med G-Sync. Hvis det viser seg at vi gjør noe teit, noe som hindrer folk i å ta det i bruk på grunn av prising eller policy eller noe, tilpasser vi oss. Så vi får se hva som skjer, smiler han.

Dette er ikke første gang vi snakker med Petersen om G-Sync:
Møt mannen som kan ha endret hele spillopplevelsen din »

Les også
FreeSync rykker stadig nærmere skrivebordet ditt
Les også
Dette er alt utstyret du må ha for å se 4K
Les også
Dette er Nvidias nye Maxwell-arkitektur
Les også
Her spiller Nvidia i 12K på fire GeForce GTX Titan
Les også
Dette er vinneren av skjermkortåret 2013
Les også
Nå kommer Nvidias nye skjermteknologi til Norge
Les også
Slik fungerer Nvidias nye spillteknologi
Les også
Denne Nvidia-brikken skal gjøre slutt på mange problemer i spill
annonse

Les også