Tek.no

Artikkel

Slik redder ekspertene data fra en sønderknust harddisk

Det skal mye til før disse gutta gir opp.

Vegar Jansen, Hardware.no
17 Jan 2014 18:00

3000 harddisker i året

Harddisker er billige, de har høy kapasitet, og folk flest lagrer stadig mer og mer av sine personlige liv på disse snurrende platene. Og om én eneste harddisk plutselig skulle takke for seg, kan du raskt stå i fare for å miste veldig mye – alt fra familiens sommerbilder til viktige dokumenter.

Alt håp er imidlertid ikke ute om du ikke lenger får kontakt med harddisken din. Det finnes en håndfull selskaper som kan hjelpe selv den mest sønderknuste snurredisken, og den største aktøren er det norsk-startede selskapet IBAS. Siden 1980-tallet har de bistått med å hente ut data man tidligere anså som tapt for evigheten, og fra hovedkontoret i Kongsvinger utfører de nå 3000 slike datarekonstruksjoner i året.

Over halvparten av oppdragene kommer fra privatmarkedet, og mange av harddiskene som kommer hit for få reddet dataene sine har fått en slagskade. Årsaken er ofte at eieren bare vært uheldig og mistet datamaskinen, eller en ekstern harddisk, i gulvet.

Få med deg hele historien:
Dette er den norske IT-suksessen som studerer 3000 harddisker i året »

Hør etter klikkelydene

– Veldig ofte er det noen som ringer til oss og sier at det er en klikkelyd fra harddisken. Det er noe vi hører nesten hver dag, og det er et typisk eksempel på lyder der det er lurt å skru av maskinen med en gang, forteller Øyvind Nyland, operasjonssjef for datarekonstruksjonsavdelingen til IBAS.

En harddisk består grovt fortalt av en eller flere dataplater som spinner rundt, og hoder som beveger seg over disse platene for å lese og skrive data. Disse hodene svever bare 5 nanometer over plata, og skal ikke komme i kontakt med den. Men når du mister harddisken i gulvet, kan hodene bli slått inn i plata og lage et mikroskopisk krater – og det er et problem. Nyland forklarer hvorfor denne klikkelyden er alarmerende.

Øyvind Nyland, operasjonssjef for datarekonstruksjonsavdelingen til IBAS, har sett mange skadede harddisker.

– Det er to forskjellige måter å parkere hodene på: Enten helt innerst på spindelen – da lander de fysisk på platene – eller på en rampe på utsiden. Uansett om man parkerer inne eller ute, er det første som skjer at disken spinner opp og får sin normale hastighet, der den skal være. Så dytter den hodene ut over dataområdet for å prøve å finne «servo-burster», som er posisjoneringsdata for hodet, slik at den kan styre og finne de riktige dataene. Hvis det da er en skade der den informasjonen er ødelagt, eller hodet er ødelagt, da finner den ingenting og klarer ikke å følge sporet sitt. På en måte mister den veigrepet og trekker hodet tilbake igjen. Da får du en sånn klikkelyd.

Om du prøver å starte maskinen igjen, kan du raskt gjøre langt større skade enn fallet i gulvet opprinnelig lagde. For det lille krateret som kollisjonen mellom hodet og dataplaten skape, kan også ha resultert i små topper med materiale på dataplatene. Når hodet flyr bare fem nanometer over platen i normal drift, kan selv de minste endringer i overflaten fremstå som rene fjell.

– Hodet kan for eksempel gå ut på platene for å få driftstemperatur, og så skjønne at det er noe som ikke helt stemmer. Da kan harddisken plutselig kjøre en kalibreringsprossess, en prosess som da kjører hodet ut og sveiper over de defekte områdene og treffer den toppen. Kanskje går det første gangen du starter maskinen, men så går det noen dager eller uker og så kan den gå i stykker igjen, sier Nyland.

Dette er bare ett scenario for en helt vanlig harddiskskade, og som forbruker er det pent lite du får gjort uten betydelig risiko. Men IBAS sitter på mye utstyr, et arsenal av spesialverktøy og lang erfaring med slike skader. For dem er dette hverdagskost, og de har sine triks for å hente ut data fra en harddisk som er skadet på denne måten.

Setter fart på platene

Selv om harddisken har både krater og topper i dataplatene, som lese- og skrivehodet kan treffe i stor fart, finnes det metoder for å få ut dataene dine og flytte de til en ny harddisk.. For å hente ut dataene i et slikt tilfelle, vil IBAS starte med å spinne opp dataplatene akkurat slik harddisken gjør, men under kontrollerte former. Det er IBAS som nå bestemmer hvor lese- og skrivehodet skal bevege seg.

– Vi gjør det slik at vi ikke flyr med hodet inn i de områdene som er ødelagt. Vi inspiserer harddisken og ser hvordan den ser ut, og så kjører vi i de områdene som er i orden. Hvis det er sånn at man må inn i det skadede områdene for å hente ut informasjon, så har vi selvfølgelig spesielle triks som vi bruker, men i de områdene som er fysisk ødelagt får vi ikke ut informasjon, forteller Nyland.

Siden hodet normalt flyr fem nanometer over platene, og de farlige toppene vi snakker om ikke trenger å være spesielt mye større, er det ikke et reelt alternativ å posisjonere hodet slik at det flyr høyere over dataplatene og dermed går klar av den skadelige hindringen.

Harddisker er nemlig finmekaniske enheter som er nøye konfigurert, slik at hodet får nok oppdrift til å fly med akkurat denne høyden. Faktisk er dette én av konstantene for hvordan data skal lagres, og endrer du den vil du ikke klare å fange opp dataene som skal leses ut. Og når konstanten er et så lite tall som fem nanometer, er det ikke akkurat store marginer for å flytte hodet hverken opp eller ned uten at det utgjør en betydelig endring.

At det er fart på platene tjener også en annen funksjon i harddisker, da fart er det som gjør det fysisk mulig å lese ut data. Data lageret på harddisker er til syvende og sist analoge signaler, som lagres på mikroskopiske magnetstaver i dataplatene. Disse ligger nord-sør, tett i tett, og for å kunne lese ut signalet må man derfor ha fart på platene.

3000 harddisker i året

Kompetansen som trengs for å hente ut data fra både skadede og sønderknuste harddisker er noe IBAS har bygget opp over lang tid. Den nyeste ansatte blant de som jobber med å fysisk inspisere harddiskene ble ansatt så langt tilbake som i 1996:

– De må ha følelsen for hva som er riktig å gjøre. De på laboratoriet har gjort det her så mye at de vet hvordan ting fungerer, og de har en er erfaring som sier hva som er rett å gjøre i hvert tilfelle. Vi følger ikke noen oppskrift, det er en individuell håndtering av hver sak, forteller Nyland.

I Norge rekonstruerer IBAS data fra rundt 3000 harddisker i året, men de er eid av Kroll Ontrack – et globalt selskap som tar 50 000 oppdrag hvert år, og erfaringen deles tett med IBAS.

Bla om til neste side, for å se hvordan IBAS starter arbeidet i laboratoriet for å hente ut data fra en ødelagt harddisk »

Alle foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Les også