Fildeling og det nye musikkmangfoldet
Disiplinerende strategier
Disiplinerende strategier
Dette er andre del i artikkelserien om ulovlig fildeling og det nye musikkmangfoldet, den første delen het Omsetningen faller.
Platebransjens strategier har fellesnevneren at de forsøker å legge ulike typer bånd på det som er unikt for det digitale – nemlig lettvint mangfoldiggjøring og redistribuering av innhold uten kvalitetstap.
Mange husker kanskje ennå at de største plateselskapene la inn såkalte kopisperrer på CD-platene, som skulle gjøre det umulig å konvertere CD-ene om til digitale musikkfiler. Dette gjorde det mer tungvint å spille av platene. Alle de store plateselskapene gikk vekk fra CD-er med kopisperrer i 2007, og ifjor begynte mange nettsalgssteder å selge digital musikk som ikke var belemret med DRM.
DRM har imidlertid ikke vært den eneste strategien. I USA og noen land i Europa har platebransjens rettighetsorganisasjoner i noen tilfeller saksøkt enkeltpersoner for fildeling. Gjennom Digital Millennium Copyright Act (DMCA, USA) og European Union Copyright Directive (EUCD, EU) ble de nasjonale opphavsrettslovgivningene skjerpet, og fildeling (av opphavsrettsbeskyttet materiale) ble gjort eksplisitt forbudt. I Norge ble EUCD innlemmet i åndsverksloven i 2005, etter en forholdsvis omstridt debatt i mediene.
Siden 2006 har bransjerepresentanter gjennom det norske advokatfirmaet Simonsen, forsøkt å håndheve loven selv ved å lagre og katalogisere IP-adresser som de observerer på fildelingsnettverk, og så forsøke å identifisere brukerne ved å sende forespørsler direkte til nettilbyderen. På denne måten prøver bransjerepresentanter å omgå tregheten som ligger i politianmeldelser, men strategien har så langt ikke fungert da den strider med gjeldende personvernslovgivning.
I 2008 så vi at IFPI i Danmark klarte å blokkere fildelings-nettsteder på ISP-nivå, noe IFPI også nettopp har truet Telenor med i Norge.
Alternativ forståelse
Platebransjens argumenter og handlinger har angrepet fildelingsproblematikken som om fildelerne er vinningsforbrytere som kan straffes og/eller oppdras til å slutte med fildeling. Strategiene har potensielt virket stigmatiserende på mange av bransjens egne kunder, spesielt ungdom.
Det har ikke manglet på kritikk, heller ikke fra akademisk hold. En ofte sitert undersøkelse ble foretatt av Oberholzer-Gee og Strumpf. Forskerparet utførte en empirisk undersøkelse av P2P-trafikkdata fra 1 750 000 nedlastinger, korrelert med platesalget av over 500 album i en gitt periode.
De fant at ulovlig nedlasting ikke påvirker platesalg negativt, og at nedlasting i noen tilfeller ser ut til å påvirke platesalget positivt. Artikkelen har blitt dratt fram i mange medier og av kritikere til platebransjens strategier, og den har flere gode poenger i sin kritikk av platebransjens strategier:
- At et album blir lastet ned, er ikke det samme som et tapt salg: Det er bare i ganske få tilfeller at brukerne ville kjøpt albumet i stedet for å laste det ned.
- Popularitet på fildelingsnettverk kan også gi nettverks- og synergieffekter, som gir økte inntekter gjennom profilering av merkenavn og merkeprodukter.
Likevel kan Oberholzer-Gee og Strumpfs kritiseres for to alvorlige mangler. For det første hadde ikke forfatterne noen måte å spore om en nedlastning førte til et reelt salg. Det var med andre ord ingen sikker måte for forskerne å vite om salget faktisk ville vært enda større hvis nedlasting ikke var mulig.
For det andre var kildematerialet basert på den gamle Opennap-serveren som ikke har blitt utviklet siden september 2001. I 2008, sju år etter at Napster ble lagt ned etter søksmål fra platebransjen, er det andre P2P-baserte systemer som råder.
Akademikeren Markus Giesler har analysert fildelingskulturen som en gaveøkonomi. En gaveøkonomi er et sosialt system for utveksling av goder eller ytelser, hvor gavene blir gitt bort – i motsetning til solgt eller byttet.
Fenomenet ble først beskrevet av sosiologen Marcel Mauss i essayet Gaven fra 1924, hvor han diskuterte gavepraksisen i arkaiske stammesamfunn. I stammesamfunnene var det vanlig å gi perler, speil, mat eller andre ting som ble betraktet som verdifullt. Alle gaver eller tjenester måtte imidlertid møtes med en gjenytelse, og slik ble gaven en svært viktig bestanddel i samfunnsstrukturen.
Det essensielle i teorien om gaveøkonomier er altså solidariten og forpliktelsen som følger med gaven – man er nødt til å gi noe tilbake. Giesler baserer også sin artikkel på den tidligste arkitekturen for fildeling, nemlig fildelingsprogrammet Napster, noe som gjør datagrunnlaget en smule utdatert. Men en del av poengene er direkte overførbare til den ulovlige torrent-nedlastingen som foregår i dag.
Fildeling som gaveøkonomi
Markus Giesler argumenterer for at utvekslingen i fildelingsnettverkene i utgangspunktet kan forstås som en solidarisk og kollektiv handling. Det faktum at fildelingsteknologien gjør at deltakerne deler filer i et gigantisk, verdensomspennende nettverk, skaper en følelse av enhet, og fildeling oppleves som spennende og meningsfylt av brukerne.
En gaveøkonomi har spesielle regler for hvordan gavene skal gjengjeldes eller håndteres. I et stammesamfunn på Trobriandøyene var folk forpliktet til å gi bort mottatte gaver med en gang de ble mottatt – ingenting skulle beholdes av mottager såfremt det var mulig å gi gaven videre. Slik ble gavegivingen naturlig nok en svært dominerende aktivitet i øysamfunnet, gaver ble gitt igjen og igjen i et "evig" kretsløp.
Fildelere forholder seg også til denne typen forpliktelse, sier Giesler. Nettverkets samlede filkatalog vedlikeholdes over tid gjennom at brukerne lar nedlastede filer ligge tilgjengelig for andre etter nedlasting. Gieslers informanter distanserer seg kraftig fra såkalte gratispassasjerer, folk som laster ned filer uten å gi noe tilbake.
I mange av fildelingssystemene som kom etter Napster blir gratispassasjer-problemet til en viss grad håndtert på systemnivå. Fildelingsprogrammet laster automatisk opp filer samtidig som brukeren laster ned – og ferdig nedlastede filer ofte blir liggende tilgjengelig i systemet. Dermed vil alle som laster ned filer til en viss grad laste opp igjen, og bidra til mangfoldiggjøringen av innholdet.
En gaveøkonomi har også egne regelstyrte aktiviteter og symbolske uttrykk. Et tradisjonelt eksempel på dette er det såkalte Potlatch-ritualet blant nordamerikanske indianere, hvor høvdingene blant annet ga bort eller ofret store deler av sin egen rikdom til sin egen stamme. Dette styrket grupperelasjonene i stammen, samtidig som høvdingen styrket sin posisjon gjennom å demonstrere rikdom og gavmildhet.
Symbolikk kan ofte finnes i brukernavnet eller nettidentiteten til brukerne av fildelingssystemet. Brukernavn knyttet til artistnavn, låtnavn eller karakterer i filmer er vanlig. Noen av de største bidragsyterne i fildelingssystemet konkurrerer gjerne om å laste opp mye materiale eller materiale med god kvalitet. Dette kalles «tournaments of value» i antropologien, begivenheter hvor man kjemper om status.
Blant brukerne av søkeportalene for torrent-filer har brukeren Axxo fra USA for eksempel gjort seg bemerket med at han laster opp nye filmer med svært god kvalitet. Dermed regner nedlasterne han som pålitelig, og mange søker tom. etter kallenavnet «Axxo» for å finne filmer med god kvalitet, snarere enn å søke etter sjanger eller enkeltfilmer.
Axxo får altså prestisje/status i det ulovlige fildelingsmiljøet, og mottar lojalitet fra sine nedlastere i bytte for arbeidet med å legge ut kvalitetsfilmer.
På tross av at Gieslers artikkel om gaveøkonimer inneholder mye interessant, kan ikke datamaterialet overføres direkte til ulovlig fildeling slik denne foregår i dag. I dag er søk og nedlasting veldig ofte adskilt i ulike web-grensesnitt og mangfoldige nedlastingprogrammer, og det finnes ikke lenger en enkeltapplikasjon som knytter brukerne sammen, slik det var med Napster.
Mens Napster og OpenNap ga statistisk oversikt over fildelingen, ble ikke slike hensyn vektlagt i de mer moderne P2P-systemene. Forskerne mangler tilgang til nye data. Det hjelper heller ikke at dagens fildelingstrafikk i noen grad er kryptert og beskyttet av personvernlovgivning. Forskerne kan ikke spore fildelingstrafikk mer enn plateselskapene eller myndighetene kan. Dermed er det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget, og det er vanskelig å si noe om dagens fildelere ligner Gieslers informanter.
På tross av et utdatert datagrunnlag, peker begge de akademiske bidragene som er diskutert her mot at forståelsen av fildeling er mer kompleks enn platebransjen og advokatene hittil har forstått. Mens platebransjen har behandlet fildeling som personlig vinning, har fildelingen utviklet seg til en verdensomspennende kultur. Mediedekningen som rettsaken mot bakmennene av The Pirate Bay har fått over hele verden, peker mot det samme. Motstanden mot platabransjens strategier er enorm, og det er antakelig veldig lite platebransjen kan gjøre for å endre dette, og deler av bransjen har allerede begynt å omstille seg.
Del tre av artikkelen vil omhandle nye trender blant musikkelskere og musikere, samt diskutere hvordan musikkbransjen allerede har begynt å tilpasse seg den nye markedssituasjonen i praksis.
