Tek.no

Artikkel

Lar du deg lure av Intels klistremerker?

«Intel Core i7 inside» høres jo veldig bra ut – men det er kanskje ikke så bra som du tror.

Vegar Jansen, Tek.no
Vegar Jansen
8 Sept 2016 14:00

Folk som kjøper en ny datamaskin i dag, vil ofte heller foretrekke en bærbar PC, en alt-i-ett med alt innebygd i skjermen eller en stasjonær datamaskin på størrelsen med en suppebolle. Men det fører av og til også til at du mister noe – nemlig muligheten til å kunne velge eller bytte ut komponenter i ettertid.

Siden du da ikke kan fritt kan kjøpe deg en annen prosessor hvis den som sitter i PC-en ikke duger, er det også mange som foretrekker å «ta i litt ekstra» når de skal handle seg PC. Og det er det ikke nødvendigvis noe galt i. Datakraft går jo ikke av moten, og en kjapp PC vil holde seg lenger før den vil føles gammel.

Men vet du egentlig hvor mye mindre eller mer du får når du blar opp enda et par tusenlapper for at klistremerket på PC-en din eksempelvis leser «Intel Core i7 inside» i stedet for «Core i5»?

Kjerner, turbo og parallellprosessering

Mange vil nok kjenne seg igjen i en ganske overfladisk beskrivelse av Intels forskjellige prosessorer:

  • Core i3: For amatører som bare skal se film og skrive e-post
  • Core i5: For folk flest (som ikke har råd til en Core i7)
  • Core i7: For profesjonelle brukere og de tøffeste av de tøffe

Problemet er forskjellene ikke alltid er så store – eller i det hele tatt nevneverdige. I tabellen under har vi listet opp tre strømgjerrige Skylake-prosessorer: én Core i3, én Core i5 og én Core i7.

Her ser vi at prosessorene faktisk har ganske mye til felles. Antall kjerner, mulige prosesstråder og grafikkløsning er omtrent identiske, og standardfrekvensen er det heller ikke store forskjellen på.

For å holde strømforbruket nede hos PC-er der batteridriftstiden og/eller vameutviklingen er viktig, har nemlig alle disse prosessorene kun to prosessorkjerner og belager seg snarere på parallellprosessering, som Intel kaller Hyper-threading.

Det betyr at én prosessorkjerne kan kjøre to prosesstråder samtidig. Operativsystemet og programmene som kjører på det kan da fordele belastningen bedre og får bedre ytelse.

For å ha et markant skille opp til Core i5, er Turbo Boost lagt til. Denne turboen lar prosessoren gå raskere enn standard klokkefrekvens så lenge den ikke suger for mye strøm eller utvikler for mye varme.

Men da er det faktisk ikke så mye ekstra krutt igjen å brenne når vi kommer til toppmodellen i7. Da kan vi merke oss at den største forskjellen på en Core i5 og Core i7 i samme familie ikke trenger være noe annet enn én megabyte mer cache og en økning i klokkefrekvens på rundt fem prosent.

Vegar Jansen, Tek.no

Klokkefrekvensen er ganske selvforklarende, du kan tenke på det som toppfarten på en bil.

Cache er et kjapt mellomlager – langt raskere enne vanlig RAM – som gjør at prosessoren kan hente data den skal jobbe med mye fortere.

Hvor effektivt prosessoren klarer å benytte seg av cachen er avhengig av programmene som kjøres. Mengden cache er altså ikke nødvendigvis veldig viktig, og dobbelt så mye cache betyr naturlig nok at prosessoren ikke er «dobbelt så bra».

En teknologi vi ikke har tatt med her, men som kan nevnes i forbifarten er TSX-NI (Transactional Synchronization Extensions - New Instructions). Denne teknologien kan gjøre parallellprosessering over flere kjerner eller tråder mer effektivt, og er også i første rekke forbeholdt Core i5 og Core i7.

Problemet med TSX-NI er at Intel har hatt skikkelige problemer med å få dette til å fungere. Dette kom opprinnelig på plass med «Haswell»-generasjonen men var så full av feil at det ble skrudd av i ettertid. Også Skylake har sine TSX-NI-problemer.

Dette har resultert i at det er litt uklart hvor godt dette fungerer, og det er litt opp og ned rundt hvilke prosessorer som faktisk har dette slått på.

Bortsett fra dette deler altså Core i-familien stort sett de samme teknologiene.

At ikke forskjellen er all verden i praksis kan vi se når vi sammenligner noen testresultater fra de aktuelle prosessorene. Ettersom vi har fått tafse på PC-er med både Core i3-6100U, Core i5-6300U og Core i7-6500U, kan vi også sammenligne ytelsen direkte.

Ytelsestestene som går rett på prosesseringskraften viser at Core i3-prosessoren lider litt av å ikke ha turbomodus. De to andre prosessorene kan kjøre med klokkefrekvenser på opp til 700 MHz og 800 MHz mer – i hvert fall i perioder – som jo er betydelig mer enn Core i3-6100Us fastlåste frekvens på 2,3 GHz.

Mellom Core i5-6300U og Core i7-6500U er forskjellen mindre. I praksis snakker vi her om at i7-en kan nå 3,1 GHz mot 3,0 GHz for Core i5-modellen. Core i7-6500U har også en ekstra megabyte cache, men det vil ikke alltid ha noe særlig å si.

Hvis vi ser på tallene som dukker opp under spilling med intern grafikk er det enda mindre som skiller de tre prosessorene. Som vi har sett av spesifikasjonene har vi her den samme grafikkløsningen med tilnærmet ingen forskjeller når det gjelder klokkefrekvenser.

Da blir det i større grad selve prosessordelens muskler som blir utslagsgivende, men som vi vet fra tidligere tester har ikke nødvendigvis dette så mye å si når det gjelder ytelse i spill.

Derfor får vi også her mer målbare enn merkbare forskjeller. Faktisk kan det være slik at datamaskinens kjøleløsning blir minst like viktig, ettersom en kjøligere prosessor vil kunne holde høyere klokkefrekvenser over lenger tid.

Større forskjell for stasjonære

For prosessorene som typisk benyttes i de tynneste bærbare PC-ene er det altså ikke nødvendigvis spesielt store forskjeller. Men kikker vi i stedet på prosessorer for stasjonære datamaskiner endrer spillereglene seg, med mer klare og avgrensede forskjeller mellom Core i3, i5 og i7.

Her er i3-prosessoren utstyrt med to prosessorkjerner og kan dette med Hyper-threading, mens i5-versjonen har fire kjerner og Turbo Boost. Dette gir like mange logiske kjerner, men flere fysiske prosessorkjerner vil alltid være mer effektivt.

Toppmodellen Core i7 kan på sin side skryte av å ha teknologien til begge «lillebrødrene» – altså fire kjerner, turbomodus og Hyper-threading.

Som vi kan se er det mer varmeutvikling med flere kjerner, men sammen med turbo og Hyper-threading gir dette et større spenn i ytelse og at det blir en større forskjell når vi går fra Core i3 til i5 og i7.

Det betyr ikke nødvendigvis at vi alltid vil få de helt store forskjellene i ytelse – innen spill kan det faktisk være vanskelig å merke noen særlig forbedring i det hele tatt.

Men når de forskjellige prosessorene i denne familien får lov til å spille på sine styrker, er det ingen tvil om at du virkelig får noe igjen for det du eventuelt betaler ekstra.

Konklusjon

Intel

I vårt eksempel med prosessorene i Intels «Skylake-U»-familie har vi tatt CPU-er som ligger så nærme hverandre som mulig. Problemstillingen er således satt litt på spissen – det finnes også raskere og tregere alternativer som hadde gjort mer utslag.

For ikke å snakke om prosessorene i samme familie med langt sterkere Intel Iris-grafikk, men det er igjen CPU-er med langt større kjølebehov.

Vårt poeng er likevel klart: Forskjellen på en Core i3, i5 og i7 ikke nødvendigvis så stor som du tror.

Vårt råd er å sette deg litt inn i hva slags maskinvare en PC kan leveres med, slik at du ikke lar deg lokke til å betale unødvendig mye fordi produktet har et «Intel Core i7 inside»-klistremerke.

Fikk du med deg denne?
Her er våre anbefalinger av bærbar PC til studiene >>>

Les også
Angivelig Core i7-7700K-måling viser betydelig bedre ytelse
Les også
Intel har sluppet Kaby Lake
Les også
Intel Core i7-6950X: Vi har testet Intels nye ekstremprosessor med ti kjerner
Les også
Asus VivoMini UN65H: Asus bidrar med noe skikkelig godt i knøtteklassen.
Les også
Microsoft Surface Pro 4: Ja sånn skal det gjøres, Microsoft
annonse

Les også