Til hovedinnhold
ArtikkelJakten på den beste spilloppgraderingen – del 4

Så utrolig lite har ekstra minne å si i spillmaskinen

Vi tester en enkel oppgradering.

Introduksjon

I dag har vi kommet til fjerde utgave av jakten på den beste spilloppgraderingen. Etter først å ha prøvd å bytte ut prosessoren, og deretter oppgradere skjermkortet, sjekket vi sist hvordan det gikk å skifte både hovedkort og prosessor på vår gamle spill-PC.

Disse testene har gitt oss en rekke interessante resultater, men med et nytt hovedkort fikk vi også en helt ny mulighet som vi ikke egentlig hadde fra før: En anledning til å gjøre noen saftige oppgraderinger av minnemodulene i maskinen.

Det er mange som ikke er fornøyde med mindre de har minst 8 eller 16 GB minne i spillmaskinen sin. Men hjelper det?Foto: Varg Aamo, Hardware.no

De 4 GB 1333 MHz minne som vi tok med over fra det gamle hovedkortet høres nemlig litt lite ut, spesielt når vi etterhvert har blitt vant til å ha minst dobbelt – men helst fire ganger – så mye minne i enhver datamaskin vi bruker til noe som helst.

Utgangspunktet

I faktaboksen ser du spesifikasjonene på datamaskinen vi starter med. Operativsystemet er lagt inn på en liten SSD for å få fortgang i oppstarten, ellers ligger det meste på harddisken.

Utgangspunktet er faktisk, bortsett fra vårt utgamle GeForce 9600 GT fra XFX, det mest moderne oppsettet vi har brukt i denne artikkelserien til nå.

Med et Asus P8P67 Deluxe i bunn, og en Intel Core i5 2500K oppå dette, har vi strengt tatt langt mer krutt under panseret enn skjermkortet er i stand til å dra nytte av. Minnet vi benytter er imidlertid de samme modulene vi har brukt i hver eneste test til nå, nemlig 4 GB Corsair XMS3 1333 MHz.

Bla om til neste side for å se hvilke oppgraderinger vi skal prøve oss på i dag »

Maskinvare

Oppgraderingen

I dag skal vi oppgradere minnemodulene i den allerede oppgraderte datamaskinen vår, og da har vi en hel jungel av alternativer å velge blant. Vi har dog testet minnemoduler i lang tid, og har dermed et godt grunnlag for å finne gode alternativer.

Vi får halvparten så mange brikker, men dobbelt så mye minne, når vi bytter ut våre gamle Corsair-moduler med et par heftigere G-Skill-moduler.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Først ut blir et par G.Skill RipjawsX 1600 MHz minnemoduler på tilsammen 8 GB, som innebærer en dobling av det minnet vi allerede bruker. Disse begynner å bli temmelig gamle, men vi velger dem basert på at de leverer temmelig mye større minnebåndbredde enn de enda eldre Corsair-brikkene vi startet med. I tillegg har de lave og fine tilgangstider, og i vår test fant vi intet spesielt å sette fingeren på.

Patriot Intel Extreme Masters 16 GB 1866 MHz er de heftigste minnebrikkene vi har på bakrommet.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Det er dog klart vi også må ha noe langt nyere, og langt heftigere, med i vårt testoppsett. Derfor tyr vi til Patriot sitt Intel Extreme Masters 1866 MHz-minne, som vi låner fra vår testbenk for nye skjermkort. Med sine 16 GB fordelt på fire brikker, er dette en meget solid oppgradering fra begge de andre alternativene vi tester i maskinen.

Prismessig vil ikke en oppgradering av minnemodulene være spesielt farlig for budsjettet vårt. Når man kjøper raskt kvalitetsminne for spill koster dette i skrivende stund rundt 80 kroner per gigabyte, så selv det heftigste oppsettet vårt er langt billigere enn prosessoren vi benytter.

Hvor stort ytelseshopp vi vil få, er vi imidlertid usikkre på. Minnemodulene snakker nemlig først og fremst med prosessoren, og i dagens testoppsett er det skjermkortet som er flaskehalsen.

Dette hindrer oss likevel ikke i å prøve:
Bla om til neste side for å se testresultatene »

Resultater

Minnemoduler er ikke spesielt utfordrende å skifte ut, og selve monteringen er vel den enkleste av alle oppgraderingene vi har forsøkt oss på så langt. Det er imidlertid ikke alle hovedkort som er like altetende når det kommer til slike moduler, og det viser seg å være en liten utfordring å få de aller raskeste modulene våre til å faktisk kjøre på 1866 MHz.

Etter litt romstering i EFI-BIOSen går det dog greit til slutt, og alle tre oppsettene våre fungerer som de skal. Med såpass kraftige oppgraderinger av minnet vil nå mange av nytteprogrammene våre fungere langt raskere, men det er ytelsen i spill vi skal sjekke ut i dag.

3DMark Vantage

Aller først ut er syntetisk testing i 3DMark Vantage. Dette testprogrammet kom ut i 2008, og passer oss bra så lenge vi fortsatt kjører et skjermkort uten støtte for DirectX 11.

Normalt viser vår syntetiske test forskjellene mellom oppsettene ganske klart og tydelig, men i dag er det altså ikke mye som skiller dem. Med dobling av mengden RAM i maskinen stiger antallet CPU-poeng med knapt 250 – og oppe på det nivået vår Intel Core i5 2500K opererer utgjør ikke det mer enn 1,4 prosent.

Våre G.Skill RipjawsX minnemoduler har altså ikke stort å bidra med i spill, så vi dobler mengden enda en gang. Det gjør vi ved å sette inn et sett Patriot Intel Extreme Masters 1866 MHz-minne, som med sine 16 GB... heller ikke øker poengsummene så mye.

Standardoppsettet klarte å få 17 656 CPU-poeng i 3DMark Vantage, og med 8 GB RAM økte dette til 17 903 poeng. Med 16 GB oppnår vi 18 077 poeng – en ny oppgang, men på under én prosent. Dette trenger dog ikke være fasiten for hvordan det ser ut i spill, så vi går videre med testingen.

Rome: Total War

Rome: Total War kom ut allerede i 2004, og er dermed på ingen måte et spesielt moderne spill. Det ble imidertid en braksuksess da det kom ut, og til høsten får det en oppfølger. Dels på grunn av dette, og dels fordi det var et ekstremt krevende spill i sine dager, bestemte vi oss for å varme opp med dette i vår spilltest.

Vi starter et slag, zoomer inn på soldatene, og begynner FPS-målingen i Fraps så snart de to hærstyrkene braker sammen. Hester, lanser, skjold og soldater flyr nærmest veggimellom på skjermen. Vi starter med laveste kvalitetsinnstilling, hvor antall soldater i hver enhet er redusert, og en rekke grafiske funksjoner er skrudd av.

Akkurat som i 3DMark Vantage ser det imidlertid ikke ut til at minnet har stort å si på denne innstillingen. Minste registrerte FPS er 31 på samtlige oppsett, og det er ikke mer enn ett enslig bilde per sekund som skiller det svakeste og det råeste oppsettet. Aller best ut kommer G.Skill Ripjaws-minnet, som klarer å dytte snitt-FPS opp til 37,03; altså 5,5 prosent mer enn det svakeste oppsettets 35,98 FPS.

Når vi setter kvalitetsnivået til topps, ser det imidlertid ut til at ekstra minne kan ha litt å bidra med. Minsteverdiene på begge de oppgraderte maskinene er hele 30 prosent høyere enn hva basismaskinen med 4 GB minne på 1333 MHz klarer å gi oss, mens gjennomsnittlig FPS øker fra 27,37 FPS til drøyt 30 FPS.

Det viser seg imidlertid at det er en utfordring å teste Rome: Total War på det heftigste oppsettet. Av en eller annen grunn blir nemlig skjermkortet mye raskere overopphetet når det står 16 GB RAM i PC-en enn ellers, og vi ender med å måtte prøve fem ganger før vi til slutt får ut et målbart resultat.

Battlefield 3

Battlefield 3 er et par hakk ferskere enn Rome: Total War, og er et spill vi tidligere har sett at tjener aller mest på et nytt skjermkort. Siden vi i dag bruker et GeForce 9600 GT blir alle DirectX 11-funksjoner slått av, så grafikken blir ikke like pen som med et nyere skjermkort, men krevende nok blir det likevel.

Vi må imidlertid holde kantutjevningen avslått, ellers ville vi aldri kommet i mål. Her starter vi først med den lave oppløsningen 1280 x 1024 piksler, og håper at skjermkortet vårt ikke blir overopphetet helt med det første.

Aller først finner vi oss en fin, mørk bakgate i oppdraget «Operation Guillotine», og stormer frem mens vi skyter vilt rundt oss. På denne oppløsningen, med laveste kvalitetsinnstillinger, minner grafikken litt om de første Unreal- og Quake-spillene, men glatt og fint går det nå i alle fall.

1280 x 1024, medium kvalitet.

Samtlige oppsett leverer nærmest identiske resultater i nabolaget rundt 45 FPS i gjennomsnitt, og alle tre leverer minsteverdier rett i underkant av 30 FPS. Vi merker oss dog at det er det største oppsettet som gir oss de laveste verdiene, og skrur derfor opp kvalitetsnivået et par ganger for å se om dette holder seg.

1280 x 1024, ultrahøy kvalitet.

På både medium og ultrahøy kvalitet gjør det nettopp dét, uten at vi egentlig kan se noen grunn til det. Forskjellene er dog ikke mer enn på et par bilder per sekund, og slett ikke merkbare, men ser vi utelukkende på tallene er det oppsettet med 8 GB minne som klarer seg best i Battlefield 3, på oppløsningen 1280 x 1024 piksler. Mot grunnoppsettet er overtaket på drøyt 3 prosent, mens det mot 16 GB-maskinen er 6 prosent.

1920 x 1200, medium kvalitet.

Med 1920 x 1200 pikslers oppløsning, altså høyere enn Full HD, er forskjellene mellom de tre oppsettene enda mindre.

Med laveste kvalitetsinnstilling får vi like under 30 FPS fra samtlige minneoppsett, med minsteverdier på mellom 18 og 20 FPS. Igjen er det 16 GB-maskinen som klarer seg dårligst, 0,7 FPS bak maskinen med 8 GB minne – og 0,1 FPS foran denne kommer grunnoppsettet vårt.

Marginene mellom de tre oppsettene er faktisk rent latterlig små i Battlefield 3, og ikke under noen omstendigheter er det stort mer enn ett bilde per sekund som skiller dem. Her er det dog kjent at skjermkortet er en flaskehals, så vi går videre til et spill som er mer belastende for resten av PC-en.

Hitman: Absolution

Hitman: Absolution er fortsatt nytt nok til å kalles rykende ferskt, og dette spillet burde være mye bedre egnet til å tyne de stakkars prosessorene enn Battlefield 3 var. Her er det nemlig horder av sivilister som vimser rundt på skjermen, hver med sin egen agenda.

Her skal vi teste på samme måte som i Battlefield 3, som vil si ingen kantutjevning, to oppløsninger, tre kvalitetsnivåer, og fremdeles ingen DirectX 11-funksjoner på.

1280 x 1024, medium kvalitet.

På laveste oppløsning, og med laveste kvalitetsinnstillinger, er det for fjerde test på rad ingen merkbare forskjeller mellom oppsettene. På papiret klarer maskinen med 16 GB minne seg best, og leverer i snitt 48,56 FPS. Andreplassen, med 48,25 FPS går til PC-en med 8 GB minne, og tredjeplassen går til grunnoppsettet med 4 GB – som leverer 46,85 FPS.

1280 x 1024, ultrahøy kvalitet.

Fra topp til bunn er det altså en differanse på knappe 4 prosent. Dette er et bilde som går igjen også med medium og ultrahøye kvalitetsinnstillinger, og det er tydelig at selv i Hitman: Absolution har både mengde og hastighet på minnet fint lite praktisk betydning.

1920 x 1200, medium kvalitet.

Oppløsningen 1920 x 1200 piksler er mye penere å spille på selv med lave grafikkinnstillinger, og på ny er det klin like resultater som leveres.

1920 x 1200, ultrahøy kvalitet.

På grafene er det kun en bitteliten oppgang i minste målte FPS ved medium og ultrahøye kvalitetsinnstillinger som er synlige, og inne i det faktiske spillet er det umulig å se forskjell på oppsettene.

Når vi sammenstiller alle resultatene for gjennsomsnittsverdier i Hitman: Absolution viser det seg at det er maskinen med 16 GB minne som er raskest – men ikke mer enn 1,71 prosent raskere enn grunnoppsettet. Maskinen med 8 GB minne klarer på sin side å levere et 1,70 prosent bedre resultat. Ikke mye å skrive hjem om, med andre ord.

Bla om til siste side, så kan vi konkludere »

Konklusjon

Jakten på den beste spillmaskin-oppgraderingen går atter videre, og i dag har vi prøvd å oppgradere minnet i PC-en. Utgangspunktet vårt var et utrangert skjermkort og en temmelig kraftig prosessor, som først kjørte 4 GB minne på 1333 MHz.

Dette oppgraderte vi til 8 GB minne på 1600 MHz, og deretter til 16 GB på 1866 MHz. Begge deler vil gjøre en rekke programmer mye raskere i bruk og i oppstart, og særlig for krevende programmer for redigering av film, lyd og bilder vil dette være en fantastisk oppgradering – såpass kan vi si med sikkerhet.

Særlig dyrt er det heller ikke, siden høykvalitets minne i dag koster omlag 80 kroner per gigabyte. Som testene våre har vist, er det imidlertid rent bortkastede penger hvis det eneste du skal drive med er spill.

Til tross for langt høyere spesifikasjoner enn hva vi startet med, kunne selv ikke våre 16 GB med Patriot-minne hjelpe vår gamle spillmaskin.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Nå må vi ta et lite forbehold om at skjermkortet vårt kan ha satt en stopper for en skikkelig økning i ytelsen, men som vi så da vi oppgraderte prosessoren er det alltids mulig å tyne ut noen ekstra FPS, selv fra vårt gamle GeForce 9600 GT.

I dag var det dog ingen forbedringer å spore – i alle fall ikke som kan kalles merkbare.

Konklusjonen vår er derfor både kortfattet og klar: Har du allerede 4 GB minne i en litt sliten spill-PC, er det rett og slett ingen grunn til å oppgradere dette.

Minne er dermed på ingen måte den beste oppgraderingen av en gammel spillmaskin, så vi fortsetter å lete etter hva som kan være best. I mellomtiden, hvis du ikke har gjort det ennå, anbefaler vi at du titter på de første tre delene av jakten her på Hardware Ekstra:

Del 1: Vi bruker noen hundrelapper på å oppgradere prosessoren »

Del 2: Vi sjekker hvordan nye skjermkort duger i en steingammel PC »

Del 3: Vi bytter ut både hovedkort og prosessor »

annonse