Det digitale bakkenettet
Innledning
Alle som tar inn TV-signal via antenne vil bli berørt av omleggingen fra analogt til digitalt bakkenett. Det digitale bakkenettet vil bestå av TV-sendere på samme måte som dagens nett, men både billedkvalitet, lyd og muligheter for interaksjon vil bli radkalt forbedret.
Høsten 2007 vil de første husstandene kunne motta de første digitale TV-sendingene via det nye bakkenettet. Det digitale bakkenettet vil deretter ganske raskt erstatte det analoge nettet. Allerede i 2008 vil de første analoge senderne bli slått av – vel og merke hvis utbyggingen går som planlagt.
Anslagsvis vil ca. 300 000 av Norges husstander bli berørt av endringene, mens resten av landets innbyggere får digital-TV over kabel eller parabol fra aktører som Canal Digital, Viasat eller Get.
Med det digitale bakkenettet slipper man tidskrevende og kostbar nedgraving av kabler. Alle eksisterende TV-master kan benyttes, bare de får en liten oppgradering.
Overgangen til det trådløse digital-nettet vil foregå regionsvis. De første fylkene som kan motta digitale sendinger er Rogaland, Østfold, Oslo og Akershus. Hvis man har en UHF-antenne (alle som får inn TV2 via lufta har UHF-antenne), kan man fortsette å bruke denne.
TV-en trenger heller ikke utskiftning – det eneste man trenger i tillegg til utstyret man har fra før, er en dekoder. Alle kanalene unntatt NRKs kanaler vil nemlig bli kryptert. Dekoderen settes mellom antennen og TV-en.
For PC-brukere med TV-kort blir det litt annerledes. Dekoderne kommer mest sannsynlig til å ha SCART- og HDMI-grensesnitt, men ikke noe eget uttak for et dekodet tunersignal. Dermed blir TV-tunere, analoge så vel som digitale, helt unyttige når det kommer til PVR-funksjoner.
PVR gjør det f.eks. mulig å ta opp og kategorisere program automatisk basert på kategorier og søkeord, eller etter spesielle skuespillere og/eller regissører.
Aktørene bak, og valget av plattform
Aktørene bak og valg av plattform
Storbritannia har hatt digitalt TV-nett siden 1998, mens Norge er en av de seneste i Europa til å bygge ut sendenettet for digital-TV. Samtidig er Norge ett av de landene med mest effektiv utbygging, og dermed blir vi ett av de landene som er først ute med et landsomfattende trådløst digital-TV-nett.
Norges televisjon (NTV) står bak den digitale utbyggingen av bakkenettet. NTV eies pr. i dag av NRK, TV2 og Telenor. Selskapene eier like andeler av selskapet (33,333 % hver). 2. juni 2006 fikk NTV konsesjon for utbygging og drift av digitalt bakkenett i Norge. Konsesjonsperioden er på 15 år.
Det er ganske mange fordeler ved å være sent ute med innføringen av ny teknologi. Både implementeringsverktøy, ulike standarder og kompetanse finnes fra før, og dette gjør at man slipper å bruke så mye penger på nybrottsarbeid. Man kan også følge nyere standarder enn andre land som har vært lenge på banen.
Et resultat av dette er at Norge kommer til å sende innholdet i MPEG4-format, i motsetning til MPEG2. Dette gir fordeler både når det kommer til kompresjon, kvalitet og muligheter, men gjør også at vi ikke kan bruke de samme dekoderne som resten av Europa bruker.
"HD-Ready" har fulgt oss som et stempel på TV-er og skjermer i mange år nå, uten at det har eksistert noe reellt HD-innhold. 2007 er året dette endrer seg for alvor i Norge, da TV-signalene vil bli sendt i HD-oppløsninger fra mange av aktørene på markedet, deriblant NTV.
En ulempe med HDTV og MPEG4-formatet er likevel at dekodere nå må utvikles spesielt for dette landet. Fire millioner innbyggere er ikke spesielt mye i global sammenheng, og de nødvendige MPEG4-dekoderne vil dermed bli en god del dyrere enn MPEG2-dekoderne.
Man kan heller ikke kjøpe dekoder i Sverige, da disse baserer seg på MPEG2-standarden. Til gjengjeld vil de norske NTV-dekoderne kunne vise høydefinisjons-TV (HDTV) fra starten.
Multimedia Home Platform
NTV har valgt Multimedia Home Platform (MHP) som en digital plattform for dekoderne. MHP er enkelt sagt det underliggende systemet som holder kontroll med dekoderens hardware, og gir brukeren muligheten til å styre tjenestene og enhetene som kobles til boksen.
MHP-arkitekturen kan beskrives i tre lag:
- Ressurser: MPEG-prosessor, I/O-enheter, CPU, minne og grafikksystem
- Operativsystem: Samler ressursene, og fungerer som et kontrollerende lag som bestemmer tilganger, prioritet m.m.
- Programmer/applikasjoner: Programmer som kontrollerer MHP-enheten og utgjør grensesnitt for innhold og tjenester
Enkelt fortalt vil MHP sørge for at TV-en blir mer interaktiv. Vi skriver litt mer om de kommende tjenestene på neste side.
Camilla Andersson som er partner i Media Total, en av NRKs kommersielle partnere, sier at dekoderen sannsynligvis vil koste mellom 1000 og 1500 kroner i innkjøp. Det vil også komme et billigere tilbud som kalles zapper-boks, og denne vil gi tilgang til de digitale sendinger uten MHP, og vil mest sannsynlig koste under tusenlappen.
Basistilbud, utvidet tilbud og tjenester
Basis- og utvidet tilbud
Når man først har kjøpt en dekoder, vil man kunne abonnere på basistilbudet gratis – dvs. hvis man betaler lisensavgiften. Basistilbudet vil bestå av NRK1 og NRK2, alle regionsendinger, radiokanaler samt døvetolktjenesten. Disse vil tilbys ukryptert.
TV2 vil tilbys gratis, men kryptert, ut 2009. Dette betyr at man må utstyre dekoderen med et et abonnementskort fra TV2. Dette kortet vil i første omgang bli levert med dekoderen, uten ekstra kostnad.
Innen det digitale bakkenettet åpner vil også Canal Digital og Get tilby MPEG4-sendinger. Siden boksen vil bli en del dyrere enn alternativene basert på satellitt/kabel, vil mange sannsynligvis skifte leverandør. Men det finnes også en del folk som bor distriktene som ligger i satellittskygger, og hvor kabelnettet ikke er utbygget. Disse må ha NTV for å fortsatt kunne ta inn TV etter 2008-2009.
Betal-TV selskapet NTV Pluss vil tilby abonnementspakker med en eller flere TV-kanaler. NTV Pluss vil dermed bli en direkte konkurrent til satellittbaserte aktører som Canal Digital, (MPG) Viasat, og kabelbaserte aktører som Canal Digital og Get. Det vil altså bli mulighet for flere kanaler, også i regioner hvor man før bare har fått inn NRK og TV2.
Om utbyggingsprosjektet vil lykkes for NTV vil i stor grad avgjøres av om NTV har vurdert kundemassen riktig, og om de klarer å produsere og distribuere så mange dekoderenheter som det er behov for ved lanseringspunktet.
Tjenester
Digital-TV og MHP vil gi flere muligheter for ekstra tjenester. Super-tekst, PIP, utvidede løsninger for for døve og tunghørte, mulighet for et tilbakemeldingssystem ved spørreundersøkelser og enkle poll-systemer er blant disse.
Super-tekst er kanskje det mest interessante av disse. Super-Tekst kommer til å ha en blanding av redaksjonelt innhold som nyheter og sport, men også kommersielle tjenester og magasiner med konkurranser, butikker m.m.
Med farger, ulike fonter og bilder, kontrollert via CSS, vil Super-tekst visuelt sett ligne på Verdensveven. Selve navigasjonen vil fremdeles foregå via navigasjonsknapper og nummer (slik som dagens Tekst-TV).
TV-kort / Oppsummering
TV-kort
NTV holder så langt kortene inntil brystet hva angår utganger og kompabilitet på dekoderne, men vanlig praksis i dag er SCART. For HDTV-innhold vil det være HDMI som gjelder. Dette gjør at man fortsatt kan koble dekoderen direkte til datamaskinen eller skjermen gjennom S-VHS via SCART-utgangen, eller eventuelt HDMI-utgangen. Da mister man imidlertid svært mye fleksibilitet.
Mange TV-kort har kompositt- eller S-VHS-inngang, og dette er det mange skjermkort som har også. TV-kortet blir dermed næmest overflødig. Man får fortsatt til å se TV på PC-en etter den digitale omleggingen, men PVR-muligheter som opptak basert på søkeord eller kategorier vil ikke være tilgjengelig hvis ikke PVR-opptakeren kan motta antennesignalet. Man kan heller ikke bruke TV-kortet til å bytte kanal m.m.
MERK: Hvis man vil bruke Windows MCE må man uansett benytte et TV-kort, fordi MCE støtter ikke vanlige skjermkort som TV-kilde.
Det virker med andre ord å være bortkastede penger å investere i et nytt TV-kort for å se TV via antenne på PC-en i dag. Et digitalt TV-kort vil heller ikke være noe vits i å kjøpe, annet enn for det ukrypterte innholdet fra NRK.
Oppsummering
Utbyggingen av det digitale bakkenettet er spennende, men skaper sine problemer. Alle som i dag som ser TV via antenne er en ting, men disse kan forholdvis enkelt oppgradere TV-en sin med en ekstern dekoder. Men det koster. Verre blir det for de som i dag tar inn TV-signaler via antenne på PC-en.
Årsaken er sammensatt. For det første er ikke eksisterende TV-kort-løsninger kompatible med HD-innhold, og for det andre gjør DRM-krypteringen at man må bruke en dekoder. Denne vil ikke være kompatibel med den digitale varianten TV-kort (se over).
PVR-muligheter vil da komme gjennom dekodere med harddisk, som f.eks. de Get og Canal Digital tilbyr. Uansett vil det nok ta lang tid før dedikerte PVR-bokser er så fleksible som dagens HTPC-løsninger.
(Kilder: NTV, NTV Pluss, MHP.org og WikiPedia)
