Artikkel

Her er smarttingene som skal berike livet ditt

Dingsene du kler på deg har kommet.

San Francisco/Tek.no: Verden skal fylles med smarte ting. Svimlende femti milliarder enheter vil være lure nok til å kommunisere med hverandre eller Internett innen nyttårsrakettene sendes opp i år 2020, mener analytikerne.

Hjemmene våre er vi allerede godt i gang med. Vi er riktignok fremdeles langt unna de fem hundre smartenhetene som skal være i et typisk familiehjem i 2022, men med stadig lurere hvitevarer, varmepumper, røykvarslere, alarmsystemer, dørlåser, badevekter og overvåkingsoppsett, er det da mer enn vi kan telle på én hånd.

Du slipper ikke unna selv om du prøver heller – innen 1. januar 2019 må nemlig strømmåleren din være byttet ut med en smart variant.

Det som sakte men sikkert skjer i hjemmet er interessant nok, men spydspissen i den revolusjonen som kalles Tingenes Internett – også kjent som Internet of Things (IoT) – er det de mer portable og bærbare tingene som står for.

Enheten som for mange av oss var den første smarte kjærlighet, altså mobiltelefonen, er ikke lenger nok alene. En annen ting er at elektronikk ikke lenger bare er noe vi tar med oss, men også noe vi tar på oss.

La oss ta en liten kikk på hva vi har i vente.

Smartklokka blir hendig

En av smarttingene som virkelig har blomstret i 2014 er smartklokka. Idéen om et ur som kan langt mer enn å vise tiden er ikke noe nytt, og disse dingsene er slett ikke uten lyter, men markedspotensialet er såpass enormt at produsentene er mer enn villige til å satse stort for å få et dugelig produkt ut på markedet.

Og resultater har vi da også fått. Siste skrik fra blant annet Apple, Asus og Samsung viser at smartklokkene begynner å få funksjonelle og estetiske proporsjoner. Modeller som LG G Watch R viser dessuten at en smartklokke godt kan se ut som et vanlig armbåndsur ved første øyekast.

LG G Watch R ser ikke så smartklokkete ut.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Akkurat den siste tilnærmingen er kanskje ikke så dum. Frem til nå har det i hovedsak vært teknologiselskapene som har prøvd seg som «klokkemakere», og resultatet har blitt deretter – smartklokker som vel må sies å tekkes spesielt interesserte.

En annen mulighet for teknologibransjen er å samarbeide med folk som faktisk kan klokker, altså etablerte klokkeprodusenter. Da vil det være enklere å gjøre en helt annen tilnærming, nemlig ta utgangspunktet i en klokke og putte elektronikk inn i den.

I dag starter de med elektronikken og prøver å forme den som en klokke – og det er ikke nødvendigvis den riktige veien å gå.

Noe å smykke seg med

Smartsmykket Mica har perler og smykkesteiner...Foto: Vegar Jansen, Tek.no
... og en skjerm på den andre siden.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Brikkeprodusenten Intel er blant de som har innsett at de faktisk først og fremst nettopp er en brikkeprodusent, og går derfor nå hardt inn for denne typen samarbeid med forskjellige produsenter av «dumme» ting. En av de første fruktene av denne samarbeidsmodellen er smartsmykket Mica (My Intelligent Communications Accessory) som er snekret i partnerskap med moteetablissementet Opening Ceremony.

Resultatet er et smykke med smarte funksjoner, fremfor en smart dings i form av et smykke. Det høres kanskje ikke ut som noen stor forskjell, men Intel selv mener denne tilnærmingen er essensiell dersom de skal lage produkter som ikke kun de mest gadget-frelste er interessert i.

Nå vet vi riktignok ikke helt hva Mica kan gjøre – det har ikke Intel ville si noe om – så da får vi vel heller bare vente og se hva som skjer når den slippes i USA rundt juletider. Det eneste vi vet er at den støtter trådløs lading og skal koste «under tusen dollar».

Intel har også inngått et samarbeid med amerikanske Fossil Group. Fossil er ikke spesielt kjent her på berget, men på den andre siden av dammen er de store innen klokker, og har dessuten kjente merkenavn som Burberry, Michael Kors, Marc by Marc Jacobs og DKNY i porteføljen. Det skal bli spennende å se hva som kan komme ut av det samarbeidet.

Smart for helsa

Polar Loop logger det du gjør.Foto: Kurt Lekanger, Tek.no

Noe annet kjekt som kan bæres på armen er såkalte aktivitetsmonitorene eller treningsarmbåndene. Disse dingsene har sensorer som registrerer hvor mye (eller hvor lite) du beveger deg og synkroniserer dette mot mobiletelefonen og apper som skal passe på helsa di.

Her er det for øvrig flere gode eksempler på hvordan ting gjerne blir seende ut når de vanlige elektronikkprodusentene skal stå for utforming og design. Noen av disse armbåndene ser riktignok litt sporty ut, men det er neppe noe du brifer med i neste bryllup – med mindre du har mange teknologiinteresserte venner da.

Lakmustesten på om det er et smartsmykke eller en generell smartdings vil vanligvis være om det er noe du fremdeles vil ha på deg dersom batteriet går tomt.

Å bruke elektronikk som treningshjelp er for øvrig ikke noe nytt, og i denne kategorien er det heller ikke uvanlig at forskjellige produsenter klinker skallene sammen for å finne gode løsninger. Nike var blant annet tidlig ute, og samarbeidsprosjektet Nike + iPod må vel sies å ha vært en suksess.

Men selv om pulsklokker, aktivitetsmonitorer og tilhørende treningsapper har vært greia hittil, er det ingen grunner til at ikke andre enheter kan bli smartere og være med på moroa.

SMS Audios BioSport-øreplugger har innebygd pulsmåler og trenger ikke batterier.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Et eksempel vi fikk se på årets IDF, var hvordan SMS Audio har gjort den gode, gamle ørepluggen langt smartere. Den kommende modellen BioSport registrerer nemlig hjerterytmen i tillegg til å gi deg godlyd i øret, noe som betyr at du snart kan pensjonere pulsbeltet ditt.

Klær med noe ekstra

Smarte klær er også et område det satses en del på, selv om det fremdeles er mange som klør seg i hodet fordi det er vanskelig å integrere teknologi i tradisjonelle plagg.

Vanlige stofftyper er jo ekstremt analoge og lar seg ikke uten videre kombinere med batterier og prosessorer. Klær er i tillegg gjerne ment å være praktiske og behagelige, så det å sy inn brikkesett, kretser, kameraer og annet dill vil gjerne være uønsket.

Smartklær har ganske enkelt ikke kommet like langt som de «harde» smarttingene. Den frimerkestore Edison-brikken vil naturligvis hjelpe litt, men selv på denne størrelsen er det ikke noe du vil ha i underbuksa – spesielt ikke når vi tenker på at den må kombineres med sensorer og batterier.

Synapse Dress er ikke noe du går med til hverdags. Eller til fest.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

I første omgang blir nok derfor smartklær et nokså vidt begrep. Vi så for eksempel en hjelm som registrerte støt – den kunne ringe til noen dersom du havnet i en ulykke og ble slått bevisstløs. Å kalle en hjelm for et plagg er dog kanskje å dra den litt langt.

En annen snodig kreasjon var en 3D-printet «kjole» med LED-lys, hjerterytmesensor, avstandssensor og kamera. Det medfølgende «hodeplagget» har en EEG-sensor som måler konsentrasjon og oppmerksomhetsnivå.

Synapse Dress, som herligheten kalles, skal lyse opp i tråd med humøret ditt, og kan blinke med full styrke dersom sensorene oppdager at noen blir for nærgående. Kameraet vil dessuten ta et bilde dersom oppmerksomhetsnivået går over 80 prosent, slik at du senere kan se hva som var så interessant.

Men spesielt praktisk og behagelig ser den jo ikke ut til å være. Dette er mer å betrakte som rustning og hjelm, men da uten kulhetsfaktoren som kommer ved å ikle seg en forseggjort ringbrynje. Synapse Dress bør du dessuten kanskje helst være designer eller modell for å bruke.

Et langt mer edruelig forsøk har vi blant annet fått fra klesgiganten Ralph Lauren, som har lagd en PoloTech-skjorte der innsydde sølvtråder skal kunne måle en rekke verdier.

Plagget gjør strengt tatt ikke noe mer enn en avansert aktivitetsmonitor, men vi ser det som et godt tegn at klesindustrien tar en aktiv rolle i utviklingen.

Brillefin fremtid

Vi kommer heller ikke utenom smartbrillene – hvor det nok er Google Glass de fleste har hørt om. Med et slikt brillepar kan du blant annet ta bilder og film, utvide virkeligheten, få viktige nyheter «rett på øyet» og søke på Internett – alt uten å bruke hendene.

Selvfølgelig er det flere enn Google som vil være med i kampen om pengene dine. Tidligere i høst fikk vi se Sonys Smart EyeGlass. Konseptet er ennå litt unna ferdigstillelse, og må dessuten brukes i tandem med en smarttelefon – mens Googles briller klarer seg greit alene.

I skrivende stund er nok smartbriller mest å betrakte som en teknologidemo for spesielt interesserte. Google Glass er det eneste alternativet som er i salg, og da til en ganske så ublu pris. Men brillene blir gradvis bedre, og gir noen kraftige frampek om hva vi kan vente oss i en nær fremtid.

Strøm – en skikkelig utfordring

Energi er og vil i overskuelig fremtid være en av de største utfordringene når det gjelder små smartenheter og -tilbehør. Kravene til størrelse og vekt gjør at det ikke blir store plassen til batterier, samtidig som økt prosesseringskraft, funksjonalitet og nettverksmuligheter tærer mer på strømreservene.

Basis Peak er en «helsemonitor» som holder et øye med puls, perspirasjon, bevegelser og søvnvaner. Batteriet skal klare seg i opp til fire dager. Den skal være tilgjengelig i USA fra november måned.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Nå er vi riktignok ikke bortskjemte på dette området – mobiltelefonen fyller vi jo på gjerne flere ganger om dagen – men å ha en klokke som også krever nattlig lading virker jo litt snålt. Hvor mange ladekabler skal vi egentlig ha på nattbordet?

Batteriproblemet gjør at det er mange som er på jakt etter måter å hente energi fra omgivelsene på. Forskere ser blant annet på bedre trådløs lading og måter å hente ut energi fra WiFi-signalet på.

SMS Audio har «løst» strømproblemet med at deres smarte BioSport-øreplugger klarer seg på det den får gjennom ledningene fra mobiltelefonen eller musikkspilleren din.

For å gi smarttingene god nok batteritid – en dag i felten bør de jo klare – er det alltids mulig å lage de litt større og tykkere enn de kanskje burde være. Det er også mulig å lempe litt på elektronikkdelen dersom tyngre utregninger kan settes ut til nettskyen eller mobiltelefonen din.

Et eksempel på hvor vanskelig det er å lage noe som er lett nok, smart nok og anvendelig nok til å faktisk ha på seg, er Googles smartbriller. Med relativt aktiv bruk er batteriet ferdig på noen få timer – men alternativet er en ekstern batteripakke eller å gi brillene en vekt som gjør den lite behagelig å ha på.

Men her vil det nok skje ting ganske kjapt. Husker du hvor tung og klumpete en gjennomsnittlig bærbar PC var for ikke mer enn tre år siden, mens vi nå har dugelig med tynne og lette alternativer?

Med det enorme potensielle markedet som er der ute for elektronikk innbakt i smykker, klokker, armbånd, beltespenner, slips, underbukser og fuglene vet hva, forventer vi egentlig at utviklingen for smarttingene vil gå enda kjappere.

Kast alle kablene:
Neste år skal selv din bærbare PC lades trådløst >>>

Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold i forbindelse med IDF.

Les også
Slik gjorde vi kaffekoppen vår smart
Les også
Intels mobilavdeling sliter – skal nå slås sammen med PC-avdelingen
Les også
Norsk teknologi lar salaten din «snakke» med Internett
Les også
Neste år skal selv din bærbare PC lades trådløst
Les også
Slik planlegger Intel å holde prosessortronen
Les også
Nå er Intels mikro-mikrobrikke klar for markedet
Les også
Snart kan enhetene dine drives av WiFi-signalet alene
Les også
Samsung klar med sin første Android Wear-klokke
annonse