Tek.no

Artikkel NRKs TV-produksjon

Se alt det heftige utstyret NRK tar i bruk for å sende TV

Vi fikk bli med inn i hjertet av NRKs teknologipark.

Ole Henrik Johansen / Hardware.no
18 Okt 2013 07:00

Inn i det aller helligste

Et kabelhav

Heisen stopper og dørene går opp. Ut av heisen er det enorme kabelgater som møter oss, med meter på meter med tykke bunter av kabler i alle farger, og det vi ser er flesteparten av de kablene som sender signaler på kryss og tvers i hele bygningen – de kraftigste koakskablene ser ut til å være minst 4 til 5 centimeter tykke.

– De største koakskablene du ser her klarer å gi oss en hastighet på 1,5 Gbit/s, men kun over kortere avstander – rundt 200 til 300 meter. Heldigvis bruker vi også en del optiske fiberkabler, som klarer samme hastighet, men over langt lengre avstander, forklarer Hellgren.

Vi blir stående og måpe av synet over kilometervis av kabler før Hellgren vinker oss videre – for å ta en titt på det som skal vise seg å være selve hjertet av NRK.

Alt må pakkes ut før det kan endres

Vi går inn en ny heis, og samme sikkerhetsprosedyre kreves for å komme seg avgårde dit vi skal – nemlig hovedkontrollen i NRK. Det er siste stoppestedet før signalene går inn til en koder og videre hjem til deg. Her kontrolleres alt av signaler som kommer inn eller forlater Marienlyst, og selv midt på dagen er det mange sendinger som skal frem til allmennkringkasteren. Direktesendte programmer kommer som regel rett hit etter at de har vært igjennom mikserommet, men skal det hentes noe fra Programbanken må dette igjennom en ny oppakning før det kan sendes ut. Alt av signaler som skal bearbeides eller sendes må gjøres om til 1,5 Gbit/s før det kommer opp til hovedkontrollen.

– Fremdeles er det sånn at om du skal gjøre noe med disse filene som ligger i Programbanken, for eksempel endre på bildet eller legge til tekst, så må alt dekodes tilbake til det opprinnelige lineære signalet på 1,5 Gbit/s. Det fordi den datamengden som er i en slik komprimert fil ikke har noe med et videosignal å gjøre. Det er kun en kodet samling av datamengde som forteller noe om energinnholdet som opprinnelig laget filen, forklarer Bøhler.

Gjør om fra 1080i til 720p

For at flatskjermen din skal få best mulig bildekvalitet servert fra NRK, gjøres kvaliteten om til progressiv bilder før det forlater kringkasteren.

– I hele vår produksjonskjede opererer vi med interlacede signaler, altså 1080i med 25 bilder per sekund. Det vi sender hjem til deg er 720p med 50 bilder i sekundet, sier Hellgren.

– Grunnen til at vi gjør dette er for å gi alle det beste bildet. Dagens flatskjermer er progressive, og skulle vi bare sendt ut våre produksjoner i 1080i, på samme måte som med den gamle PAL-systemet, ville det vært TV-en din som måtte gjøre denne jobben. Og i skjermen sitter det jo en dings til kanskje 2 – 3 dollar som tar seg av sånt, humrer Hellgren.

– Vårt oppsett som konverterer signalet fra 1080i med 25 bilder per sekund til 720p med 50 bilder per sekund, inneholder verdens beste deinterlacer. De første boksene vi kjøpte av denne typen mener jeg kostet rundt 750 000 kroner. De fleste i dag har en nyere flatskjerm med en oppløsning på 1920 x 1080 piksler, og det som er den virkelig rosinen i pølsa skjer jo i TV-en din! Fordi når skjermen ser at signalet er progressivt med 720 x 1280 punkter, starte den en oppskaleringsprosses som skjer i et digitalt filter. Dette filteret er dedikert til å gjøre kun denne prosessen – og forholdet mellom det signalet som kommer inn og det som skal vises er 1:1,5. For eksempel er forholdet mellom 1280 og 1920 linjer nettopp dette tallet, og gjør dermed jobben for filteret enklere ettersom den har faste faktorer å gå etter. Derfor får du et rimelig godt alternativ til en billig penge, forklarer Bøhler.

Slik blir 1,5 Gbit/s til 8 Mbit/s

Fra hovedkontrollen går vi videre til den hellige gralen i NRK, det de kaller koderen. Her forgår komprimeringen som gjør at det tunge 1,5 Gbit/s-signalet blir gjort om til et mer kompakt alternativ. Med en utgående datarate på kun 8 Mbit/s i snitt, betyr det at 99 prosent av informasjonen er tatt vekk.

– Det kreves mye overflødig informasjon i signalet som kommer opp til koderen, for det er denne informasjonen som brukes for å gjøre jobben. Mesteparten av kompresjonen skjer ved at den utnytter det faktum at forskjellen fra det ene bildet til det neste er forsvinnende liten, dersom det ikke har vært et sceneskifte. Så lenge det ikke har det, vet systemet at alle de elementene som er i et bilde befinner seg i det neste også, bare på litt forskjellige steder, sier Bøhler.

– Den starter med å kode et helt bilde, og tar vare på informasjonen i form av blokker som er rektangulære. Videre ser den på det neste bildet, og har blokkene flyttet på seg, vil det gis en vektor som peker på hvilken retning og avstand blokken har forflyttet seg. Så i stedet for å sende hele haugen med informasjonen som den blokken utgjør, får den bare to tall som sier at blokken nå skal flyttes. Det er den enkle forklaringen på dette, smiler Bøhler lurt.

– Du kan si at det å overføre stillestående bilder er det enkleste vi gjør, for der er det ikke noe forandring. Men når det er mye bevegelse i bildet så blir det vanskeligere å beholde full kvalitet, for da skal du kanskje overføre mer data enn hva du har plass til. Den største utfordringen er sport, og det krever ekstra mye å overføre sendinger der for eksempel en skiløper er på vei mot mål med et folkehav i bakgrunn. Da er det mange små elementer, farger og bevegelser som skal med. Som oftest blir det da bakgrunn som blir nedprioritert og en dårligere kvalitet, forklarer Hellgren.

– Det er heller ikke så viktig, for det er løperen øynene dine først og fremst fokuserer på, skyter Bøhler inn.

Vi stopper foran tre slike kodere som jobber for fullt med støyende vifter som febrilsk prøver for å holde temperaturen nede. Den omfattende jobben med å krype signalstørrelsen med 99 prosent tar seks til syv sekunder, før det sendes ut fra Marienlyst og hjem til deg via TV-distributøren din. Ved disse koderne står vi ved veis ende, innerst i det aller helligste hos NRK, og har fullført vår vandring sammen med signalet fra kameraet i studio og hjem til deg.

På neste side kan du se alle bildene vi ikke fikk plass til i artikkelen »