En arbeidsuke med Raspberry Pi er over
Jeg lengter ikke tilbake.
Jeg har nylig vært gjennom et lite eksperiment. Her på jobben har jeg nemlig latt min trofaste stasjonære PC stå brakk i en uke, og heller prøvd å klare meg med kun den nyeste Raspberry Pi 3 til hjelp.
Det har på sett og vis gått ganske greit.
Samtidig skal jeg innrømme at det også har vært en prøvelse. Nå som jeg er tilbake på min fem år «gamle» PC, kan jeg i hvert fall ikke si at jeg lengter tilbake til uka med Raspberry Pi.
Til min lille overraskelse har det egentlig ikke brydd meg så mye at jeg måtte bruke Linux. Internettet er fullt av hjelp, og distroen Raspbian har et brukergrensesnitt som fungerer ganske greit – så du trenger ikke være noen stor kommandolinje-ninja for å få ting gjort.
Så har det selvsagt også hjulpet at mye av mitt daglige arbeid gjøres gjennom en nettleser. Men det har også vært roten til at testperioden ikke har vært uten smerte og noen ekstra grå hår.
For selv om jeg tross alt har jobbet på langt svakere maskinvare enn det Raspberry Pi har i dag, var det i en tid da programvare – nettlesere inkludert – krevde mindre av prosessoren og minnet.
For ikke å snakke om at nettsidene selv har blitt «tyngre» med høyoppløste bilder, autoavspilling av video og gjerne har diverse tjenester eller prosesser som bruker ressurser i bakgrunnen.
Siden jeg ikke kom unna det å ha noen få nettsider oppe samtidig, var det derfor alltid like spennende å gå inn på en ukjent nettside for første gang. Jeg prøvde å lære meg en ny vane: Lagre det jeg holdt på med før et nytt nettleservindu ble åpnet.
Det viste seg å være en god idé – selv etter den første innkjøringsperioden pleide datamaskinen å låse seg et par ganger om dagen fordi jeg åpnet ett nettleservindu for mye.
Kanskje litt «juks»
På grunn av den merkbare knappheten på ressurser begynte jeg også å bruke mobiltelefonen min mer enn tidligere. Å kjapt sjekke innboksen for nye e-poster og følge med på Slack-kanalene gikk ganske enkelt raskere gjennom mobilappene enn det å kjøre egne nettleservinduer for dette.
I tillegg var det et par hakk gøyere enn vanlig å delta på møtevirksomhet. Da hadde jeg nemlig en unnskyldning til å dra med meg min bærbare PC med nok RAM, greit med prosessorkraft og Windows 10.
Også når det gjaldt utskrifter – for det helt papirløse samfunn får vi nok aldri – tok jeg minste motstands vei. Trikset er å legge det man enn skal skrive ut på en minnepinne, ta denne fysisk til nærmeste skriver og ta det derfra.
Dette er for øvrig akkurat den samme fremgangsmetoden jeg bruker på min vanlige datamaskin med Windows 10, for i kommunikasjonskjeden mellom PC og printer er det alltid noe kål. Det er 49 år siden vi sendte folk til månen og tilbake, men å skrive ut noen skarve ark er stadig et problem.
Sånn sett er gutta i Office Space stadig like aktuelle.
Bruk av minnepinne, bærbar PC på møter og litt ekstra mobiltelefonikjærlighet ble det altså under testperioden. Noen vil nok mene dette er juks, men strengt tatt er dette verktøy jeg også bruker ellers, og da for å være så effektiv som mulig. Det samme var målet her.
Bildebehandling? Ta bedre bilder
En annen ting var dette med bilder og bildebehandling, som jeg for nesten enhver pris forsøkte å unngå mens jeg måtte jobbe på en Raspberry Pi 3.
Her fant jeg fort at det var en fordel å gjøre seg litt ekstra flid i selve fotograferingen. For det er nok ikke noe vi tenker noe særlig over til daglig, men mange av oss belager oss tungt på at ting kan fikses og redigeres i ettertid uansett.
Ett alternativ er da å ta bedre bilder og slippe nevneverdig med etterarbeid.
En annen mulighet er å gi blanke og håpe at nyhetssjefen ikke legger merke til venstrehåndsarbeidet. Toppbildet i denne lille saken har eksempelvis et fælt rødrosa stikk jeg hadde rettet opp dersom jeg ikke hadde dårlig tid og satt på en Raspberry Pi uten gode redigeringsmuligheter.
Skulle jeg jobbet på denne datamaskinen over lenger tid enn en skarve uke, ville jeg vært nødt til å forske litt på alternative løsninger i Linux. Men med ressursknappheten som følger det å prøve bruke Raspberry Pi 3 som en hvilken som helst vanlig datamaskin hadde det nok ikke blitt spesielt lystbetont.
Noen i kommentarfeltet mente jeg heller skulle prøve Linux med litt mer oppegående maskinvare enn jeg det jeg har benyttet meg av denne uka. Det er slett ikke utenkelig.
Anbefales, men ikke til dette
Jeg skal være forsiktig med å konkludere etter en ukes bruk, men jeg kan nok trygt si at jeg ikke vil anbefale noen å bytte ut sin vanlige PC med en Raspberry Pi 3 Model B+. I hvert fall ikke dersom de ønsker å opprettholde det samme produktivitetsnivået.
På den annen side kan jeg jo lure på kolleger som mener de trenger trenger datamaskiner til nærmere tretti høvdinger når en Raspberry Pi til 350 kroner klarer mye av den samme jobben. Ikke like kjapt, portabelt og elegant selvfølgelig, men likevel...
Selv om jeg ikke vil anbefale Raspberry Pi til bruk som en generell PC, er det likevel en datamaskin som trygt kan anbefales – da til sitt spesielle bruk. Som en enkel datamaskin for å lære programmering eller til bruk i spesielle prosjekter mener jeg fremdeles at den er smått genial.
Men noe arbeidsjern er den ikke.
Likevel kan den fint ta jobben som mediesenter >>>
