Dette gjorde noen av de mest beryktede hackerne i verden
Mens kredittkortsvindleren gravde ned utbyttet i foreldrenes hage, brøt en annen seg inn på romstasjonen.
De fire første
Hacking er ikke et nytt fenomen, det har eksistert siden 70-tallet da de første datamaskinene ble koblet sammen i nettverk som ARPANET. Men etter hvert som Internett bredde om seg har de fått en mye større lekeplass.
Mange er av den oppfatning at en hacker er en person som ønsker å ødelegge og tjene penger på kriminelle handlinger utført via en datamaskin, og selv om dette i noen tilfeller se sant, er disse i mindretall. Brorparten av alle hackere gjennom historien er nemlig kort og godt på jakt etter én ting: status.
Tenk om du var i stand til å tre inn i sjefsstolen til en stor bedrift og bestemme hva de skal foreta seg, eller spille din egen musikk på en mobiltelefon som egentlig ikke tillot deg det?
I den analoge verden er dette vanskelig, men i den digitale verden er alle mulighetene åpne, om du vet hvordan du manøvrerer usett mellom sperringene som er satt opp. Disse kjente og beryktede hackerne lot seg ikke stanse av noe, og mens én av dem besøkte selveste romstasjonen ISS, tok en annen full kontroll over nettsiden til nyhetskanalen CNN.
Noen hacker fordi de frykter for samfunnsutviklingen, noen for å skaffe seg full tilgang til materialet de selv har kjøpt, og noen få for å tjene seg søkkrike, selvsagt. Vi har satt sammen en liste over de mest beryktede hackerne som har herjet Internett – kanskje har en av de til og med vært på besøk på maskinen din?
En million dollar i foreldrenes hage
Albert Gonzalez er mesterhjernen som står bak det største kredittkort-tyveriet i historien. Over tre år fikk hackergruppen som han ledet samlet inn informasjon om over 170 millioner kredittkort.
Gonzalez benyttet såkalt SQL-injection for å få tilgang til store forretningssystemer, og plantet bakdører i disse som han så brukte for å hente ut informasjon om kundene deres.
Den lille geskjeften hans gikk svært godt, men alt godt må ta slutt en gang, og ved arrestasjonen beslagla politiet verdier for 1,6 millioner dollar, inkludert 1,1 millioner dollar som var gravd ned i plastikksekker i foreldrenes hage.
Resultatet for Gonzalez ble 20 år bak murene, hvor han sannsynligvis mimrer tilbake til bedre tider. Etter sigende skal han nemlig ha unnet seg et heidundrende bursdagsselskap mens han var på toppen, hvor 75 000 dollar ble svidd av på morosaker.
Ved en annen anledning skal han også ha sutret over at han måtte telle en del av utbytte, 340 000 dollar, manuelt etter at tellemaskinen hans brøt sammen.
En manipulator av de skjeldne
Fra å være den mest ettersøkte hackeren i USA, snudde Kevin Mitnick på flisa etter fem år i fengsel. I dag jobber han som sikkerhetsekspert og hjelper andre å sette opp sikkerhetsløsninger som kan holde likesinnede ute – selv om han gikk på en smell selv, da hjemmesiden hans ble hacket.
I senere tid har han bygget seg opp et godt renommé som forfatter av flere bestselgende bøker om kunsten å «smooth-talke» seg inn i sikre systemer, såkalt sosial engineering. Her manipulerer man menneskers følelser, og appellerer til deres naturlige ønske om å hjelpe en, fremfor å gå løs på datasystemene selv.
At Mitnick også klarte bragden å få fjernet en arrestordre han hadde på seg fra politiets systemet, kan man bare lure på hvordan gikk til.
Så hvorfor havnet han i politiets søkelys? Vel, ved å bryte seg inn i datasystemene til blant annet IBM, FBI og Pentagon er man nødt til å vekke en viss interesse.
Også finske Nokia og Motorola har hatt besøk av Mitnic. En av hans spesialiteter var nemlig å avlytte telefonsamtaler, noe han visste å benytte seg av. Mens han var på rømmen fra lovens lange arm lå han alltid et hestehode foran NSA-agentene som forsøkte å peile han inn, ved å avlytte samtalene deres.
Fra han endelig ble arrestert i 1995 fikk han et forbud mot å være i nærheten av datamaskiner helt frem til 2003, noe som nok var en vel så hard straff for Mitnic som selve soningen.
Utenomjordiske hensikter
«Sikkerhetssystemet deres er ubrukelig», var meldingen som spratt opp på skjermene til det amerikanske militæret i 2002.
Ikke mange datahackere presterer å sette forholdet mellom to allierte land på styr, men skotske Gary McKinnon klarte brassen. Etter å ha brutt seg inn i det amerikanske forsvaret og gjort ugang for 700 000 dollar, har McKinnon kjempet i 10 lange år mot en utlevering som potensielt kunne sperret han inne i 70 år i amerikanske fengsler.
I følge amerikanske myndigheter brøt McKinnon seg inn hos både forsvaret, marinen, flyvåpenet og NASA, hvor han skal ha slettet og endret filer. McKinnon har innrømmet skyld, men forsvarer handlingen ved å vise til målet for datainnbruddet, som var å finne hemmelighetsstemplede dokumenter som omhandlet UFO-er.
Som om ikke meldingen han skrev på skjermene var ærlig nok, forsøkte han aldri å skjule sine spor. Han brukte nemlig sin egen private e-postadresse i datainnbruddene, som han fortalte var mulig ved å bruke kommersielt tilgjengelig programvare, og fordi flere av systemene hadde dårlige passord eller brannmurer. Videre hevdet han at han aldri var ute etter å gjøre skade på systemene, som amerikanerne hevdet i rettsaken.
I fjor konkluderte det britiske rettsapparatet med å nekte utlevering, blant annet fordi McKinnon lider av aspergers syndrom, en variant av autisme. Saken hans var viktig fordi den ventes å sette presedens for lignende saker, og den satte utvilsomt spørsmålstegn ved måten amerikanerne behandler hackere som har funksjonshemninger.
Ubuden gjest på ISS
Bare 16 år gammel fant Jonathan James nettveien inn hos amerikanske myndigheter og selskapet BellSouth. Her installerte han en bakdør som lot han samle inn over 3000 meldinger, mange av de hemmelighetsstemplet. Kronen på verket var dog innbruddet hos NASA, hvor han angivelig stakk av gårde med kildekoden for livsstøttesystemet til den internasjonale romstasjonen. NASA så seg dermed nødt til å stenge ned og oppgradere systemet, noe som kostet dem over 40 000 dollar.
Disse «guttestrekene» førte til at han ble den første mindreårige som ble dømt for datainnbrudd. Etter noen år gjenopptok han hackerkarrieren ved å stjele kredittkortinformasjon. Under etterforskningen av denne saken tok James sitt eget liv, og i brevet han etterlot seg hevder han sin uskyld.
Bli med over på neste side, så kikker vi på fire til »
De fire andre
Rambukken
Denne hackeren liker ikke å bli nektet tilgang til noe som helst og er kjent for å åpne låste dører han møter på.
George Hotz ble først kjent etter at han klarte å omgå sperrene Apple hadde plassert på deres iPhone, som hindret den i å fungere på andre nett enn AT&T i statene. Senere stod han også bak jailbreak-programmet «limera1n», som åpnet telefoner for annen programvare enn den Apple selger via deres App-store. Størst oppmerksomhet fikk han likevel takket være søksmålet fra Sony som dumpet ned i kassa hans i 2011.
Da ble Hotz saksøkt for å ha åpnet og fortalt andre om hvordan de kunne kjøre usignert programvare på sine Playstation 3-konsoller – noe Sony kanskje angrer på i ettertid: Man saksøker nemlig ikke noen for å utforske enheten man har kjøpt, heter det i hackernes uoffisielle kodeks.
Søksmålet førte til et av de mest kostbare dataangrepene i historien ble et faktum. Gruppen Anonymous fikk Sonys Playstation Network til å knele, og det tok nesten en måned å få systemene på fote igjen. Angrepet skal ha kostet Sony over 170 millioner dollar, og ga uten tvil Sony en stor ripe i lakken hos deres 77 millioner kunder som fikk informasjon om seg stjålet.
Partene i rettsaken landet på et forlik, hvor Sony trakk søksmålet mot at Hotz lovet å aldri hacke Sony-produkter igjen. Men, det ordner seg som oftest for flinke folk, og i dag jobber han som utvikler hos Facebook.
Sladrehanken
Tidlig på 2000-tallet brøt Adrian Lamo seg inn i flere systemer tilhørende Microsoft, Yahoo, og The New York Times. Det som skiller han fra andre hackere i denne oversikten, var motivet hans. I stedet for å lage sprell og fanteri, hacket han for moro skyld.
Lamo går under kallenavnet «den hjemløse hackeren», da han begikk innbruddene fra et nytt sted hver gang. Både kaffebarer og biblioteker ble flittig brukt for å skjule identiteten sin, i tillegg til proxy-servere.
Episoden som felte han var da han satte inn sitt eget navn i The New York Times sin ekspertdatabase og skaffet seg tilgang til avisens upubliserte saker, noe som ledet til to års betinget dom og 65 000 dollar i krav.
Rimelig harmløs som hacker, men desto mer omdiskutert for sin avgjørelse om å avsløre Bradley Manning til det amerikanske militæret. Manning stod bak lekkasjen av 700 000 dokumenter fra Irak-krigen til nettstedet Wikileaks, og soner nå 35 år i fengsel.
Et vellykket eksperiment
Ikke alle hackere har onde hensikter, men av og til går deres handlinger ut over andre, som den gangen i 1988 da Robert Morris fant ut at han ville sjekke hvor mange datamaskiner som var koblet opp til Internett. Han utviklet den aller første ormen, et dataprogram som er programmert til å spre seg mellom maskiner uten at brukeren legger merke til det eller trenger å foreta seg noe.
Den ble kalt «Morris-ormen», og skulle først spre seg til alle maskiner som ikke allerede var infiserte, men Morris tenkte som så at en slik oppførsel ville gjøre det lett for systemadministratorer å stoppe den ved å simulere at systemene deres allerede var angrepet. Derfor endret Morris koden i ormen, slik at den skulle legge igjen en kopi av seg selv uavhengig av om systemet allerede var infisert.
Denne endringen ble fatal, og førte til at ormen spredde seg som ild i tørt gress der den fylte opp harddisk etter harddisk på verdens datamaskiner med kopier av seg selv. Det estimeres at Morris sitt eksperiment kostet samfunnet over 15 millioner dollar i raparasjoner og skader. Omtrent 1 av 10 maskiner gikk ned for telling, noe som på tiden svarte til 6000 datamaskiner.
Heldigvis for Morris ødela ikke ormen datafiler, for nettopp dette var grunnen til at han slapp unna med samfunnstjeneste og en klekkelig bot da politiet fikk tak i han. Det var forøvrig ikke så vanskelig for politiet, da han hadde skrytt til venner flere måneder i forveien om ormen han planla å sende ut.
I dag underviser Morris ved MIT, det samme universitetet han slapp ormen løs fra for over 20 år siden.
Skrytepaven
Michael Calce gikk i likhet med flere andre kjente hackere fortsatt på skolen da han utførte flere DDoS-angrep mot nettsidene til selskaper som Yahoo, Amazon, e-bay og CNN.
En historie går på at en kamerat av Calce nektet for at CNN kunne bringes ned på grunn av nettstedets massive størrelse, båndbredde og avanserte nettverk. Denne utfordringen tok Calce på strak arm, og i løpet av minutter lå nettstedet med brukket rygg.
Som for Robert Morris, handlet en stor del av det å være en hacker for Calce om å vise seg frem og bygge et navn i miljøet. Etter en runde med selvskryt på diverse Internett-fora ble han en enkel fangst for politiet, som en natt raidet huset hvor 15-åringen bodde sammen med foreldrene sine.
Calce forsøkte på et punkt til og med å ta ned flere av de såkalte rot-serverne, selve ryggraden til Internett, noe som feilet. I ettertid har han skrevet en bok om opplevelsene han hadde som hacker, med tittelen «How I Cracked the Internet and Why It’s Still Broken». Boken er ironisk nok i salg hos Amazon.
Historiene til disse hackerne viser at de er villige til å gå svært langt for å vise seg frem, og intet mål er for stort når man skal bli kjent som den nye hacker-kongen. I likhet med virusmakerne er det de færreste av hackerne som har økonomiske eller destruktive baktanker.
Flere av virusene som har plaget oss opp gjennom tidene har faktisk også bare vært ment som guttestreker >>
