Tek.no

Artikkel

Tidenes verste operativsystemer

Disse kunne drive en til vanvidd.

De fire første

Noe av gleden med en ny datamaskin er ofte å få et helt nytt operativsystem. Dette kan gi deg enda mindre ventetid, en rekke nye funksjoner og gjøre det lettere å hente ut datamaskinens potensiale ved å være enklere i bruk. Men det er viktig at operativsystemet gjør det det skal, og ikke er i veien for brukeren.

Enkelte ganger går det imidlertid galt. Det nye operativsystemet, som skal forbedre datamaskinopplevelsen din, gjør kanskje det helt motsatte og du sitter der med en ny datamaskin og lengter tilbake til den gamle. Etter mer enn fem tiår med datamaskiner har listen over slike bakvendte operativsystem vokst seg ganske så lang, og vi har samlet noen av våre favoritter i listen under.

Få også med deg:
Dette er de verste Microsoft-produktene »

ITS – Null sikkerhet

Nå kan en vel si at det var godt gjort bare å klare å lage et operativsystem allerede på slutten av 60-tallet. Likefullt la skaperne av det tekstbaserte OS-et ITS, eller «Incompatible Timesharing System», inn noen ganske snodige begrensninger på hjertebarnet sitt.

For det første krevde filstrukturen at hver eneste fil lå inne i hver sin mappe. Både mappen og filen kunne dessuten ha et navn på maksimalt seks enten store eller små bokstaver. Dette skapte grobunn for svært mange rare forkortelser, og gjorde det til litt av en oppgave å navigere rund i systemet om du ikke var lommekjent.

For det andre fantes det ingen sikkerhet. Alle dører var vidåpne, alltid, og om du ville endre andres filer sto du selvsagt fritt til dette. Dette var kanskje skummelt å tenke på med tanke på at dette var et operativsystem som lot flere ulike personer og institusjoner få utført oppgaver samtidig eller etter tur på samme datamaskin. Men på 1960-tallet var det for det meste forskere og personer med tilgang til ARPANET som hadde mulighet til å kikke deg i kortene uansett.

Til tross for en bratt læringskurve og absolutt null sikkerhet var ITS mye i bruk, og den dag i dag finner vi mye av den samme koden igjen i den kjente UNIX-teksteditoren Emacs.

Windows 1.0 – Et kaos av farger

Dette var Microsofts første operativsystem med et grafisk grensesnitt, slik vi er vant til å bruke i dag. Windows 1.01-brukere kunne bruke musen til å starte programmer og åpne mapper, men operativsystemet bar tegn på at utviklingen hadde vært tøff og gått hele to år over tiden. Svært få programmer kunne kjøre i Windows 1.01, og grensesnittet så ikke spesielt pent ut. På den tiden var det nok mange som derfor lot seg friste av Apples lekre System 2.1, som selskapets Macer hadde kjørt lenge allerede.

Windows-OS-et var ikke fullt av feil, men manglet funksjoner som konkurrentenes brukere allerede tok for gitt, slik som utskrift til laserskrivere, nettprat over Apple Talk og et oversiktlig hierarkisk filsystem.

MS-DOS 4.0 – Kræsjet og pep hele dagen

DOS, som står for Disc Operating System, var et kommandolinjegrensesnitt som ble brukt for å styre de aller fleste IBM-datamaskiner i 1980-årene og frem til Windows 95 kom farende samme år. Alle oppgaver ble utført, og programmer startet, ved å skrive inn kommandoer med tastaturet og trykke enter.

DOS 4.0 hadde med seg en rekke forbedringer over forrige DOS-versjon – blant annet støtte for begrenset bruk av mus – men disse ble dessverre overskygget av massive minneproblemer. Som en følge av dette frøs programmer uten forvarsel, helt tilfeldig informasjon kunne bli skrevet til skjermen når som helst, og bufferen som tok vare på tastetrykkene dine ble ofte fylt opp, noe som ledet til høye pipelyder helt frem til maskinen ble slått av manuelt.

Problemene førte til at folk så seg om etter alternative operativsystemer, men Microsoft klarte å redusere skadeeffekten ved å levere det mer problemfrie DOS 4.1 bare måneder senere.

JavaOS – fortsatt best i koppen

Mange nordmenn har de siste ti årene dagdrømt om en Java-fri hverdag. Tidligere denne måneden sto jubelen derfor i taket da det ble kjent at landets nettbanker nå endelig sender den gamle og hullete teknologien på dunken. Selv om flere og flere brukere og utviklere i dag hopper av Java-toget, lå det i en periode an til å faktisk gå helt motsatt vei.

Java-skaperen, Sun, i samarbeid med kjempen IBM, planla nemlig i 1996 å lansere et helt operativsystem som var skrevet ene og alene i det omdiskuterte programmeringsspråket.

JavaOS-et skulle kjøre på nettverksmaskiner og forskjellige innebygde systemer. Her var det ment å erstatte de gamle tekstfylte terminalene, med sin sorte bakgrunn og grønne skrift, med et mer grafisk og intuitivt grensesnitt.

Akkurat hva som gikk galt, og som førte til at de fleste av oss ikke engang hørte om Suns OS-planer, er usikkert. Java har likevel aldri vært kjent for å være det raskeste programmeringsspråket, noe som kan ha hatt betydning for at det gikk som det gikk. Sun skrinla selv prosjektet etter knappe tre års utvikling. JavaOS rakk på denne tiden å spre seg til enkelte TV-bokser og minibanker, samt Suns egen nettverksmaskin, JavaStation.

Bildet viser IBMs OS2 med Java.

Les også