Tidenes verste operativsystemer
Disse kunne drive en til vanvidd.
De fire første
Noe av gleden med en ny datamaskin er ofte å få et helt nytt operativsystem. Dette kan gi deg enda mindre ventetid, en rekke nye funksjoner og gjøre det lettere å hente ut datamaskinens potensiale ved å være enklere i bruk. Men det er viktig at operativsystemet gjør det det skal, og ikke er i veien for brukeren.
Enkelte ganger går det imidlertid galt. Det nye operativsystemet, som skal forbedre datamaskinopplevelsen din, gjør kanskje det helt motsatte og du sitter der med en ny datamaskin og lengter tilbake til den gamle. Etter mer enn fem tiår med datamaskiner har listen over slike bakvendte operativsystem vokst seg ganske så lang, og vi har samlet noen av våre favoritter i listen under.
Få også med deg:
Dette er de verste Microsoft-produktene »
ITS – Null sikkerhet
Nå kan en vel si at det var godt gjort bare å klare å lage et operativsystem allerede på slutten av 60-tallet. Likefullt la skaperne av det tekstbaserte OS-et ITS, eller «Incompatible Timesharing System», inn noen ganske snodige begrensninger på hjertebarnet sitt.
For det første krevde filstrukturen at hver eneste fil lå inne i hver sin mappe. Både mappen og filen kunne dessuten ha et navn på maksimalt seks enten store eller små bokstaver. Dette skapte grobunn for svært mange rare forkortelser, og gjorde det til litt av en oppgave å navigere rund i systemet om du ikke var lommekjent.
For det andre fantes det ingen sikkerhet. Alle dører var vidåpne, alltid, og om du ville endre andres filer sto du selvsagt fritt til dette. Dette var kanskje skummelt å tenke på med tanke på at dette var et operativsystem som lot flere ulike personer og institusjoner få utført oppgaver samtidig eller etter tur på samme datamaskin. Men på 1960-tallet var det for det meste forskere og personer med tilgang til ARPANET som hadde mulighet til å kikke deg i kortene uansett.
Til tross for en bratt læringskurve og absolutt null sikkerhet var ITS mye i bruk, og den dag i dag finner vi mye av den samme koden igjen i den kjente UNIX-teksteditoren Emacs.
Windows 1.0 – Et kaos av farger
Dette var Microsofts første operativsystem med et grafisk grensesnitt, slik vi er vant til å bruke i dag. Windows 1.01-brukere kunne bruke musen til å starte programmer og åpne mapper, men operativsystemet bar tegn på at utviklingen hadde vært tøff og gått hele to år over tiden. Svært få programmer kunne kjøre i Windows 1.01, og grensesnittet så ikke spesielt pent ut. På den tiden var det nok mange som derfor lot seg friste av Apples lekre System 2.1, som selskapets Macer hadde kjørt lenge allerede.
Windows-OS-et var ikke fullt av feil, men manglet funksjoner som konkurrentenes brukere allerede tok for gitt, slik som utskrift til laserskrivere, nettprat over Apple Talk og et oversiktlig hierarkisk filsystem.
MS-DOS 4.0 – Kræsjet og pep hele dagen
DOS, som står for Disc Operating System, var et kommandolinjegrensesnitt som ble brukt for å styre de aller fleste IBM-datamaskiner i 1980-årene og frem til Windows 95 kom farende samme år. Alle oppgaver ble utført, og programmer startet, ved å skrive inn kommandoer med tastaturet og trykke enter.
DOS 4.0 hadde med seg en rekke forbedringer over forrige DOS-versjon – blant annet støtte for begrenset bruk av mus – men disse ble dessverre overskygget av massive minneproblemer. Som en følge av dette frøs programmer uten forvarsel, helt tilfeldig informasjon kunne bli skrevet til skjermen når som helst, og bufferen som tok vare på tastetrykkene dine ble ofte fylt opp, noe som ledet til høye pipelyder helt frem til maskinen ble slått av manuelt.
Problemene førte til at folk så seg om etter alternative operativsystemer, men Microsoft klarte å redusere skadeeffekten ved å levere det mer problemfrie DOS 4.1 bare måneder senere.
JavaOS – fortsatt best i koppen
Mange nordmenn har de siste ti årene dagdrømt om en Java-fri hverdag. Tidligere denne måneden sto jubelen derfor i taket da det ble kjent at landets nettbanker nå endelig sender den gamle og hullete teknologien på dunken. Selv om flere og flere brukere og utviklere i dag hopper av Java-toget, lå det i en periode an til å faktisk gå helt motsatt vei.
Java-skaperen, Sun, i samarbeid med kjempen IBM, planla nemlig i 1996 å lansere et helt operativsystem som var skrevet ene og alene i det omdiskuterte programmeringsspråket.
JavaOS-et skulle kjøre på nettverksmaskiner og forskjellige innebygde systemer. Her var det ment å erstatte de gamle tekstfylte terminalene, med sin sorte bakgrunn og grønne skrift, med et mer grafisk og intuitivt grensesnitt.
Akkurat hva som gikk galt, og som førte til at de fleste av oss ikke engang hørte om Suns OS-planer, er usikkert. Java har likevel aldri vært kjent for å være det raskeste programmeringsspråket, noe som kan ha hatt betydning for at det gikk som det gikk. Sun skrinla selv prosjektet etter knappe tre års utvikling. JavaOS rakk på denne tiden å spre seg til enkelte TV-bokser og minibanker, samt Suns egen nettverksmaskin, JavaStation.
Bildet viser IBMs OS2 med Java.
Tre til
Lindows – Lovet mer enn det kunne holde
Et gratis operativsystem som lar deg kjøre Windows-programmer hørtes nok svært forlokkende ut – spesielt etter at flere falt for Windows ME året tidligere. Det er vanskelig å få i pose og sekk, men det var imidlertid dette Lindows, et OS basert på Debian, forsøkte å få til. Dessverre klarte utviklerne aldri å levere det de lovet, da 99 prosent av alle Windows-programmer slet med å kjøre på Linux-versjonen, selv med støtte fra emulasjonsprogrammet Wine. Det at brukergrensesnittet lignet på det fra Windows kunne jo hjulpet noe, men når heller ikke Linux-programmer fungerte uten å krasje, lastetidene var urimelig lange og en rekke USB-enheter ikke engang ble detektert, uteble den store brukermassen.
Det var ikke bare de lovede funksjonene Lindows slet med. Også navnet bød på visse problemer. Microsofts advokater fikk nemlig raskt øye på den lille utfordreren med det til forveksling svært like navnetrekket som deres eget system. De handlet som seg hør og bør i statene, ved å dra selskapet for retten. Nederlaget var likevel stort da retten ikke fant det for godt at Lindows krenket Microsofts Windows-varemerke, men det hele ordnet seg derimot for den pengesterke amerikaneren gjennom et forlik. For knappe 20 millioner dollar kjøpte Microsoft rettighetene til Lindows-merkevaren og Lindows byttet navn til Linspire.
Om du ønsker å kjøre Windows-programmer i Linux er nok det aller beste valget å sette opp en virtuell maskin.
Å sette opp en VM er lett:
Slik kjørte vi Windows-programmer på Linux-skrivebordet på en liten halvtime »
Windows ME – Satte blåskjermrekord
Nå i senere tid diskuterer folk gjerne om Windows Millennium Edition (ME) eller Windows Vista er Microsofts verste operativsystem noen sinne, men i tiden etter at Windows ME var sluppet løs var det i alle fall ingen tvil om hvem som fortjente tittelen. Windows ME skulle ta Windows inn i det nye millenniet med pomp og prakt, altså med litt nye farger her og der og en bedre multimediaopplevelse, men det tok bare et knapt år før Windows XP ble kastet ut som en bandasje for de som hadde gått i ME-fella.
Windows ME satte rekord i antall tilfeldige blåskjermer, slet med å installere programmer og manglet flere drivere selv for enheter som ble lansert etter operativsystemet. Som om ikke det var nok klarte en av operativsystemets nye sikkerhetsfunksjoner å trå i salaten. Den innebygde systemgjenopprettingen tok nemlig jobben sin vel seriøst, og gjenopprettet like så godt virus så vel som annen skadevare om du fant på å bruke det – selv om et antivirus-program tidligere hadde oppdaget og fjernet rasket.
Windows Vista – Føltes som sirup
Lanseringsyklusen til Microsoft har historisk sett avslørt at annenhvert operativsystem fra den kanten har vært mindre suksessfullt. Siden Windows XP, som var Windows MEs etterfølger var en virkelig hit, lå det i kortene at Vista ikke falt i god smak i 2006.
Hvordan kan vi stadfeste at Vista ikke var noen stor suksess? Vel, et operativsystem som ble levert sammen med muligheten for å nedgradere til forrige versjon kan vel neppe kalles noe annet enn en flopp.
Det tok Microsoft hele seks år å lage Windows XPs etterfølger, men likevel gjorde Microsoft en kjempeblunder i at de for det første ikke lot maskinvareprodusenter få god nok tid til å lage nye drivere i forkant av lanseringen. Dette førte til at mange enheter, som lydkort, trådløse nettverkskort og lignende ikke fungerte med Vista. For det andre så slukte Vista maskinressurser. Datamaskiner som opplevdes som raske med Windows XP ble uresponsive og trege med Vista. At brukerne av det nye OS-et konstant måtte finne seg i å bli prikket på ryggen av den irriterende brukerkontokontrollen, samt at Vistas innebygde DRM-beskyttelse stadig brukte ressurser for å finne ut om du gjorde noe du ikke burde, som å se en piratkopiert film, drev mange på flukt.
Noe av det mange gledet seg til med Vista var det nye grensesnittet, Aero. Etter lansering viste deg seg likevel at svært mange nye maskiner ikke klarte å kjøre dette, og brukerne måtte ta til takke med det ikke spesielt vakre basisutseendet, som vist på bildet over.
Ikke alt Apple har tatt i ble til gull:
Dette er selskapets megaflopper »
