Dette vil IT-proffene gjøre for å lære ungdom kode
Vil tilby kompetansen skolen mangler.
Lær Kidsa Koding er en stor IT-dugnad for gi barn og ungdom den IT-ballasten de burde fått på skolen. Det første arbeidsmøtet for å sparke det hele i gang samlet hundrevis av entusiastiske IT-folk i Oslo, og på utvalgte steder rundt om i landet. Initiativtaker Simen Sommerfeldt var strålende fornøyd med den interessen og entusiasmen han møtte:
- Jeg møtte mange som var veldig dedikerte, og de var veldig ivrige på at vi skal få det til og at de kan være med å bidra.
Motivert av egne unger
Initiativet springer fram av et akutt behov for å gi dagens barn og ungdommer smaken på hva IT egentlig er.
– Vi fikk Commodore 64 og måtte programmere, og det var inspirasjonen til at mange gikk inn i bransjen. Det er ikke lenger mulig for dem som er unge nå, om ikke foreldrene gjør noe, fortsetter Sommerfeldt.
For ham, som for svært mange av de frammøtte, har egne unger være en motivasjonsfaktor til å engasjere seg. Han ser på den digitale utviklingen med uro og registrerer at ungene bare blir forbrukere av grunnleggende brukerprogrammer, samt Facebook, YouTube, og så videre. Det betyr at de ikke selv får forståelse for hva IT dreier seg om, og de får heller ikke selv være med å styre den digitale teknologien.
Samtidig sliter IT-bransjen med å skaffe nok folk. Selv sitter Sommerfeldt i Instituttrådet for informatikk i Høyskolen i Oslo Akershus, der han stadig opplever at deltakerne er fortvilet over rekrutteringssituasjonen.
Dette til tross for at IT i følge statsråd Rigmor Aasrud faktisk er Norges tredje største bransje, og større enn både fiskeri og landbruk til sammen. Samtidig er det lite samfunnet kan gjøre. Lærerne kan ikke nok, og det er minimalt med IT-relaterte fritidstilbud.
Amerikansk modell
Problemet er ikke noe norsk fenomen. Code.org oppsto for noen år siden i USA, som et resultat av at manglende fokus på det det som er under panseret på datamaskinen. Mange IT-kjendiser har engasjert seg, og stuntet har fått stor oppmerksomhet.
Det går ikke bare på rekruttering til IT og på å gi ungene større IT-forståelse. Enda viktigere er det at programmeringstankegangen virker utviklende på selve intellektet, om vi skal tro for eksempel Steve Jobs. I et av de siste intervjuene sier han at alle bør lære seg å programmere en datamaskin, fordi det utvikler evnen til å tenke.
Det engelske alternativet heter Computing at School og har fått fotfeste i 600 skoler etter at det kom på banen i november. England har hatt den samme brukerfokuserte IT-satsingen i skolen som oss. Der har utdanningsministeren definert IT-undervisningen som krise og erklært den tidligere satsingen som unyttig. Den skal erstattes med noe mer matnyttig.
Sommerfeldt fortsetter:
– Dette er en vanskelig bakevje å komme ut av uten at myndighetene gjør noe, som å innføre programmering som valgfag. Vi kan gjøre mye, men det blir klasseskille, og tilfeldig hvem som er i nærheten av ildsjeler som engasjerer seg.
– Vi hører at Norge er en foregangsnasjon i den digitale verden, men det er som brukere. Ungene må forstå at den digitale verden kan kontrolleres og at det faktisk går an å styre disse dingsene. Alle trenger ikke å bli programmere, men de som vil må få mulighetene. Andre må forstå at det går an å gå under panseret og gjøre noe.
På møtet i Oslo, som ble strømmet både til de andre lokasjonene utenbys og til dem som fulgte med hjemmefra, fikk vil høre om forskjellige erfaringer og triks for å skape miljøer og engasjere barn og ungdommer. Det dreide seg om hvilke verktøy man kan bruke for å lære barn og ungdom koding, hvilke metoder man bør bruke og ikke bør bruke, hvordan man tar kontakt med skoler, hvordan man bør undervise, søke sponsing fra lokale bedrifter og så videre.
Møtet var en idedugnad og målet var å få ideene opp på bordet og starte med noe konkret. Diskusjonene fløt lett og uhemmet etter hvert, og Sommerfeldt og de andre initiativtakerne fikk nok å henge fingrene i.
Nettbasert formidlingssentral
Sommerfeldt har ingen andre ambisjoner med Lær Kidsa Koding enn at kidsa skal lære koding, og han ønsker ikke å skape noen stor og sidrumpa organisasjon. På sikt ser han for seg et styre og valgkomite og folk i forskjellige posisjoner med ansvar, men poengterer at det er viktig med økonomisk åpenhet:
– Vi vil ikke ha for mye penger, men vil kanalisere dem.
Lær Kidsa Koding skal bli en møteplass der de som har noe å tilby kan møte dem som har behov for det. Sommerfeldt ser for seg mange kontaktpersoner og en kartbasert løsning der det er mulig å finne folk i nærheten som kan bidra med noe. Her kan de interesserte legge ut erfaringene sine og tilby tjenester, slik at skoler, foreldre og andre interesserte kan ta kontakt med ressurspersonen.
For øyeblikket står det høyt på agendaen å jobbe konkret mot skolene for at de skal innføre programmering som valgfag. Planen for høstsemesteret er ennå ikke fastsatt for ungdomsskolene, og mange rektorer har sagt at de gjerne setter opp IT som valgfag om de bare får noen som kan lære det bort.
Slik det fungerer i USA får skolene hjelp fra lokale bedrifter. Bedriftene kan profilere seg ved å gi bort timer til skoler i nærmiljøet, og de stiller med instruktører som har fått instruksjonsopplæring. Her tror Sommerfeldt at Lær Kidsa Koding på sikt kan fungere som et formidlingssenter.
Sentralt trenger initiativtakerne også hjelp til å lage nettsted og deltakere i arbeidsgrupper, for eksempel rundt IT-politikk. Det er overveldende mange bedrifter som ville hjelpe oss, men vi må først få rammene på plass, sier Sommerfeldt.
Mange av ideene som er kommet opp er allerede i ferd å ta form. Interne fora har dannet seg på tvers av landet, blant annet en gruppe for lærere. Her var det mange som satt på hver sin tue med ideer og ikke visste om hverandre. En rekke liknende grupper og nettverk er dannet. På kidsakoder.no kan du lese nærmere om hvordan du kan være med og bidra.
Det finnes mange spennende norske IT-bedrifter:
Les hvordan det er å jobbe hos dem »
