Artikkel

10 fremtidsteknologier som kan gjøre maskinen din bedre

Dette er teknologier du bør merke deg.

Fem spennende forskningsområder

Over de siste årene har forskere verden over tatt teoretisk fremtidsforskning opp fra tegnebrettet, og vist oss at de hver for seg har har potensialet til å gjøre store ting for de elektroniske enhetene vi alle tar og kjenner på i dag.

Selv om utviklingen av dagens datakomponenter går raskt, og maskiner blir stadig raskere, mindre og lettere, nærmer vi oss et par teknologiske barrierer. Grunnmuren all elektronikk i dag er laget på, silisiumstransistorer, kan ikke presses stort lenger. Samtidig koster det mye krefter å presse mer nytte ut av andre teknologier, som kjøleren som holder maskinen din kald og stillegående, eller minnebrikker som i de fleste tilfeller yter godt nok.

I kulissene på forskningslaboratoriene verden over lurer teknologier som ikke bare kan gjøre fremtidens produkt marginalt bedre, men tilby et skikkelig sprang innenfor hvert sitt felt.

Her følger en oversikt over de 10 av de mest spennende teknologiene det forskes på i dag:

SSD-er med «evig» liv

Ved å behandle minnet med varme, kan SSD-er leve tilnærmet evig.Foto: Montasje

SSD-er slo gjennom for få år siden, og gir PC-en din langt bedre ytelse enn hva en tradisjonell harddisk kan stille med. De har imidlertid en begrensning, og det er levetiden. Det har forskere i Taiwan nå trolig funnet en løsning på, i form av en selvlegende lagringscelle.

Ved å plassere ørsmå varmeovner rundt om kring i minnet til SSD-en, kan man varme opp den mest sårbare delen av minnet til 800°C i noen få millisekunder. Dette herder minnet, og gir det flere hundre tusen ganger bedre levetid.

Les mer om varmeteknologien »

Ny databrikke er tusen ganger raskere

IBM har utviklet en foto-elektrisk transistor.Foto: IBM

IBM har klart å lage en halvleder som består av både elektriske og optiske komponenter, produsert med tradisjonelt utstyr.

Resultatet er brikker med tusen ganger bedre ytelse enn før. Hver brikke har optiske sendere og mottakere, som kan sende og motta data med en overføringshastighet på 25 Gbit/s. IBM har laget blokker med 50 enheter i seg, og kobler du to sammen har du en båndbredde på hele 1,2 terabit per sekund. Dagens teknologi kan bare stille med noen gigabit per sekund.

Les mer om databrikken »

Ekstra tynn superkjøler

Denne tynne enheten kan kjøle varm maskinvare.Foto: General Electric

General Electric har utviklet en ekstremt tynn kjøler, med god ytelse og lavt effektforbruk. Som om det ikke var nok skal den også være tilnærmet støyfri.

Kjøleren er tidligere brukt i flymotorer, og funger nesten som en lunge – den trekker kald luft inn før den samme luften blir dyttet ut varm. Den er veldig liten, og kan plasseres akkurat der det blir varmt i maskinen. Da slipper man store viftehus og varmeledende materialer som tar mye plass, noe som kan lede til tynnere maskiner.

Les mer om superkjøleren »

Halvledere av grafén

Norge er ett av landene som har kommet langt i utviklingen av grafén.Foto: AlexanderAlUS

Dagens halvledere, en av hovedelementene i enhver datamaskin, blir laget på silisium. Hele industrier er bygget på basis av dette, og materialet er selve kjernen i den moderne teknologiverdenen. Men Silisium-æraen er i ferd med å gå mot sin slutt, siden det er begrenset hvor mye mer man får gjort med materialet.

En av de mest spennende arvtakerne er stoffet grafén, der norske forskere var de første til en fremstille en veldig viktig komponent. På NTNU har de nemlig klart å lage halvledere av grafén, en av de mest elementære komponentene i all elektronikk.

Les mer om fremtidsteknologien her »

Memristorer setter SSD-er på sidelinja

Memristoren kan sette dagens minne på sidelinja.Foto: Hynix/HP

I over 40 år har forskere pønsket på hva de kan gjøre med en «memristor», og først i fjor gjorde blant annet HP et spennende gjennombrudd. Resultatet er en prototype på en ny form for lagringsteknologi som kan utklassere mye av det vi i dag kjenner, både vanlige minnebrikker, SSD-er og harddisker.

En memristor skal nemlig bli raskere og mer kompakt enn vanlig minne, den skal ikke miste data når strømmen kuttes og ytelsen skal være like god både under lesing og skriving – i motsetting til SSD-ene. På toppen av dette kan masseproduksjonen senke prisene helt ned til det lave nivået harddisker befinner seg på.

Les mer om memristoren »

Bli med til neste side, og se ytterligere fem spennende teknologier »

Enda fem spennende forskningsområder

Ekstremt tynne minnebrikker

Minnebrikker med grafén kan gjøres ekstremt tynne.

Grafén er et utrolig spennende materiale, og ligger an til å revolusjonere det meste av dagens teknologi – om alt går slik forskerne vil. Stoffet går igjen flere steder i denne artikkelen, blant annet her hvor forskere fra Sveits har utviklet flashminne basert på superstoffet.

Med grafén i sentrum, har forskere for hånd bygget en ekstra tynn minnecelle. Hovedlaget er bare litt tykkere enn et enkelt atom, noe som kan lede til meget små minnebrikker med høy kapasitet.

Les mer om de ørsmå minnebrikkene »

Databrikker av nanorør

Illustrasjon av et nanorør, som i dette tilfellet inneholder metan.Foto: iStock, 13897130

Et annet spennende forskningsområde er nanorør, og i fjor høst klarte forskere for første gang å lage en databrikke med karbonbaserte nanorør-transistorer – som kan masseproduseres.

De nye nanorør-transistorene skal være fem ganger raskere enn dagens silisiumprodukter. IBM har funnet en metode som gjør det mulig å bygge transistorene med kjemikalier, i likhet med dagens prosessorproduksjon, fremfor å bygge de «manuelt» slik man gjorde tidligere. Forskerne hos IBM sier selv at de skal være klare med et kommersielt produkt innen tiåret er omme.

Les mer om nanorørene »

Mikroskopiske superantenner

Ørsmå antenner av karbon kan overføre data med rekordhastighet.Foto: iStock, 18275485

Smarte hoder ved Georgia Institute of Technology i USA har lekt med antenner som kan åpne for trådløst nett i terabit-klassen, noe som er 1000 ganger raskere enn dagens beste kommersielle produkter. Forskerne har jobbet med ørsmå antenner lagd av grafén. De har en bredde på mellom 10 og 100 nanometer og en lengde på en mikrometer. Med disse målene skal antennen kunne motta og sende på terahertz-frekvenser, og de kan plasseres på nærtil hva som helst.

Foreløpig har de riktig nok ikke rare rekkevidden. En overføringshastighet på en terabit per sekund krever at avstanden ikke er større enn en meter. Forskerne har regnet ut at kortere avstand kan gi enda høyere hastigheter, og i teorien vil 100 terabit i sekundet være mulig ved et par centimeter. Prototypen skal være klar i løpet av året.

Les mer om superantennene »

Optiske fibre med lyshastighet

Nye fiberoptiske kabler kan nesten nå lysets hastighet.Foto: iStockphoto/2524046

Fibernettet i Norge har de siste årene blitt kraftig utvidet, og har gitt solide hastigheter rundt om kring i mange hjem. Nå har forskere laget nye fibre som skal kunne takle en fart på intet mindre enn 99,7 prosent av lysets hastighet i vakum. Forskerne brukte fibrene til å overføre vanvittige 73,7 terabit, eller rundt 10 terabyte, i sekundet.

Bragden ble oppnådd ved å benytte hule optiske fibre som for det meste består av luft. Lys beveger seg nemlig mye raskere gjennom luft enn gjennom glass, som fiberoptiske kabler vanligvis er laget av.

Les mer om fiberteknologien »

Høyttaler av grafén

Grafen kan brukes til mye - også høyttalere.Foto: University of California, Berkeley

Superstoppet grafén kan brukes til så mangt, og ikke bare nye prosessorer eller minnebrikker. Forskere har også klart å utnytte stoffets egenskaper i et nytt produktområde, og skapt et ørlite høyttalerelement som brukes i et sett hodetelefoner.

Siden grafén leder strøm samtidig som det er bøyelig, kunne forskerne med en grafénskive som er 30 nanometer tykk, og har en diameter på 5 millimeter, lage en fullt fungerende høyttaler. Resultatet skal visstnok være overraskende bra.

Les mer om grafén-høyttaleren »

Les også
Nå skal IBM skvise den siste dråpen ut av silisiumteknologien
Les også
«Vidundermaterialet» grafén er ikke langt unna
Les også
Koreaner har gått langt for å få en lydløs PC
Les også
Nytt «superstoff» kan erstatte kobber i databrikker
Les også
Nå er databrikker av grafén nærmere en realitet
Les også
Nå har minneprisene gått til værs
Les også
IBM har gjort en fremtidsvisjon til virkelighet
Les også
Har satt Internett-fartsrekord over Atlanterhavet
Les også
IBM lager superdatamaskin som simulerer en hjerne
Les også
Denne datamaskinen er på størrelse med et sandkorn
Les også
IBM legger ned kraftig superdatamaskin
Les også
Forskere har laget genetiske transistorer
Les også
Dette er en av de største alt-i-ett-PC-ene
Les også
– Disse fem trendene skal forme oss de neste årene
annonse