Artikkel
10 fremtidsteknologier som kan gjøre maskinen din bedre
Dette er teknologier du bør merke deg.
Fem spennende forskningsområder
Over de siste årene har forskere verden over tatt teoretisk fremtidsforskning opp fra tegnebrettet, og vist oss at de hver for seg har har potensialet til å gjøre store ting for de elektroniske enhetene vi alle tar og kjenner på i dag.
Selv om utviklingen av dagens datakomponenter går raskt, og maskiner blir stadig raskere, mindre og lettere, nærmer vi oss et par teknologiske barrierer. Grunnmuren all elektronikk i dag er laget på, silisiumstransistorer, kan ikke presses stort lenger. Samtidig koster det mye krefter å presse mer nytte ut av andre teknologier, som kjøleren som holder maskinen din kald og stillegående, eller minnebrikker som i de fleste tilfeller yter godt nok.
I kulissene på forskningslaboratoriene verden over lurer teknologier som ikke bare kan gjøre fremtidens produkt marginalt bedre, men tilby et skikkelig sprang innenfor hvert sitt felt.
Her følger en oversikt over de 10 av de mest spennende teknologiene det forskes på i dag:
SSD-er med «evig» liv
SSD-er slo gjennom for få år siden, og gir PC-en din langt bedre ytelse enn hva en tradisjonell harddisk kan stille med. De har imidlertid en begrensning, og det er levetiden. Det har forskere i Taiwan nå trolig funnet en løsning på, i form av en selvlegende lagringscelle.
Ved å plassere ørsmå varmeovner rundt om kring i minnet til SSD-en, kan man varme opp den mest sårbare delen av minnet til 800°C i noen få millisekunder. Dette herder minnet, og gir det flere hundre tusen ganger bedre levetid.
Ny databrikke er tusen ganger raskere
IBM har klart å lage en halvleder som består av både elektriske og optiske komponenter, produsert med tradisjonelt utstyr.
Resultatet er brikker med tusen ganger bedre ytelse enn før. Hver brikke har optiske sendere og mottakere, som kan sende og motta data med en overføringshastighet på 25 Gbit/s. IBM har laget blokker med 50 enheter i seg, og kobler du to sammen har du en båndbredde på hele 1,2 terabit per sekund. Dagens teknologi kan bare stille med noen gigabit per sekund.
Ekstra tynn superkjøler
General Electric har utviklet en ekstremt tynn kjøler, med god ytelse og lavt effektforbruk. Som om det ikke var nok skal den også være tilnærmet støyfri.
Kjøleren er tidligere brukt i flymotorer, og funger nesten som en lunge – den trekker kald luft inn før den samme luften blir dyttet ut varm. Den er veldig liten, og kan plasseres akkurat der det blir varmt i maskinen. Da slipper man store viftehus og varmeledende materialer som tar mye plass, noe som kan lede til tynnere maskiner.
Halvledere av grafén
Dagens halvledere, en av hovedelementene i enhver datamaskin, blir laget på silisium. Hele industrier er bygget på basis av dette, og materialet er selve kjernen i den moderne teknologiverdenen. Men Silisium-æraen er i ferd med å gå mot sin slutt, siden det er begrenset hvor mye mer man får gjort med materialet.
En av de mest spennende arvtakerne er stoffet grafén, der norske forskere var de første til en fremstille en veldig viktig komponent. På NTNU har de nemlig klart å lage halvledere av grafén, en av de mest elementære komponentene i all elektronikk.
Les mer om fremtidsteknologien her »
Memristorer setter SSD-er på sidelinja
I over 40 år har forskere pønsket på hva de kan gjøre med en «memristor», og først i fjor gjorde blant annet HP et spennende gjennombrudd. Resultatet er en prototype på en ny form for lagringsteknologi som kan utklassere mye av det vi i dag kjenner, både vanlige minnebrikker, SSD-er og harddisker.
En memristor skal nemlig bli raskere og mer kompakt enn vanlig minne, den skal ikke miste data når strømmen kuttes og ytelsen skal være like god både under lesing og skriving – i motsetting til SSD-ene. På toppen av dette kan masseproduksjonen senke prisene helt ned til det lave nivået harddisker befinner seg på.