Til hovedinnhold
Artikkel

Thorium er materialet som kan danke ut oljen

Nå skal det satses på det radioaktive stoffet thorium i Norge. Det har tatt tid.

W. Oelen, Wikimedia Commons

Denne saken er første gang publisert 27.10.2014 som en Tek Ekstra-sak, men er nå åpnet opp til glede for alle lesere.

«Atomkraftverk». Ordet alene synes å holde for å skape en flodbølge av sinne og frykt – men på mange måter er atomkraft noe av det tryggeste og mest miljøvennlige som finnes. De virkelige problemene handler om nedsmelting, våpen og farlig avfall, men alt dette kan potensielt fikses med thorium.

Dette grunnstoffet har opp gjennom årene blitt hyllet som atomkraftens redning, eller nøkkelen til «grønn atomkraft», på grunn av dets unike egenskaper. Det finnes dessuten mye mer thorium i jordskorpen enn uranet man vanligvis forbinder med kjernekraft, så tilgjengelighet er ikke et problem.

Mange ganger mer energi enn all Norges olje

Norge er som kjent en stor energiprodusent, og særlig olje har vært viktig for landet – men skal vi tro de største optimistene er det mer enn hundre ganger så mye energi i norsk thorium som i all norsk olje og gass sammenlagt.Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix

Selv om land som India og Kina er de som satser tyngst på thorium i dag burde stoffet være særlig interessant for Norge. Grunnstoffet ble først oppdaget her, og våre reserver av stoffet er sannsynligvis noen av de største i verden.

Og så kan det være det penger i det. Mye penger. Selv konservative anslag tilsier at energipotensialet i norsk thorium er stort – faktisk mange ganger så stort som all oljen vi har pumpet opp, og alle oljereservene som fortsatt ligger på bunnen av Nordsjøen, tilsammen.

Så hvorfor har vi ikke allerede gått mann av huse for å bygge reaktorer som brenner thorium, gravd opp så mye vi klarer, og eksportert trygg atomkraft til hele Europa?

Det skyldes nok i stor grad sinnet og frykten vi nevnte innledningsvis – og at slike følelser får politikere til å skjelve i buksene. Samtidig er det et spørsmål om teknologi, og et spørsmål om manglende kunnskap og erfaringer. Selv om man har eksperimentert med thorium som utgangspunkt for kjernekraft i over femti år, blekner dette sammenliknet med alt som har blitt gjort med uran og plutonium.

Likevel er det mange som prøver, og mange som ønsker å drive utviklingen fremover.

Fremskritt tar tid

Daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen fikk Norges Forskningsråd til å starte utredningen av mulighetene og risikoene thorium i kjernekraft har å by på.Foto: Stortingsarkivet

Tilbake i november 2006 ble det tatt et lite skritt fremover for en større satsning på thorium i Norge. Daværende olje- og energiminster Odd Roger Enoksen fikk et spørsmål om thorium i Stortinget, basert på klima- og energiutfordringene verden står overfor, som ledet til en lengre debatt.

– Det åpnes ukentlig et kullkraftverk i Kina, uten særlig rensekrav. Kina og India alene planlegger 60 nye atomkraftverk. Mange etterlyser alternativer. Norge har store mengder av grunnstoffet thorium, og ett tonn thorium gir energi tilsvarende 3,7 millioner tonn kull, innledet daværende stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, og fortsatte:

– Den økonomiske og energimessige gevinsten, for Norge og verden, kan være enorm ved et gjennombrudd i forskningen, men økonomisk støtte til thoriumforskning er liten og kortsiktig. Vil statsråden jobbe for at Norge tar en lederrolle i denne forskningen?

Det ville han, og ba Norsk Forskningsråd nedsette et utvalg for å finne ut hva slags muligheter og risiko som faktisk finnes ved bruk av thorium til energiproduksjon.

I februar 2008 var Thoriumutvalgets rapport ferdig, og den fikk en svært positiv mottakelse fra så godt som alle fag- og forskningsmiljøer som uttalte seg om saken. Miljøbevegelsen, Oslo kommune og enkelte andre aktører var mindre positive, og til syvende og sist tok olje- og energidepartementet aldri saken stort videre.

Sånt driver vi ikke med i Norge

Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen snakket begge varmt om thoriumsforskning og kjernekraft da de var i opposisjon. Nå er begge i regjering – førstnevnte som olje- og energiminister.Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Thoriumutvalget anbefalte å kartlegge hvor mye av grunnstoffet vi faktisk har i Norge, finne ut hvordan det bedre kan utvinnes med nyere teknologi, og å styrke vår deltakelse i internasjonale samarbeid. Testing av thorium som brensel i forskningsreaktoren i Halden ble også anbefalt, så vel som en utvidelse av både ansettelser og utdanning på norske universiteter. Men rapporten ble liggende i en skuff.

Fire år etter at han stilte spørsmålet som førte frem til denne rapporten, og noen måneder etter kraftkrisen på vinteren sent i 2009, gikk Ketil Solvik-Olsen på ny opp på Stortingets talerstol. Der trakk han igjen frem thorium, og lurte på om kanskje daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kunne tenke seg å ta initiativ til å få i gang en debatt om Norges rolle i forskning på sikker kjernekraft.

– I Norge er kjernekraftdebatten mer eller mindre tabu. Det er uaktuelt å bygge, og det har vært uaktuelt å snakke om å bruke penger på nesten noen aspekter rundt kjernekraft. Statkraft var dristige, og for et par år siden studerte de litt rundt thorium, men da Brennpunkt hadde en programserie om det, skrinla Statkraft sin studie umiddelbart. «Sånn skal en bare ikke gjøre i Norge», påpekte Solvik-Olsen fra talerstolen – noe reaksjonene fra salen tydet på at stemte.

Både Riis-Johansen selv og representanter fra alle regjeringspartiene avviste blankt at det var aktuelt. Atomavfall ble omtalt som et betydelig problem, enhver sak som innbefatter bygging av atomkraftverk ble sagt å hverken være ønsket, populær eller nødvendig. Problemer knyttet til tradisjonell kjernekraft ble hyppig trukket frem, og regjeringspartiene fremholdt vann, vind og bioenergi som viktigere å forske på.

Siden den gang har vi hatt regjeringsskifte, og nå har pipen fått en annen lyd.

– Du skal være ganske komplett idiot

Bellona-leder Frederic Hauge (t.h.) har vært klar på at han ikke vil ha noe atomkraft – heller ikke basert på thorium.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

Ketil Solvik-Olsen har riktig nok blitt samferdselsminister, og er dermed ikke i noen posisjon til å gjøre stort med noen norsk satsning på thorium som energikilde. Hans partikollega Tord Lien, som nå sitter i olje- og energiministerstolen, har imidlertid også vært positiv til atomkraft. I fjor uttalte Lien at Norge må komme i gang, og at det først og fremst er forskning og utvikling det må satses på.

Dette er ikke alle like glade for. Selv å ville styrke forskningen på kjernekraft får enkelte til å tenne på alle plugger, som Bellona-leder Frederic Hauge – som uttalte til VG i fjor at «du skal være ganske komplett idiot for å forske på thorium i Norge».

Det er likevel mange som gjør nettopp dét, og har gjort det i mange år allerede. Flere av disse forskerne har lenge etterspurt en økt offentlig satsning, og nå kan det se ut til at de får viljen sin.

Regjeringen bekrefter nemlig nå overfor Tek.no at noe er i ferd med å skje.

– Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen foreslått en satsing på forskning på thorium. Olje- og energidepartementet er nå i ferd med å følge opp dette, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Hva det kan bety, hva thorium faktisk er, hvordan det fungerer, og hva konsekvensene kan bli, er noe vi vil se nærmere på fremover. Vi skal snakke med forskere, naturvernere og politikere på begge sider av kjernekraft-spørsmålet, og videreformidle det de forteller oss til dere.

Forskerne og miljøvernerne krangler så busta fyker:
Ikke alle er enige i at Thorium er løsningen på verdens energiproblemer »

Det globale energiforbruket øker stadig:
Men nesten ingen bruker mer strøm enn oss nordmenn »

Mer om
annonse