Se hvor din favorittnettleser tar innersving på rivalene
Vi har sjekket 35 nyttige funksjoner i 5 nettlesere.
1. og 2. Nettleserkrig »»»
«Nettleserkrigen»– et dikt av A. Smedsrud
Først stod Netscape alene
Men, med samme utspring ble én brått til to
Microsofts IE utfordret Netscape
Ved hjelp av Windows, gigantens nettherredømme enkelt oppstod
Men, opp av Netscapes aske en «føniks» stod
Den røde pandaen bød på sunn konkurranse mot en blå nettleser i bero
Markedet omfavnet åpen kildekode og viste at selv giganter kunne falle
Siden har ikke nettlesere vært de samme
Massene fikk smake faner i Opera og utvidelser i tusenfold
Det stod om funksjoner og innhold
Men, Google øynet snart et marked og satte fart på agendaen
Deres Chrome fikk stor gehør, og i dag er trege-IE død
Kan lille Vivaldi bli den neste store?
Mer mulig blir den nettleseren for den kravstore
Hva fremtiden vil bringe kan ingen vite
Annet enn at nettlesere vil fortsette å krige
Se stor sammenligningstabell på neste side »»»
Veien til i dag
Som du sikkert skjønner fra vår lyntur gjennom nettleserhistorien har den vært svært så begivenhetsrik så langt. Ulike nettlesere har fødtes gjennom årene, men blomstret har de som oftest som en følge av smart markedsføring, revolusjonerende funksjonalitet, overlegen ytelse eller bare av det faktum at konkurrentene ikke var påpasselige nok.
Det første store slaget, som stod mellom Netscape og Microsoft på slutten av 90-tallet, gikk som vi alle vet i favør av sistnevntes Internet Explorer. Microsoft var lure og brukte sin store suksess, Windows, som en brekkstang inn i nettlesermarkedet mot den på tiden domenerende Netscape Navigator.
Internet Explorer virket lenge uovervinnelig. På ett tidspunkt, i 2001, nærmet nettleseren seg et rent monopol.
Men, som også i eventyr og sagn, etter mørket kommer lyset. Denne gangen kom det i form av Mozillas prosjekt Phoenix, bygget på restene av nettopp Netscape – nettleseren Microsoft trodde de hadde beseiret.
Phoenix ble raskt til nettleseren vi i dag kjenner som Firefox, og snakk om å stå opp fra de døde fra under askehaugen. På bare fem år tok Firefox en svær jafs fra Internet Explorers markedsandeler som talte nær 30 prosent.
Avgjørende for Firefox' suksess var nok nær stillstanden som rådet over hos Microsoft. Her hvilte utviklerne fortsatt på laurbærene, år etter forrige slag, og slapp omtrent ikke oppdateringer til nettleseren så mange var blitt avhengige av for arbeid og fritid.
Firefox, som ble bygget på åpen kildekode, støttet langt flere åpne webstandarder enn Internet Explorer, noe som var viktig for å utvikle selve internett videre.
Norske Opera var den første av de nå etablerte nettleserne som introduserte faner, men Firefox var også raskt på ballen. Sammen med et dedikert søkefelt, støtte for brukerskapte utvidelser og privatmodus, var Internet Explorer brått så langt bak at Microsoft aldri klarte å vinne tilbake Internett-dominansen.
Firefox maktet imidlertid ikke å få Internet Explorer ned i knestående alene, den var heller «katalysatoren» som viste at selv kjemper var mulig å rokke ved.
Den siste nettleseren som så langt har klart bragden å oppstå fra intet og formelig eksplodere i popularitet, er Googles Chrome.
Fra lanseringen sent i 2008 klatret søkekongens egen nettleser raskt forbi både Opera, Safari og Firefox. Allerede etter fire år krysset den veier med Internet Explorer. Chrome var på vei til himmels, Internet Explorer stod med ett ben i graven. Etter flere krampetrekninger og stadig hyppigere oppdateringer ble det som var manges første portal ut mot internett gravlagt i fjor, samtidig med at Microsoft feiret lanseringen av Windows 10 og døpte Internet Explorers nesten 20 år yngre bror og arvtaker, Edge.
Noe som sender oss til dagens situasjon:
Vi sammenligner dagens nettlesere med hverandre på neste side »»»
Sammenligning »»»
Noen som skiller seg ut, her?
I dag kjemper Firefox for å holde seg aktuell mot konkurrenter med nesten utømmelige pengebinger. Microsoft har kvittet seg med det belastende Internet Explorer-navnet og er klare for en ny storsatsning med sin Edge. Samtidig står en helt ny nettleser, Vivaldi, på startstreken, klar til å krige om de aller mest kravstore brukerne.
Tidligere var det revolusjonerende nye funksjoner, som faner og utvidelser, og støtte for webstandarder, som gjorde utslagene. Med Chrome ble det mer fart over nettsurfingen vår, men etter hvert som flere har implementert alle de viktigste funksjonene, og alle nettleserne er ganske raske, klarer vi å kåre noen tydelig vinner i dagens marked?
Er de store nettleserene «klin like» som mange mener, eller har vi bare fått så mange spennende funksjoner at vi har mistet overblikket?
Vi har gått grundig gjennom hver av de etablerte Windows-nettleserne på dagens marked for å sammenligne funksjonalitet, tilpasningsdyktighet og arbeidsflyt.
I tillegg har vi tatt med den spennende nye norske nettleseren, Vivaldi, som akkurat ble lansert.
Med fokus på nettopp brukertilpasning og innebygde funksjoner bør denne krydre miksen i møte med de mer kjente karene.
Firefox vinner – men er den riktig valg av den grunn?
Som vi ser kan det være lurt å være tidlig ute. Det Firefox ikke har støtte for selv, finnes det alltids en utvidelse for! Dermed vinner den elleve år gamle ringreven (unnskyld, pandaen) vår uhøytidelige kåring av den mest komplette nettleseren anno 2016. Vi merker oss likevel at nettleseren har noen store mangler, som vi kommer tilbake til, og dessuten planlegger Mozilla å fjerne støtte for gruppering av faner i neste versjon.
Firefox bemerker seg heller ikke med én spesiell «killer»-funksjon som øvrige nettlesere mangler. Et slags unntak kan dog være den svært grunnleggende RSS-funksjonalitet ut av boksen, samt mulighet til å velge akkurat hvilke ikoner som skal frontes på menylinjen.
Chrome stanger i bakbeina
Rett i bakbeina på Firefox stanger «alles» favoritt, Google Chrome. Det som skiller Firefox og Chrome, og som det kan være veldig nyttig å feste seg, er at Chrome gjennom en offisiell utvidelse støtter datasparing på trege nettlinjer og dessuten kjører hver fane som en egen prosess. Førstnevnte kan spare deg for både penger og tid. Sistnevnte kan spare deg for mye ulykke den dagen noe går galt i nettleseren din og du har et titalls faner oppe med tekst i. I Firefox' tilfelle risikerer du nemlig at hele nettleseren krasjer, mens i Chrome vil kun fanen hvor problemet oppstod, krasje. Mozilla jobber heldigvis med saken, og deler nok snart faneegenskaper med øvrige nettlesere.
Opera + Chrome = Sant
Firefox er imidlertid ikke alene om å ha en datasparingsfunksjon. Også Opera kan skilte med raskere innlasting av nettsider på svake nettlinjer, eventuelt nettsurfing over mobilnettet hvor funksjonen dessuten vil la deg besøke flere sider innen datakvoten er spist opp. Mens vi først er inne på Opera nevner vi at nettleseren selvsagt støtter egne utvidelser, men ettersom den benytter seg av samme nettlesermotor som sin Google-konkurrent, kan de aller fleste Chrome-utvidelser også brukes i Opera. Det er en stor fordel.
Noe som plager oss litt med Opera er hvordan funksjonalitet som var med i den gamle versjonen av nettleseren, Opera 12, fortsatt ikke er å se i den nye versjonen. Stabling av faner og elementære ting som å dra en snarvei fra adressefeltet til skrivebordet er for eksempel ikke implementert som i Opera 12.
Vivaldi, en spennende nykommer
Nykommeren Vivaldi havner funksjonsmessig midt på treet i vår test. Det skal dog sies at testen vår ikke var så snill med den nye kameraten, som mister mange poeng fordi den ikke står sterkt når det kommer til synkroniseringsfunksjoner. Om vi trekker bort disse «luksusfunksjonene» hopper nettleseren med ett opp på førsteplass.
Likevel, med alle de ulike enhetene vi strør rund oss i dag er det absolutt ønskelig at skikkelige synkroniseringsmuligheter legges til også her med tiden. For, hvem gidder vel å vedlikeholde bokmerker og passord på både PC-en, mobilen og nettbrettet sitt?
Vivaldi-sjefen:
En mobilversjon står på agendaen »
Unike muligheter
Vivaldi var på tross av dette den desidert mest spennende nettleseren i gjennomgangen vår. Og, ikke bare fordi den var ny. Der Edge ble for grunn, «nye» Opera fortsatt har enkelte mangler i forhold til «gamle» Opera, og verken Firefox eller Chrome skiller seg spesielt ut med unike funksjoner (annet enn Chromes Cast-funksjon), opplevdes Vivaldi som et friskt pust. Eller, et gammelt pust vil noen kanskje si, da det ikke akkurat er noen hemmelighet, ei heller spesielt rart, at Opera 12 er en liten inspirasjonskilde for utviklerne.
Se nye Opera parkere Opera 12 i vår hastighetstest (Tek Ekstra) »
Med sine utallige tilpasningsmuligheter, rekker av innstillinger og lekre animasjoner blir Vivaldi en spennende nettleser å følge i månedene og årene som kommer.
Vi nevner muligheten til å legge adressefeltet i bunnen av nettleseren, en tilpasning Vivaldi er alene om, de unike fargetemaene som endres ut fra fargetemaet til siden du besøker, og det mørke skallet som passer for nattsurfere eller de som blir sliten i øynene av alt det hvite på skjermen. Som Opera skilter også Vivaldi med musebevegelser for svært intuitiv navigasjon både på og mellom nettsider, og der Opera sa farvel til sin integrerte E-postleser for flere år siden lover Vivaldi å implementere en innen kort tid. Mer Vivaldi har til felles med Opera er at den også kan kjøre Chrome-utvidelser. Vi støtte på enkelte Chrome-utvidelser som ikke ville kjøre, men disse problemene går seg nok til.
Vi kommer straks med en ren hastighetstest av Vivaldi.
Veien videre
Sammen med Vivaldi er den andre nykommeren – og dens strake motsetning – Edge, også verdt å holde et visst øye med. Om ikke for din, så for familie og venners skyld – som kanskje ser til deg for datatips fra tid til annen. Edge blir neppe noen stor «hit» blant de mest avanserte brukerne, men i motsetning til Vivaldi satser den nok heller ikke på det. Microsoft vil tekkes massene, og når Edge i løpet av sommeren får støtte for utvidelser, musebevegelser, festede faner, talestyring og direkte oversetting av språk, kan nettopp det målet oppnås. Om ikke annet kan vi vel (for Microsofts skyld) håpe Edge klarer å bli noe annet for Windows 10-brukere flest enn nettleseren de bruker for å lete etter et alternativ.
Fokus bør være på innholdet
Vi kan konkludere med at de aller fleste nettleserene i gjennomgangen vår byr på mye spennende funksjonalitet. Enten ut av boksen eller gjennom utvidelser. Vi vet likevel at disse egenskapene ikke nødvendigvis står i første rekke hos alle, og mens Tek Ekstra-medlemmer i bunnlenken kan klikke seg inn for å finne ut hvilken nettleser som er raskest akkurat nå, syntes vi det også ville interessant å sjekke om skjermstørrelsen, eller skjermoppløsningen din, bør få en finger med i valget når du velger nettleser.
For la oss ikke glemme, det er innholdet på nettsidene du besøker som bør stå i sentrum, ikke nettleseren og dens fiffige funksjoner og menyer.
Det som tar plass i en nettleser er feltet for adresselinje og faner, og helt riktig, det er forskjeller mellom nettleserene. Ikke veldig store kanskje, men desto lavere oppløsning du har på skjermen din, desto mer har du å tjene på å bruke en nettleser med lite «menyavtrykk».
Chrome er nettleseren som stjeler desidert minst skjermareal til menyer, navigasjon, adressefelt og faner, mens Edge breier seg skikkelig ut i forhold. Vi regner med Microsoft ønsker å gjøre det lettere for deg å navigere i nettleseren deres med fingerene dine. Men, om du fortsatt bruker mus som pekeredskap kan altså Chrome by på 22 prosent lavere menyer enn Edge.
Lurer du på hvilken nettleser som er aller raskest?
- Her har vi sjekket nettleserne for Windows (Ekstra) »
- Her har vi sjekket nettleserne for OS X (Ekstra) »
