Tek.no

Artikkel Sammenligning av nettlesere:

Se hvor din favorittnettleser tar innersving på rivalene

Vi har sjekket 35 nyttige funksjoner i 5 nettlesere.

1. Nettleserkrig (1996 – 2009).
Anders Brattensborg Smedsrud

1. og 2. Nettleserkrig »»»

«Nettleserkrigen»– et dikt av A. Smedsrud

Først stod Netscape alene
Men, med samme utspring ble én brått til to

Microsofts IE utfordret Netscape
Ved hjelp av Windows, gigantens nettherredømme enkelt oppstod

Men, opp av Netscapes aske en «føniks» stod
Den røde pandaen bød på sunn konkurranse mot en blå nettleser i bero

Markedet omfavnet åpen kildekode og viste at selv giganter kunne falle
Siden har ikke nettlesere vært de samme

Massene fikk smake faner i Opera og utvidelser i tusenfold
Det stod om funksjoner og innhold

Men, Google øynet snart et marked og satte fart på agendaen
Deres Chrome fikk stor gehør, og i dag er trege-IE død

Kan lille Vivaldi bli den neste store?
Mer mulig blir den nettleseren for den kravstore

Hva fremtiden vil bringe kan ingen vite
Annet enn at nettlesere vil fortsette å krige

Se stor sammenligningstabell på neste side »»»

Veien til i dag

Som du sikkert skjønner fra vår lyntur gjennom nettleserhistorien har den vært svært så begivenhetsrik så langt. Ulike nettlesere har fødtes gjennom årene, men blomstret har de som oftest som en følge av smart markedsføring, revolusjonerende funksjonalitet, overlegen ytelse eller bare av det faktum at konkurrentene ikke var påpasselige nok.

Det første store slaget, som stod mellom Netscape og Microsoft på slutten av 90-tallet, gikk som vi alle vet i favør av sistnevntes Internet Explorer. Microsoft var lure og brukte sin store suksess, Windows, som en brekkstang inn i nettlesermarkedet mot den på tiden domenerende Netscape Navigator.

Internet Explorer virket lenge uovervinnelig. På ett tidspunkt, i 2001, nærmet nettleseren seg et rent monopol.

Men, som også i eventyr og sagn, etter mørket kommer lyset. Denne gangen kom det i form av Mozillas prosjekt Phoenix, bygget på restene av nettopp Netscape – nettleseren Microsoft trodde de hadde beseiret.

Phoenix ble raskt til nettleseren vi i dag kjenner som Firefox, og snakk om å stå opp fra de døde fra under askehaugen. På bare fem år tok Firefox en svær jafs fra Internet Explorers markedsandeler som talte nær 30 prosent.

Avgjørende for Firefox' suksess var nok nær stillstanden som rådet over hos Microsoft. Her hvilte utviklerne fortsatt på laurbærene, år etter forrige slag, og slapp omtrent ikke oppdateringer til nettleseren så mange var blitt avhengige av for arbeid og fritid.

Firefox, som ble bygget på åpen kildekode, støttet langt flere åpne webstandarder enn Internet Explorer, noe som var viktig for å utvikle selve internett videre.

2. Nettleserkrig (2008 – 2016).

Norske Opera var den første av de nå etablerte nettleserne som introduserte faner, men Firefox var også raskt på ballen. Sammen med et dedikert søkefelt, støtte for brukerskapte utvidelser og privatmodus, var Internet Explorer brått så langt bak at Microsoft aldri klarte å vinne tilbake Internett-dominansen.

Firefox maktet imidlertid ikke å få Internet Explorer ned i knestående alene, den var heller «katalysatoren» som viste at selv kjemper var mulig å rokke ved.

Den siste nettleseren som så langt har klart bragden å oppstå fra intet og formelig eksplodere i popularitet, er Googles Chrome.

Fra lanseringen sent i 2008 klatret søkekongens egen nettleser raskt forbi både Opera, Safari og Firefox. Allerede etter fire år krysset den veier med Internet Explorer. Chrome var på vei til himmels, Internet Explorer stod med ett ben i graven. Etter flere krampetrekninger og stadig hyppigere oppdateringer ble det som var manges første portal ut mot internett gravlagt i fjor, samtidig med at Microsoft feiret lanseringen av Windows 10 og døpte Internet Explorers nesten 20 år yngre bror og arvtaker, Edge.

Noe som sender oss til dagens situasjon:

Vi sammenligner dagens nettlesere med hverandre på neste side »»»

Les også