×
Annonse fra Tek Story Labs for
Annonse
Serien Westworld tar for seg spørsmålene rundt kunstig intelligens som begynner å tenke selv.

Verdens smarteste mennesker frykter kunstig intelligens

Kan robotene noensinne ta over?

  • Tek Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tek.no er ikke involvert i produksjonen.

Kunstig intelligens har vært diskutert og omtalt i mange tiår, og ikke minst vært gjenstand for uendelig mange fiktive historier. Det er kanskje ikke så rart, da konseptet er ytterst fascinerende – programvare og kode kan bli millioner av ganger smartere enn mennesket selv.

Selve uttrykket Artificial Intelligence stammer fra den svært anerkjente forskeren John McCarthy, som tenkte ut konseptet allerede i 1955.

I 2016 står vi nærmere fullverdig kunstig intelligens enn noensinne. Mange av oss bruker begrensede versjoner av det hver dag. Men det vekker fremdeles spørsmål – er det noe vi bør frykte? Eller ubetinget glede oss til?

Forskerne er blitt enige om tre hovedkategorier av kunstig intelligens, fra relativt enkel til ekstremt smart. De kalles for ANI (Artificial Narrow Intelligence), AGI (Artificial General Intelligence) og ASI (Artificial Superintelligence). 

ANI har de fleste av oss allerede et forhold til. Det er en type kunstig intelligens som spesialiserer seg på et enkelt område. AGI er neste steg, som vi enda ikke har nådd: I motsetning til ANI kan den mer enn én ting samtidig, men uten å nødvendigvis utmerke seg innen noe spesifikt. Ikke ulikt menneskelig hjerne. AGI skal derimot kunne planlegge, løse problemer, tenke abstrakt og forstå komplekse ideer. ASI er noe langt mer avansert, mye smartere enn mennesker på alle områder.

ANI er en del av livene våre, og vil bare bli enda viktigere for oss i tiden fremover. Og det bringer med seg mange klare fordeler som vil gjøre hverdagen vår enklere:

#1Digitale assistenter

Selvkjørende biler forskes det mye på, og er en lovende teknologi.
Selvkjørende biler forskes det mye på, og er en lovende teknologi. Foto: Google

Mange av oss med smarttelefoner og nyere bærbare er etter hvert blitt vant til Siri, Google Now eller Cortana. Dette er tjenester som bruker maskinlæring til å forutse våre behov knyttet til det digitale liv. Enten det er snakk om kjappest reisevei hjem, holde styr på gjøremål eller foreslå musikk og filmer å høre eller se på. Strømmetjenester som Spotify bruker også komplekse algoritmer som blir stadig smartere og bedre til å foreslå filmer eller musikk. Google har også kommet veldig langt når det gjelder oversettelses-algoritmer, som nå er tett på det et levende menneske kan prestere.

#2Bedre fremkommelighet

Kunstig intelligens begynner å spille en betydelig rolle i transportnæringen. Våre biler klarer allerede å foreslå de mest effektive rutene, parkere seg selv eller passe på forbruket av bensin eller strøm. De har teknologier som antispinn og ABS-bremser. Og det er bare begynnelsen: Biler som kjører seg selv er jo innenfor rekkevidde, og selvkjørende busser eller lastebiler snakkes det allerede mye om.

#3Helse og omsorg

Helse er et område der kunstig intelligens kan bli veldig relevant. Det jobbes med maskinlæring som skal bidra til å helbrede kreft, ved å analysere celler eller svulster, og foreslå korrekt medisinering. Tunge aktører som Microsoft, IBM og Google er involvert i forskningen. I land som Japan brukes det stadig oftere roboter i omsorgsnæringen, og disse skal etter hvert kunne lære seg pasientenes behov og forstå disse.

En usikker fremtid

Per i dag er altså AI ingen trussel, tvert i mot, det gjør ofte hverdagen vår bedre. Men hva vil skje i fremtiden? Forskere ser for seg at bare i løpet av noen titalls år vil vi se et mye større teknologisk hopp enn vi har sett de siste tiårene. Og det er ikke bare forskere som er bekymret. Prominente vitenskapsmenn og teknologer som Stephen Hawking, Elon Musk, Bill Gates og Steve Wozniak har tross alt signert et opprop som oppfordrer til forskning på de positive sidene av AI, men advarer samtidig mot farene. Som disse:

#1Vi kan miste kontrollen

Dagens militære droner fjernstyres av mennesker - men når vil de klare å ta egne avgjørelser?
Dagens militære droner fjernstyres av mennesker - men når vil de klare å ta egne avgjørelser? Foto: General Atomics

I dag er det lett å kontrollere kunstig intelligens. Det er bare kode. I det lange løp er spørsmålet hvorvidt intelligensen kan kontrolleres i det hele tatt. Det utvikles for eksempel allerede våpen og krigsmaskiner som er autonome og som skal kunne ta egne avgjørelser på slagmarken, uten å involvere mennesker. Forskningen er der, og det sier seg selv at autonome våpensystemer som ikke klarer så skille venn fra fiende er noe av det mest skremmende man kan forestille seg.

#2De kan bli for smarte

Det finnes i dag maskiner som bruker maskinlæring til å bli enda smartere, innenfor sine felt. Problemet her er om de på et tidspunkt vil klare å bryte ut av disse begrensningene som er satt av mennesker, og ønske å lære mer og raskere. Rett og slett bli flinkere enn oss. Frykten er at slik superintelligens kan utvikle seg uten kontroll, og dermed bli en fare for menneskeheten.

#3De vil utvikle behov, og ønske å «leve»

Et av de grunnleggende instinktene hos mennesket er overlevelsesinstinktet. Vi kan gjøre mye for å overleve og beskytte våre nærmeste, hvis vi er i en presset situasjon. Hva om maskiner utvikler det samme instinktet? Det er rimelig å anta at om en selvbevisst maskin står i fare å bli deaktivert eller på en annen måte skadet av mennesker, vil den ønske å forsvare seg selv. Konsekvensene kan da logisk nok være ganske grusomme for oss mennesker.

#4De kan destabilisere samfunnet

Utvikling av kunstig intelligens betyr ikke nødvendigvis kun fare for blodtørstige, hevngjerrige roboter. Det kan også ha mindre åpenbare konsekvenser. Mange forskere og eksperter frykter at stadig mer automatiserte og smarte arbeidsplasser vil føre at flere og flere vil stå uten jobb, gjerne i utviklingsland. Dette vil føre til enda større økonomisk ustabilitet. Man frykter også påvirkningen kunstig intelligens kan ha på finansmarkedet og næringslivet. Kunstig intelligens som ikke tar hensyn til menneskelige faktorer og tar helt nøytrale, mekaniske avgjørelser, kan bli en større fare for samfunnet enn det vi aner.

Kommentarer (6)

Til toppen