– Vi må få en bedre IKT-opplæring i norsk skole

Norsk skole og opplæring må endres, skriver lektor Oddvar A. Kjelseth.

 

Oddvar A. Kjelseth er lektor ved Nannestad videregående skole, og informatikkstudent.

IKT er et relativt ungt fag i skolen og som yrke i arbeidslivet. Det skiller seg vesentlig ut fra andre fag i skolen. Hovedgrunnen er at IKT er et praktisk fag som krever store teoretiske kunnskaper, både som skolefag og yrke. I tillegg er IKT preget av rask utvikling og store endringer. Derfor skiller IKT seg fra den tradisjonelle inndelingen med studiespesialisering (teoretisk) og yrkesfag (praktisk) opplæring. IKT er også et svært detaljert fagfelt som krever stor grad av presisjon og nøyaktighet. Det er ingen som ville vært fornøyd med å få en PC som «nesten virker».

For at vi skal kunne tilrettelegge for elever og dermed rekruttere disse til IKT-bransjen, er det nødvendig å kunne tilby en IKT-utdannelse som starter tidligst mulig i skolen. Noen vil kunne klare å tilegne seg den nødvendige kunnskapen på egenhånd, men for det store flertall er det nødvendig med en lengre utdannelse gjennom skolesektoren.

Men i Norge fins denne fagopplæringen bare på høyskole og universitetsnivå. Ser vi utover landegrensene, har de fleste vestlige land IKT som fag på det som tilsvarer videregående skole og i grunnskolen (Eurydice, 2013).

De fleste trenger opplæring

De fleste som har fulgt med i utviklingen vet at IKT eller PC brukes i de aller fleste yrker, og at det er nødvendig at alle de systemer og applikasjoner som ulike bedrifter, offentlig forvaltning og privatpersoner benytter må fungere. Det vil si at de fleste av oss trenger en grundig opplæring i bruk av PC og applikasjoner. Samtidig må vi ha personer som faktisk kan utvikle og rette opp i de IKT-systemene som både bedrifter, offentlig forvaltning og privatpersoner er avhengig av.

Myndighetenes satsing på IKT er i hovedsak bare konsentrert om opplæring i å kunne noen applikasjoner (Europeanshoolnet, 2012). Dette kommer også frem i flere dokumenter som har tatt for seg utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanningssektoren fra norske myndigheter (Regjeringen.no/kd, 2013).

Denne satsingen har i hovedsak vært rettet mot IKT som er verktøy for de fleste andre fag i skolen. Regjeringen sier dette om den digitale skolehverdagen i stortingsmelding nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen:

«Det er viktig å få kunnskap om hvordan IKT bidrar til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og hvordan IKT kan bidra til å forbedre kvaliteten i skolen. Det pedagogiske potensialet ved nye teknologier må dokumenteres og utforskes bedre, og informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT.

Alle elever må sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon.(s. 73)»


Denne ensidige forståelse og satsingen på IKT som et digitalt verktøy ble også stadfestet i Kunnskapsløftet, som introduserte digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene. «Å kunne bruke digitale verktøy er dermed en ferdighet som skal integreres i læreplanene på tvers av fagene».

Foto: Goodluz, Shutterstock

Men en stor satsing på IKT som fag i skolesektoren, slik det ble skissert i flere handlingsplaner for IKT i utdanningen, har uteblitt. Spesielt ser vi dette i grunnskolen og i den videregående skolen. På grunnskolen er IKT bare et digitalt verktøy for å kunne tilegne seg kunnskap i andre fag. I videregående skole er det bare IKT-servicefag på vg2 og de to programfagene IT1 og IT2 på studiespesialiserende. På høgskole og universitet fins det flere gode aktører som tilbyr IKT-utdannelse innenfor informatikk. Problemstillingen vi står overfor i skolesektoren er;

Hvordan kan vi legge til rette for å få en IKT-utdannelse på videregående skole? Og hvilke fag bør en IKT-utdannelse på videregående skole inneholde?

For å kunne svare på disse spørsmålene vil jeg først se på noen strukturer som er rådende for videregående skole, deretter vil vi se på hva som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Avslutningsvis vil vi se på hvordan mulige endringer av strukturer og se på hvilke fag som bør være med i en 3-årig studieretning for IKT på videregående skole.

Organiseringen av IKT i norsk skole

I Norge har Utdannings- og forskningsdepartementet det overordnede ansvaret for alle deler av utdanningen. Kommunale myndigheter har ansvaret for grunnskolen, mens fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring. Utdanning er obligatorisk fra alderen 6 til 16 år. Departementet gjør beslutninger i forhold til læreplaner som dekker 10 -års obligatorisk grunnskoleutdanning, sammen med videregående opplæring, som en helhet.

Kompetansemål er satt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen (udir.no, 2013). Alle elever mellom 16 og 19 som har fullført grunnskolen har en lovfestet rett til tre års videregående opplæring. På videregående skole er det kompetansemål på slutten av hvert års trinn. Lærerne i videregående opplæring står fritt til å bestemme undervisningsmetoder og lærebøker for elevene. 

I grunnskoler og videregående skoler blir IKT undervist som et generelt verktøy for andre fag eller som et verktøy for bestemte oppgaver i andre fag. På grunnskolenivå og videregående skoles nivå er det ingen anbefalinger, forslag eller bevilgninger som blir gitt til datamaskiner, projektorer, kameraer, mobile enheter, virtuelle læringsmiljøer, multimediaapplikasjoner eller kommunikasjonsprogramvare for at elevene skal få opplæring i disse.

Det er forventet

Ifølge offisielle styringsdokumenter som læreplaner (kunnskapsløftet) og St.meld. 31 2007-2008 (kvalitet i skolen), er det forventet at både elever og lærere innehar en viss kompetanse for å kunne bruke IKT i alle fag både i klassen, og for å få utfyllende aktiviteter. Det er sentrale anbefalinger på bruk av IKT i elevvurdering for på skjermen testing, interaktiv testing, og å bruke IKT som en informasjonskilde i tradisjonelle tester.

Ifølge eacea.ec.europa.eu (2013) er nøkkelinformasjonen om Læring og innovasjon gjennom IKT på skolen de nasjonale strategier som dekker forskningsprosjekter for IKT i skolen, e-læring, e-inkludering, digital/mediekunnskap og e-kompetanseutvikling.

Foto: Monkey Business Images, Shutterstock.

I andre land er det sentrale styringsdokumenter for IKT læringsmål, det vi lsi kunnskap om maskinvare og elektronikk, ved hjelp av en datamaskin, ved hjelp av mobile enheter, ved hjelp av kontorapplikasjoner, søker etter informasjon, ved hjelp av multimedia, utvikle kunnskaper om programmering, og bruk av sosiale medier. På norske skoler er nivået bare bruk av Office-programmer, og søk etter informasjon (Europeanshoolnet, 2012). Men noen konkrete planer om å få en egen fagretning for IKT-utdannelse i videregående skole glimter med sitt fravær.

Alle som har holdt på med IKT i en eller annen forstand, vet at det tar tid og at de trenger mye kunnskap for å kunne bli virkelig god. St.meld. 20 slår også fast at de som går på IKT-servicefag vg2 ved videregående skoler, konkurrerer med de som har utdannelse fra høgskole/universitet når en bedrift skal ansette en IKT-medarbeider eller IKT-lærling. Bedriftene velger som oftest studenter med høyere IKT utdannelse. Ryeng (2013) påpeker at IKT-tilbudet er for dårlig og for lite på videregående skole, mens vi vet at tilbudet fra høgskoler og universiteter er godt. Noe av grunnen til dette er at de da kan bygge videre på den kompetansen de med høyere utdanning har og at de kan sende dem på mer spesifikke kurs innen IKT Ryeng (2013).

En annen grunn til at så få elever med IKT-servicefag får lærlingeplass, er at flere av disse elevene har et relativt høyt fravær fra skolen. Fraværet skyldes i stor grad at opplæringen er for teoretisk og at det er relativt lite ressurser til å kjøpe inn nødvendig utstyr til IKT-servicefag ved de videregående skolene i Norge (eacea.ec.europa.eu, 2013). Men for å kunne endre på dette må vi først se hva IKT egentlig omfatter og dermed se hva behovet er. 

Hva omfatter egentlig IKT?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT/IT) omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. Dermed vil de fleste bedrifter og offentlig forvaltning være avhengig av IKT. «Læren om» Information Technology Infrastructure Library (ITIL) gir retningslinjer for forskjellige aspekter innenfor IKT (wikipedia, 2013). ITIL organiserer IKT innenfor ulike prosesser og i de fleste av disse er minimal behov for realfagskompetanse.

Det er i hovedsak innenfor programmering at det er behov for en realfagskompetanse. Vi må derfor tenke nytt og annerledes for å kunne tilrettelegge for en grundig og kvalitetsbevisst opplæring i norsk videregående skole. Det vil si at fokuset i myndighetenes satsing på IKT i mye større grad må omfatte IKT som et eget fagfelt. Kanskje bør det opprettes en egen studiekompetanse for IKT-fag? 

Med utgangspunkt i dagens skolestruktur kan dette gjøres ved å utvide IKT-servicefag til et 3-årig løp, der elevene kan velge IKT-Servicefag allerede når de begynner på videregående skole. Denne 3-årige IKT opplæringen bør definitivt kvalifisere til en studiekompetanse der elevene kan studere alle IKT-studier på høgskoler og universiteter, det vil si både alle retninger innenfor informatikk og ingeniørfag som gir IKT- kompetanse (medieproduksjon, informasjonsstudier, design og utvikling av IKT-systemer, ingeniørfag, anvendt informatikk, m.m.).

Skal elevene videre på sivilingeniørstudiet vil det være påkrevd med realfagskompetanse. Vi ser imidlertid nytten av å kunne ha både matematikk og fysikk som fag i et 3- årig IKT-servicefag.

Med en ordning der elevene går et 3-årig IKT-servicefag vil vi oppnå flere fordeler. For det første vil elevene lære IKT mye tidligere, enn om de venter til høgskole/universitet, og for det andre vil de ha en mer praktisk rettet opplæring som også medfører vesentlig læring innen IKT. Det er en kjensgjerning blant alle som driver med IKT at det er helt nødvendig med mye praktisering for å kunne tilegne seg kunnskaper innen feltet.

Fag på et 3-årig IKT-Servicefag 

Foto: sixninepixels, Shutterstock

I følge Ryeng (2013) har elevene fra IKT-servicefag for liten teknisk kompetanse. Det vil da være vesentlig at elevene kan starte med å søke etter komponenter til datamaskiner, finne ut hvilke komponenter som er kompatible og hvilke som gjør det best i ulike tester. Deretter vil det være vesentlig at elevene kan få bestille disse komponentene og bygge sin egen datamaskin.

Det vil også være vesentlig at den enkelte skole har egen nettlinje og servere til IKT-servicefag. Dermed blir det en naturlig læring for elevene å kunne sette opp og konfigurere et lokalnett for deretter å sette på de nødvendige sikkerhetsmekanismer som router, brannmur, antivirus, etc. og fysisk sikring av «klassens serverrom». I denne sammenheng vil det også kunne fokusere på både rapportskriving, brukerveiledning (veiledning for å bygge en pc), kostverdi ved investeringsbudsjett, investeringsanalyse, beregning av nytteverdi og dokumentasjon. 

Drift og vedlikehold av det lokalnettet som er satt opp vil dermed også bli vesentlig. I dette ligger også at elevene må kunne sette opp domene og utvikle nettsider. Tidligst mulig bør elevene få opplæring i programmering. Programmering har flere språk og er svært omfattende. Det vil dermed være vesentlig at programmering er et fag som går over alle tre årene og må fortsette på høgskole/ universitet.

Webutvikling gjennomgår også store endringer i løpet av en kort periode og bør derfor være et fag som går over tre år og fortsetter på høgskole/ universitet. Det vil da være at det elevene lærer første året kanskje er foreldet når det går tredje året IKT-servicefag. Fordelen er at elevene tilegner seg mye kunnskap om nettdesign og nettutvikling, og vil være i stand til å kunne utvikle og endre nettsider for bedrifter og organisasjoner og opprettholde sikkerhet på disse.

Virksomhetsstøtte omfatter forbedring av arbeidsprosesser ved å bruke IKT. Bruk av IKT som bidrag til verdiskapning og omstilling inngår i programfaget. Programfaget omfatter kartlegging av IKT-kostnader, brukertilfredshet, kostnads- og nyttevurdering, og bruk av relevant regelverk og avtaler for IKT- løsninger. Faget bør også omhandle ITIL.

Etiske aspekter

Bruker og driftsstøtte omfatter etiske aspekter ved håndtering av fortrolige opplysninger. Det omfatter også bruker- og driftsstøtte, service og samhandling med brukere og leverandører av IKT-systemer og -tjenester. Skriftlig og muntlig kommunikasjon tilpasset situasjon, medium og mottaker inngår i programfaget. Det omfatter også utarbeidelse av dokumentasjon, veiledning i problemløsning og identifisering av behov for opplæring.

Med et 3-årig IKT-servicefag på videregående skole må også lærlingeordningen for IKT-servicefag endres til å gjelde etter disse tre årene. Dermed vil bedrifter kunne få svært kompetente lærlinger som kan være en mye større ressurs enn det å sitte på telefonsupport. Dermed vil elevene som er ferdige med et 3-årig IKT-servicefag ha valget mellom å ta to års læretid eller fortsette med IKT på høgskole/universitet. 

Sosiologisk metode og sikkerhet er et fag som bør inneholde læren om mellommenneskelige relasjoner og psykologien i disse prosessene. Dette ligger til grunn for den omfattende social engeenering som truer ulike bedrifter og offentlig forvaltning. Sikkerhet vil bli den andre vesentlige delen av dette faget. Her vil inngå læren om hvordan vi kan sikre oss mot virtuelle trusler og social engeenering. Sosiologisk metode bør omhandle det å kunne lage gode spørreundersøkelser og intervjuer, analyse og databehandling av denne informasjonen. I dette ligger det både brukerundersøkelser og andre undersøkelser som vedrører innkjøp, arbeidsmiljø og endringer.

Fysikk og matematikk må inneholde det som er påkrevd for å kunne ta ingeniør- og sivilingeniør-utdannelse.

Norsk er et fag som i hovedsak bør konsentrere seg om å lese, skrive og muntlig fremstillingsevne. Det fins mange måter å lese på og disse bør elevene ha vesentlig kunnskap om. Når det gjelder skriving bør det fokuseres på å kunne skrive gode brukermanualer, rapporter og artikler. Her bør vi se faget i sammenheng med analyse og behandling av datamateriale fra sosiologisk metode.

Engelsk er et fag som i hovedsak bør konsentrere seg om å lese, skrive og muntlig fremstillingsevne. Det fins mange måter å lese på og disse bør elevene ha vesentlig kunnskap om. Når det gjelder skriving bør det fokuseres på å kunne skrive gode brukermanualer, rapporter og artikler. Her bør vi se faget i sammenheng med analyse og behandling av datamateriale fra sosiologisk metode.

Kroppsøving er naturlig for å kunne holde elevene på et visst aktivitetsnivå. Faget bør være ment til fysisk fostring.

To valg

IKT-klasserommet på Nannestad videregående skole.
IKT-klasserommet på Nannestad videregående skole.

Elever som fullfører et 3-årig IKT- servicefag vil da stå overfor to valg; enten gå videre på høgskole/universitet eller ta 2-årig lære i bedrift.

Ved å velge videre studier på høgskole/universitet vil elevene være svært godt kvalifisert til alle typer IKT- studier. Dette vil trolig føre til en vesentlig høyere IKT-kompetanse på disse studentene. Dermed vil høgskole/universitet kunne utvikle studier som baserer seg på at studentene har en vesentlig IKT kompetanse fra videregående skole, noe som igjen vil føre til et vesentlig løft for både bedrifter og samfunn når det gjelder IKT-kompetanse.

For de som velger å ta en 2-årig lærlingkontrakt vil bedriften eller organisasjonen få en svært dyktig medarbeider med vesentlig IKT-kompetanse.

Lærlingen vil dermed kunne bli en ressurs for bedriften i motsetning til i dag, der IKT- lærlinger ofte blir sett på som en byrde. For lærlingene vil det være større mulighet for at bedriftene/organisasjonene vil rekruttere lærlingen som en medarbeider når læretiden er over. Det vil da være mulig for bedriften å sende lærlingen på kurs som krever studiekompetanse, og det vil være mer givende å gi lærlingen sertifiseringer med tanke på fast ansettelse etter endt læretid. Dermed vil et 3-årig IKT-Servicefag være ett vinn-vinn senario for hele samfunnet. 

Konklusjon

I denne artikkelen har jeg sett på IKT-opplæring i norsk skole og noen av de rådende mønstrene. Etter min mening må noen av disse endres, slik at vi kan få en 3-årig IKT opplæring i videregående skole. Denne IKT-opplæringen bør gi studiekompetanse og mulighet til 2-årig lærelingskontrakt i bedrift.

IKT er et stort fagfelt og det er mange yrker som berøres av IKT. Fagene som bør inngå i en 3-årig IKT opplæring bør både være praktiske og teoretiske. Det er viktig at vi gir mest oppmerksomhet til de praktiske fagene som faktisk inngår i IKT og som direkte griper inn i utøvelsen av IKT. Disse fagene er drift og vedlikehold, bruker og driftsstøtte, virksomhetsstøtte, programmering, nettutvikling og database.

I tillegg bør det være et fag som gir mulighet for praktisk opplæring i bedrift (utplassering). De teoretiske fagene i videregående skole må endres og tilpasses IKT. Dette medfører at vi må innføre noen nye fag som sosiologisk metode og sikkerhet. 

Flere lektorer stemmer for en endring av IKT-faget:
– Elevene fra IKT-faget har ikke nok teknisk kompetanse »

.

Gå til side

Kommentarer (18)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen