Guide

Verd å vite om SSD

Ny teknologi er moro. Vi får nye muligheter, nye dingser og ny kunnskap å sette oss inn i. Og siden vi i forrige uke tok en titt på et par aktuelle kandidater for din første SSD - Solid State Drive, er turen kommet for et lite dykk i minnediskens mystiske verden.

Jo mer du fra før kan om harddisker og minneteknologi, jo enklere vil det være å forstå hvordan en SSD virker. Så siden ikke alle starter på det samme nivået her, begynner vi enkelt og blir gradvis litt mer avanserte etter hvert.

En SSD er en harddisk
Fra et overordnet perspektiv kan du tenke på en SSD som en hvilken som helst "vanlig" harddisk. Den bruker samme filsystem, og operativsystemet tenker i hovedsak på lesing og skriving av filer på samme måte som med de gamle harddiskene.

Men under overflaten er det grunnleggende forskjeller i måten de lagrer og leser data på. De konvensjonelle harddiskene leser og skriver fra/til roterende magnetiske plater, mens en SSD bruker minneteknologi og fungerer litt på samme måte som datamaskinens internminne (RAM). Men for internminnet sin del forsvinner informasjonen med en gang strømmen blir borte, mens en SSD bruker såkalt flashminne som også holder på dataene selv om den ikke er tilkoblet en strømkilde. Flashminne finner du også blant annet i såkalte minnepinner og minnekort for digitalkameraet eller mobilen.



En SSD har ingen bevegelige deler
En konvensjonell harddisk lagrer som nevnt data på roterende disker, og gjør dette med bitte lite lese-/skrivehode som sitter på enden av en mekanisk arm. Når disken roterer svever dette hodet omtrent tre nanometer over disken, noe som er svært lite - et typisk hårstrå er hundre tusen nanometer tykt. Nå skjønner du kanskje hvorfor du ikke skal åpne harddisken - selv de minste partikler kan bokstavelig talt tette til maskinereiet.

Med så små marginer er det ikke rart at uhell kan skje, hvis du for eksempel mister din bærbare i gulvet når du jobber med den. Og i tillegg til faren for at lese-/skrivehodet skal skrape nedi platene har jo ting med bevegelige deler generelt sett lettere for å ryke. Når det er sagt har harddiskprodusentene nå hatt noen årtier på å nærtil perfeksjonere sin kunst, så dagens disker er veldig robuste alt tatt i betraktning.

Men det at en SSD ikke har bevegelige deler har langt mer å si enn at den kun blir mer robust. Når en vanlig harddisk skal skrive eller lese en fil bruker den lang tid på å finne riktig plass på disken - den mekaniske armen må flyttes, og den må vente på at disken har rotert til riktig punkt. Dette merkes spesielt når det skal leses og/eller skrives til mange forskjellige deler av harddisken.
 


En SSD trenger ikke å vente på at ting skal flytte seg, noe som gir den en stor fordel med tanke på responsen eller aksesstiden - altså tiden det tar fra datamaskinen ber om at data skal leses eller skrives til det faktisk skjer. Spesielt når disken skal skrive mange små filer er en SSD overlegen en konvensjonell harddisk.

At en SSD ikke spinner gjør også at den bruker mindre strøm enn en vanlig disk, men her er det gjort store fremskritt de siste årene. En moderne 2,5-tommers mekanisk disk bruker kun marginalt mer strøm ved vanlig bruk, og forskjellen i vekt er ikke noe å snakke om.

En SSD lever ikke evig
Flashminnet som brukes i de fleste SSD-er er av typen MLC (Multi-Level Cell) og tåler å bli skrevet over omtrent ti tusen ganger før det risikerer spontane hukommelsesproblemer - med alderen vil du altså risikere å få en glemsk SSD. Et kjappere, bedre og mer utholdende flashminne er SLC (Single-Level Cell), som tåler opp mot hundre tusen overskrivninger. Men dette er også adskillig dyrere.

De fleste SSD-er rettet mot forbrukermarkedet er av typen MLC, som altså betyr at du ikke kan forvente at din nye SSD vil holde i all evighet. Men det er heller ingen grunn til umiddelbar panikk, ettersom diskene har algoritmer som forsøker å forhindre at de samme minneområdene på en SSD brukes igjen og igjen - i stedet vil diskens kontroller forsøke å holde "slitasjen" så jevn som mulig over hele disken. Så selv om 10000 overskrivninger høres nokså lite ut, snakker vi likevel om en levetid på opp til flere tiår. Når din nye SSD parkerer tøflene, vil en langt rimeligere, større og bedre teknologi være klar.

En SSD skal ikke defragmenteres
Å skrive til eller lese fra en roterende disk går naturlig nok raskest dersom dette gjøres sekvensielt - altså at dataene ligger etter hverandre på platen slik at lese-/skrivehodet ikke trenger å flytte seg fysisk for å lese av neste sektor. På en vanlig harddisk er det derfor vanlig å samle (fragmenter av) data som ligger spredt rundt på harddisken. Dette kalles å defragmentere.



For en SSD er det helt normalt å spre data rundt på disken. Å lese fra eller til et gitt minneområde tar ikke kortere eller lenger tid en ett annet, og det ligger som nevnt i diskens natur å sørge for så jevn slitasje som mulig.

En annen grunn til å ikke klumpe dataene sammen ligger i at SSD-ens store styrke er å kunne lese og skrive til mange forskjellige deler av minnet samtidig, i parallelle operasjoner. Dette er grunnen til at vi genererelt kan si at jo større SSD, jo bedre ytelse.

En SSD liker TRIM
Det at du ikke trenger bry deg om defragmentering betyr likevel ikke at det er likegyldig med hvor data skrives og lagres på en SSD.  Problemet ligger i måten disse behandler slettede data på - i likhet med vanlige harddisker blir nemlig ikke data fjernet fra SSD-en når du sletter en fil. I stedet blir området dataene ligger på betraktet som overskrivbare av operativsystemet. Det er dette som gjør det mulig å redde slettede filer.

Men mens konvensjonelle disker kan overskrive en fil direkte, er det ikke like rett fram med flashminneteknologien. Minnet må nemlig slettes før det skrives til på nytt, og heller ikke det er så enkelt som det høres ut til.

Hvis du har litt kjennskap til vanlige harddisker vet du jo at den er delt inn i sektorer, som er den minste mengden data som kan skrives. Slik er det også for en SSD - men her kalles dette for en side og ligger vanligvis på 4 KB, altså 4000 tegn. 128 av disse sidene på 4 KB er gruppert i blokker på totalt 512 KB.

Det er enkelt å lese data fra en bestemt side, og skrive til en tom side i en blokk. Men å overskrive en side går altså ikke, den må først slettes. Det store problemet er likevel at en SSD ikke kan slette en enkelt side heller. Den kan bare slette hele blokker, altså alle de 128 sidene eller ingenting.

Det betyr at når disken begynner å bli godt brukt og blokkene har fylt opp sidene med alskens forskjellige data, vil skriveytelsen få seg en knekk. I stedet for å kunne skrive rett til en side må først hele blokken leses og lagres i cache, så må den aktuelle blokken slettes fra SSD-en, blokken i cache må oppdateres med den nye siden, og så må hele sulamitten skrives tilbake på disken. Det tar som du skjønner mye ekstra tid.



En slags løsning her er en kommando kalt TRIM. Denne gjør at operasjonen i avsnittet over utføres idet du sletter filene, og ikke først når disken er opptatt med mange skriveoperasjoner. For at TRIM skal slå inn kreves det at dette støttes av både SSD-en (de fleste nye modeller gjør dette) og operativsystemet - i praksis snakker vi da om Windows 7 eller Linux 2.6.33 (Mac OS X vil trolig støtte TRIM i kommende versjon).

Har du et annet operativsystem er det greit å vite at det finnes verktøy som lar deg kjøre TRIM manuelt, som for eksempel Intel SSD Toolbox dersom du har en slik disk. Har du en annen SSD bør du sjekke hjemmesiden til fabrikanten for å finne ut hvilke løsninger som finnes.

Men husk altså at TRIM har den ulempen (eller fordelen, alt ettersom) at du ikke kan gjenopprette data igjen dersom du kommer i vanvare for å slette en viktig fil.

En SSD liker trolig AHCI
Advanced Host Controller Interface er et programgrensesnitt utviklet av Intel for SATA-kontrollere, og har litt ekstrafunksjonalitet i forhold til den vanlige SATA/IDE-standarden. For flere SSD-er det anbefalt å kjøre hovedkortets kontroller i ACHI-modus (eller RAID for Intel-kontrollere) for å blant annet å kunne lese data med flere prossesstråder. Men når det er sagt er det ingen veldig forskjell i praktisk bruk, og ACHI er ikke nødvendig for at TRIM skal fungere.



Er du usikker bør du først sjekke om AHCI anbefales for din SSD. Om det er tilfelle kan du slå på dette i datamaskinens BIOS, og her kan du med fordel ta en kikk i manualen dersom du er nokså fersk. Merk at det å gå rett fra IDE- til AHCI-modus kan resultere i blåskjerm, om så er tilfelle er det da greiest å ta overgangen under en reinstallasjon.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen