Norges største renseanlegg

I en egen hall kan opptill 4000 liter vann prosesseres i sekundet. Denne starter først når pågangen i anlegget er ekstremt stor (Bilde: Jørgen Elton Nilsen, Tek.no)

VEAS er det skjulte gigantanlegget som renser vannet til 600 000 nordmenn

Her fosser det inn 11 000 liter kloakk hvert eneste sekund.

Slemmestad/Tek.no: En drøy halvtimes kjøring sørover fra Oslo finner vi Slemmestad, et lite tettsted ved Oslofjorden i Røyken kommune. Før i tiden var dette et arbeidersamfunn, knyttet rundt den lokale sementfabrikken. Hver skjærtorsdag – eller skjæltorsdag som det heter her – fylles den lille knausen Bjerkåsholmen av blåskjellglade lokale. For mange av dem er dette ett av vårens høydepunkter, samtidig som dagen gjerne markerer starten på båtsesongen i den lille båthavna like ved. 

Slike steder er det mange av rundt Oslofjorden, fra Huk til Færder Fyr, og det kan virke idyllisk. Men det har ikke alltid vært slik. I mange år ble avfall og kloakk sendt rett ut i indre Oslofjord, noe som gjorde den uaktuell for bading. Og det var ett av de minste problemene.

– Vi som 50- eller 60-modell husker jo hvordan det så ut her på Østlandet før i tiden. Oslofjorden var ikke noe eget. Alt var jo ødelagt. Det så jo ikke ut, sier Øystein Moursund. 

Forklaringen på at det ikke lenger er slik er ikke langt unna. I en fjellvegg like bak båthavna, godt skjult fra veien, reiser det seg en massiv betongportal – over 10 meter i høyden – med en liten og blå port i bunn. Selv for de lokale er det vanskelig ane hva som gjemmer seg dypt inne i det mørke fjellet bak porten. Men her, ved det lille tettstedet langs Oslofjorden, finner vi VEAS. Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogassanlegg.

– Anlegget har gått natt og dag siden 1982. Vi kan ikke stoppe det.

Kloakken til nesten 600 000 nordmenn fra de mest befolkningstette delene av Norge som Oslo, Asker og Bærum, kommer hit. Det er vanskelig å sette mål på hvor omfattende anlegget er. På det meste fosser det inn hele 11 000 liter kloakk og avløpsvann via en enorm tunnel som er 42 kilometer lang, og bred nok til å kjøre en lastebil gjennom. Til sammenligning er Norges lengste biltunnel, Lærdalstunnelen, bare 24 kilometer lang.

Øystein Moursund, seniorrådgiver ved VEAS.
Øystein Moursund, seniorrådgiver ved VEAS.

– Men da snakker vi ikke liter i timen. Det er i sekundet. Det er litt annet perspektiv på rensinga her enn andre anlegg i Norge. Vi tar unna cirka 2000 liter i sekundet når det er rolig og fint, og opp til 11 000 liter i sekundet når det virkelig står på, og det sier litt om spennet på dette anlegget her, sier Moursund, som i dag er seniorrådgiver ved anlegget.

Kirsti Grundnes Berg, seniorrådgiver ved VEAS.
Kirsti Grundnes Berg, seniorrådgiver ved VEAS.

Med hjelp av flere teknologiske innovasjoner, spesielt innen biologi og kjemi, har man sørget for at et anlegg som egentlig fikk kapasiteten sin sprengt kort tid etter oppstarten, i dag er hovedårsaken til at Oslofjorden er ren. Prinsippene som tas i bruk er relativt enkle, og det må de være, men bak dem ligger det mange år med forskning for at vannet ditt skal bli rent. Og når du skal rense vannet til 12 prosent av Norges befolkning i ett jafs, så må du naturlig nok gjøre det på en enorm skala.

Samtidig klarer anlegg som VEAS å sørge for noe annet som er veldig viktig. Det er nemlig ikke bare bygget for å rense vann, men for å sørge for at alt det som følger med vannet returneres til sitt opprinnelige kretsløp i naturen.

Vi ble med Øystein Moursund og Kirsti Grundnes Berg, som begge er seniorrådgivere hos VEAS, rundt i de enorme fjellhallene, dypt under bakken og langt inne i berget, for å se hvordan det hele gjøres. De to har jobbet her i til sammen nesten 40 år, og kjenner det enorme anlegget inn og ut.

Sprengt kapasitet fra dag én 

Det er ikke enkelt å gjøre avløpsvann om til rent vann på bare noen timer. Det krever mye plass, kraftig utstyr og smarte prosesser. For hver enkelt renseprosess er nemlig ikke så alt for komplisert teknologisk sett, men vannet bruker bare 3 timer på transformasjonen fra kloakk til rent van. Og målene for prosessen er klare:

– På de tre timene er rundt 70 prosent av nitrogenet i vannet, 90 prosent av fosforet og langt over 90 prosent organisk stoff i vannet fjernet. Så det vannet som går ut ser nesten ut som drikkevann, men det er ikke det, sier Berg.

VEAS er et interkommunalt samarbeid som ble etablert i 1976. Oslo og kommunene på vestsiden av Oslofjorden hadde da jobbet aktivt med finne tiltak for avløpsvannet som gikk ut i fjorden. En rekke forskjellige løsninger ble vurdert opp og ned, og etter en lang politisk og faglig prosess landet man på at det å bygge en enorm tunnel gjennom hele Oslo, Bærum, Asker og ut til ett eneste stort anlegg i Slemmestad ville være den beste løsningen.  

– De brukte fem år på å bygge anlegget, og vannet ble satt på i 1982. Siden har det gått natt og dag, og vi kan ikke stoppe det, forteller Moursund.

Men utfordringene stoppet ikke fordi anlegget var ferdig bygget. Anlegget ble konstruert for å håndtere opptil 4800 liter i sekundet, og rense i snitt 2700 liter per sekund da det ble åpnet. Men man så raskt at de tilførte vannmengdene var langt større.  

– På en tørrværsdag så håndterer vi mellom 2500 og 3000 liter per sekund, men anlegget er nå innrettet slik at vi kan håndtere inntil 11 000 liter per sekund. Og grunnen til at vi tar unna så mye er for å unngå at det flommer over lokalt. Da er man tilbake der man ikke ville være, at avløp fra folk og næring går direkte ut i nærområdet der folk ferdes, sier Berg.

Det er mange grunner til at anlegget nå kan håndtere så mye vann som det gjør i dag. Et viktig bidrag er at det i 2008 ble bygget et en egen rensehall for å håndtere de mest ekstreme pågangene. Selve hovedanlegget på VEAS kan dra unna 7000 liter i sekundet, mens et eget overvannsanlegg trår til og kan egenhendig ta unna 4000 liter vann i sekundet når kapasiteten er helt sprengt. Rensingen er ikke like god her, men det er heller ikke nødvendig. For det er ikke avløpsvann fra huset ditt som skaper slike ekstreme påganger, det er regnvann – og når majoriteten av avløpsvannet som kommer inn til VEAS er regnvann, så trenger man ikke like god rensing.

Naturens kretsløp skal lukkes

Selv om hovedformålet til VEAS er å rense avløpsvannet til noe som kan føres trygt ut i fjorden igjen, uten å skade miljøet, er ikke det alt. Anlegget er også et ledd i arbeidet med å lukke naturens kretsløp – å føre tilbake det vi har brukt, og starte de prosessene i naturen på ny.  

– Når vi renser vannet så tar vi jo ut noe. Helt fra man planla og prosjekterte VEAS så var det med målet om at dette skal tilbake til kretsløpet, sier Berg. 

Det er faktisk veldig lite som går til spille her. Det som er rent søppel, altså avløpssøppel som bomullspinner og kluter, dessuten kvister, vinglass, telefoner og denslags, tas opp i anlegget sendes til deponi. Slammet utnyttes først til å lage biogass, før det så brukes som gjødsel i jordbruket. Nitrogenrikt vann som hentes ut fra slammet, gjøres om til et eget gjødselprodukt. På den måten får man utnyttet alle næringsstoffene, fremfor at de går tapt. 

– Vi har Norges største biogassanlegg på land. Her produserer vi fra 1100 til 1700 kubikkmeter biogass i timen, litt avhengig av hvor potent slammet som kommer inn er. Det blir mye i løpet av et år. Energimengden tilsvarer omtrent 70 gigawattimer. Og vi genererer strøm fra denne gassen, som står for 50 prosent av strømforbruket til VEAS, i tillegg til at vi bruker varmen fra produksjonen til å varme opp anlegget, sier Moursund, mens Berg fortsetter:

– Det er det som er så fint med å lage biogassen her. Vi kan utnytte den på begge sider, både strømmen og varmen fra strømproduksjonen, sier hun.

Slik renses avløpsvannet

Vi blir med både Moursund og Berg dypt inne i det store renseanlegget, og de tar oss med gjennom hele prosessen steg for steg. Totalt er det syv hovedtrinn av rensing ved dette anlegget. Vi har beskrevet dem kort her, så skal du få se dem i detalj på de neste sidene.

Punkt 1: Vannet kommer inn

Opptil 11 000 liter vann hvert eneste sekund fosser inn i dette anlegget, fra en 3,5 meter bred og 42 kilometer lang tunnel. Det er mildt sagt mye – og det er jobben til 12 solide pumper å løfte vannet fra tunnelen og opp i anlegget.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

Punkt 2: Søppelet fjernes

Det første avløpsvannet møter er en riststasjon, der store rister skal fange opp søppel og andre større avfallsprodukter som på ett eller annet vis har kommet seg inn i avløpsrørene. Ristene er på mange måter en gigantisk versjon av dørslaget du har på kjøkkenet. 

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

Punkt 3: Sand og fett fjernes

Når søppelet er fjernet flyter vannet inn i enorme bassenger, der man blåser inn store mengder luft for å skape turbulens i vannet. Tunge sandpartikler synker likevel til bunns, mens annen forurensing flyter med vannet videre. Fett flyter til toppen av bassenget og blir fjernet derfra.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

 

Punkt 4: Kjemi fjerner slammet

I det neste rensetrinnet blir slammet fjernet. Slam er i all hovedsak organisk stoff, blant annet møkk, som ved hjelp av kjemikalier klumper seg sammen og synker til bunns av et elleve meter dypt basseng. Vannet flyter opp til toppen, og går derfra videre til neste steg.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

Punkt 5: Biologisk rensing del 1

Det neste steget er biologisk rensing av vannet, og det er her man i bunn i grunn fjerner urin fra vannet ved hjelp av en biologisk prosess. Trinnet er todelt, og i det første steget omdannes ammonium til nitrat.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

Punkt 6: Biologisk rensing del 2

I den andre delen av den biologiske renseprosessen tilføres en karbonforbindelse, metanol for å være spesifikk, som er mat for bakteriene som omdanner nitrat til nitrogengass. Denne siver ut av vannet og blander seg med nitrogenet i den lufta vi puster.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

Punkt 7: Rent vann føres ut i Oslofjorden

Med det er selve vannet renset, og det renner så ut i Oslofjorden via en 700 meter lang tunnel. Men vannet føres ikke bare rett i fjorden; det spres på en spesiell måte, og saltvannet er i seg selv en del av renseprosessen.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 2)

 

 

Punkt 8: Biogassproduksjonen

Slammet som sank til bunns i bassenget i punkt 4 blir tatt ut og sendt inn i noen enorme tanker i et biogassanlegg. Her lar man slammet råtne over flere dager slik at det stabiliserer seg og blir luktfritt. Denne prosessen gjør det også mulig å hente ut store mengder biogass til strømproduksjon.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 3)

 

Punkt 9: Slam blir til jord

Når slammet er ferdig i biogassanlegget, pumpes det videre til en stor tørkestasjon. Her går det inn i store presser, som ved hjelp av trykk, varme og vakuum skviser ut det siste vannet. På den måten sitter man igjen med et jordprodukt som brukes i jordbruket.

Les mer om hvordan dette fungerer » (side 3)

Gå videre til side 2 for å se innsiden av anlegget »

Gå til side

Kommentarer (13)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen