Anmeldelse
George Clooney, Jeff Bridges, Ewan McGregor og Kevin Spacey.

Utnytter ikke sitt potensial

Bob Wiltons liv begynner å gå akterut – det er lite å skrive om på jobben som journalist og kona har forlatt ham til fordel for den enarmede sjefen. Hva er vel ikke mer naturlig enn å reise til Irak etter at USA invaderte landet noen måneder i forveien for å finne en god historie? På sin vei til det krigsherjede landet møter Bob på Lyn Cassady, som kan avsløre at han tilhører en topphemmelig amerikansk avdeling for psykokinetisk krigføring. Dermed får vi bli med på et eventyr med hippiesoldater, irakiske banditter og menn som stirrer på geiter.

Store stjerner gjør seg bemerket på plakatene til og innholdet i Menn som stirrer på geiter – George Clooney, Ewan McGregor, Jeff Bridges og Kevin Spacey. I tillegg finner vi Robert Patrick, kjent som skurken i Terminator 2, i en av de mindre rollene. Grant Heslov har for det meste opptrådt som skuespiller i diverse amerikanske TV-serier og mindre kjente filmer, og gjør her sin fjerde film som regissør. Filmen er basert på boka med samme tittel av Jon Ronson.

Spennende premiss

Utgangspunktet for handlingen i filmen er egentlig ganske spennende og interessant. En hemmelig organisasjon med diverse mer eller mindre ekte psykiske evner høres jo underholdende ut på papiret, og det er også det til en viss grad på film. Det er morsomt å se mange av de spesielle rollefigurene og tankene deres, samt diverse situasjoner de havner i som følge av sitt psykiske engasjement.

Strukturen i filmen er lagt opp slik at vi gradvis skal tilegne oss informasjon om psykoenheten. Historien blir gjenfortalt i retrospektiv av Bob i Ewan McGregors skikkelse, og får dermed en balanse mellom nær fortid og fjern fortid. Bobs Irak-eventyr med Lyn foregår i nær fortid, mens de diverse eksperimentene og utskeielsene med de psykiske "Jedi-ridderne" foregår flere tiår tilbake. Denne strukturen er klassisk og skal i teorien sørge for en god opplevelse hvor man gradvis får inntrykk, en idé om hva som står på spill, og så videre.

Manglende fremstilling

Fortellingsrammene i filmen er som sagt klassiske, men fungerer likevel ikke optimalt. Dette skyldes først og fremst mangel på karakterengasjement som igjen skyldes tynne bakgrunnshistorier. Kevin Spaceys karakter er for eksempel en marginal skikkelse. Hvem er han? Hvorfor er han en drittsekk? Hva er motivet hans? Jeg vil også vite mer om Jeff Bridges' rollefigur som startet det hele. Montasjen han er med i er riktignok festlig, men fremdeles ikke tilfredsstillende.

En virkelig god film kjennetegnes ved at den skaper mye ut i fra lite, det vil si å fortelle mengder med bakgrunnshistorie gjennom det lille vi faktisk ser i løpet av en films relativt korte varighet. Dette er dessverre ikke like gjeldende for Menn som stirrer på geiter, uten at det faktisk ødelegger for filmen. Selv om filmen ikke er morsom, spennende eller interessant nok, er den fremdeles langt fra å være dårlig. Det høres kanskje litt rart ut, men det henger kanskje sammen med at filmen i seg selv er god, men at premisset er mye bedre.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Menn som stirrer på geiter er en god film, men kunne vært mye bedre. Den kunne vært morsommere, sprøere, mer spennende og interessant, men filmen er likevel plassert over det vi kan kalle ålreit underholdning. Filmens forholdsvis korte lengde gjør at mye potensielt fascinerende bakgrunnsstoff har blitt kuttet ut, og sørger samtidig for at historien ikke blir dratt for langt. En vanskelig balansegang, og filmen kommer godt ut av det til slutt.

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen