Guide

Unngå PC-trøbbel i varmen

Ikke bare mennesker lider når kvikksølvet i gradestokken stiger - også datamaskinen kan få heteslag på ekstra varme sommerdager. PC-er genererer jo allerede en god del varme av seg selv, og de fleste datamaskiner er konstruert med en kjøleløsning som skal holde varmeutviklingen i sjakk ved normal romtemperatur. Men når varmen stiger kan det være at kjølingen ikke holder mål.

Nå er datamaskiner riktignok lagd slik at de skal slå seg av dersom de blir overopphetet, men det er smart å gjøre noe med en het PC lenge før du kommer til det punktet. Høye temperaturer kan nemlig forkorte levetiden eller direkte ta knekken på en rekke av de interne komponentene: RAM, hovedkort, prosessor, grafikkort og ikke minst harddiskene, der alle dine viktige filer ligger lagret.

God luftgjennomstrømming
I en vanlig PC er den enkleste måten å sikre at komponentene blir avkjølt på å sørge for god luftgjennomstrømming i kabinettet.


Typisk suges eller blåses kjølig luft inn foran, varmes opp på veien over de forskjellige komponentene og kommer til slutt ut bak. Det er flere ting som påvirker luftstrømmen, og de viktigste er viften(e) i stømforsyningen og kabinettet.

Av grepene du kan ta selv nevner vi først at det ikke skader å rengjøre PC-en en gang i blant. Pass på at åpningene som er der for luftstrømmen nettopp er åpne, altså ikke gjengrodd av støv. Kjøleribber og bladene på selve viftene kan også fort bli tynget ned av støv. Men ikke gå bananas med støvsugeren, det kan fort gå galt med sensitive datadeler. Bruk heller luft på boks, og vær litt forsiktig.

Det andre er at det i noen kabinetter kun er viften i strømforsyningen som står for luftstrømmen, og dette kan bli litt knapt. For å hjelpe til har har et vanlig kabinett gjerne ekstra vifter eller i det minste plass til dette, slik at du kan installere nye vifter om du trenger dette. Bruk 120mm vifter om mulig - disse støyer mindre. Vanlig konfigurasjon er en vifte i front og en ekstra vifte bak, men her er det selvsagt rom for å eksperimentere.

Har du allerede vifter i kabinettet kan det være at du kan regulere hastigheten på disse med brytere, eller at du kan gå via PC-ens BIOS (som regel ved å trykke <delete>, <F2> eller lignende rett etter å ha slått på datamaskinen) for å få mer fart på dem.

Ellers nevner vi kjapt at kabeljungel i kabinettet kan bremse luftstrømmen - et par, tre strips for å bunte sammen kablene kan være et smart triks.

Bærbar PC?
Med en bærbar har du færre muligheter til å påvirke luftstrømmen med ekstra vifter eller lignende, men noe kan du da gjøre. Det første er også her å inspisere datamaskinen for igjengrodde luftekanaler - litt luft på boks kan gjøre underverker med en støvsamlende bærbar. Pass også på at det er fri tilgang når du bruker den - at ikke buksa eller et teppe stopper luftstrømmen.

Plasser PC-en (som med det meste av elektronikk - også viktig for stasjonære) i skyggen, eller skjerm den i det minste for direkte sollys. Solstrålene kan nemlig kjapt varme opp kabinettet slik at datamaskinen får heteslag.



Vær også forsiktig med å kombinere sollys/varme og lading av batteriet - høye temperaturer kan forringe batteriets levetid eller i verste fall føre til at det eksploderer.

Gå dessuten gjerne inn i datamaskinens BIOS og forsikre deg om at du har slått på Intel SpeedStep/EIST (Cool n' Quiet hvis du har AMD-prosessor), dette gjør at du både sparer strøm og at PC-en holder seg kaldere. Gjelder også for stasjonære.

Har du en bærbar som virkelig sliter i varmen finnes det også noen få eksterne løsninger, som underlag med vifter innebygd.

Mål temperaturen selv
Men hvordan vet du da egentlig om PC-en er for varm? Vel, det finnes flere måter å holde et øye med temperaturutviklingen på, men den enkleste er nok å bruke egnet programvare til dette formålet. Moderne datamaskiner og -komponenter er nemlig gjerne utstyrt med temperatursensorer, som for eksempel kan leses av med gratisprogrammet CPUID Hardware Monitor.



Nøyaktig hvor varm datamaskinen kan bli før du bør ta grep varierer en del med hva slags datamaskin du har, i tillegg til at de enkelte komponentene har forskjellig terskel.

Grafikkort: Tåler en god del varme - for grafikkløsninger med høy ytelse er det ikke unormalt at temperaturen stiger opp mot 100 grader under belastning. Normalt sett har dessuten grafikkortet en egen vifte som setter opp farten ved behov, men har du et passivt kjølt kort er du avhengig av ekstra vifte eller god luftflyt i kabinettet.

Prosessor: Har i likhet med grafikkortet en vifte som spinner raskere når den blir skikkelig varm. Opplever du at dette støyer mye, eller at temperaturen ofte er svært høy (som en tommelfingerregel rundt 60 grader og oppover) bør du vurdere en bedre kjøler. Vær dessuten påpasselig dersom du bruker egen maskin- eller programvare for å regulere viftehastigheten.



Minne: RAM-en har vanligvis ikke temperatursensor, men på den annen side takler den litt høye temperaturer. Har du dårlig luftflyt i kabinettet kan minnet likevel få problemer, dette oppleves gjerne som sporadiske feilmeldinger/blåskjerm eller omstarter.

Mistenker du RAM-en som ansvarlig for en ustabil PC kan du prøve å forbedre generell luftflyt eller ha en egen vifte til å blåse over minnemodulen(e) - her finnes det spesialløsninger å få kjøpt. Noen prosessorvifter er også utformet slik at de blåser over komponentene rundt, inkludert minnet. Visse minnemoduler kommer også med kjøleribber.

Harddisk: Kanskje den mest sårbare komponenten. Ikke fordi den koster all verden eller er vanskelig å bytte, men fordi alle dataene dine ligger på den. Harddisken trives normalt sett på en temperatur mellom 25 og 45 grader, og bør vanligvis ikke ligge på over 50. Merk at noen harddisker for bærbare eller servere er konstruert for å takle noe høyere temperaturer.

Harddisken er gjerne plassert i fronten av kabinettet, hvor det gjerne er muligheter for å sette inn en vifte som blåser luft over den. Hvis ikke finnes det også noen passive løsninger, eksempelsvis kjøleribber eller rør som avleder varmen.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen