Topplista: Verste filmskurk

På Kulturo.no vil gjennom en serie med topplister fremheve utgivelser innen musikk og film vi mener fortjener oppmerksomhet og heder etter forskjellige kriterier. Du kan se våre tidligere topplister her.

De skyter, knivstykker, slår og skriker. Enkelte liker også å bite. Skurker med mentale problemer har krydret mang en film. Vi har tatt for oss ti stykker som alle utmerker seg den ene eller andre veien.

10. Drexl Spivey fra "True Romance"

Gary Oldman spiller Drexø Spivey i
Gary Oldman spiller Drexl Spivey i "True Romance".

Rollen er ikke stor, men karakteren er genial og det samme er filmen. I Gary Oldmans kropp med Quentin Tarantinos dialog rekker Drexl Spivey å drepe, stjele og sloss før han selv blir tatt av dage etter å ha irritert på seg historiens egentlige helt, Clarence. Vi møter i "True Romance" en rekke stereotypiske rollefigurer, men Spivey er ikke en av dem.

Den hvite halliken som aller helst skulle ønske han var svart graver sin egen grav ved å snakke dritt om dama til en nyforelska Christian Slater (Clarence) og det kommer man som regel ikke unna med. Kaldblodig og arrogant oppførsel resulterer ofte i ditto død og Spivey rekker å leve noen sekunder uten sine edle deler før Clarence lager snø av kraniet hans. Døden din var ikke til å unngå, Drexl, men den følelsesløse sjelen din lever videre i våre hjerter.

9. Annie Wilkes fra "Misery"

Annie Wilkes er en direkte farlig innpåsliten fan av forfatter Paul Sheldon.
Annie Wilkes er en direkte farlig innpåsliten fan av forfatter Paul Sheldon.

Stephen Kings bøker har gitt opphav til et hav av dårlige filmer, men en av de som faktisk klarte overgangen fra skrift til bilde, er Rob Reiners filmatisering av "Misery" fra 1990. Forfatteren Paul Sheldon kræsjer bilen sin på vei ned fra fjellet, og blir funnet av den tidligere sykesøsteren Annie Wilkes. Hun tar ham tilbake til huset sitt og pleier ham, men Sheldon finner snart ut at han i stedet for å bli reddet, er i ferd med å ende opp i en ny kamp for livet.

Det som gjør Wilkes til en så fryktinngytende karakter er ikke så mye hennes handlinger – som jo er ille nok – det er hennes konstant varierende sinnsstemning. Hun er en emosjonell jo-jo som man aldri vet hvor man har, og hun kan gå fra være blid, til totalt psyko og tilbake igjen på bare et par minutter. Kathy Bates spiller her sitt livs rolle, og gir en intens og forstyrret portrettering av en sinnsforvirret karakter, og innsatsen ble helt fortjent belønnet med en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

8. Asami Yamazaki fra "Audition"

Kjærlighet kan være en nedbrytende og smertefull affære, i alle fall om du faller for Asami Yamazaki.
Kjærlighet kan være en nedbrytende og smertefull affære, i alle fall om du faller for Asami Yamazaki.

I forsøk på å finne kjærligheten iscenesetter Shigeharu Aoyama en falsk audition, for å overgå den avskrekkende møteprosessen som gjerne følger den pilgrimsreisen. Kandidatene er mange, men valget klart: Asami Yamazaki. Hun er beskjeden, men elegant. Stillfaren, men veltalende. Blennende vakker, selvsagt. Sakte og forsiktig bygges tillit og følelser mellom de to. Da en særdeles sår fortid avdekkes får forholdet turbulens, uant og kraftig sådan.

Alt Asami vil er å bli elsket, ubegrenset og eksklusivt. Tross løfte og forsøk klarer ikke Aoyama å oppfylle Asamis definisjon av kjærlighet. Det er på dette punktet vi introduseres for hennes noe forstyrrende psyke. Besatt av å få forholdet til å fungere, gjør hun smertefullt klar for reglene som må følges. Lærepenger og straff påføres uttrykkelig grafisk og er nedbrytende for enhver nerve, kort beskrevet: Tortur. Tortureringen er spesielt effektiv grunnet Eihi Shiinas tolkning av den forstyrrede piken, selvsagt kombinert med regissør Takashi Miikes geniale presentasjon av Asami i sin helhet. Den vakre piken virker nesten omsorgsfull når akupunkturnålene penetrerer huden til hennes elsker stadig dypere.

"Kiri, kiri, kiri..." - ord man ikke glemmer, uavhengig av morsmål.

7. Daniel Plainview fra "There Will Be Blood"

Daniel Plainview er ikke for glad i sine medmennesker.
Daniel Plainview er ikke for glad i sine medmennesker.

Det er ofte en del år mellom filmrollene til Daniel Day-Lewis, men de er alltid verdt å vente på. Han er kjent som en utrolig dyptgående og metodisk skuespiller som lever karakteren sin ut til det fulle. Det går rykter om at han forlot familien sin et helt år i forkant av innspillingen av "There Will Be Blood" og levde i karakter hele døgnet. Usannsynlig som det er så er en ting sikker; uansett hva han gjorde i forberedelsene, så fungerte det, for sterkere rolleprestasjon finnes nesten ikke.

Han er ikke gjennomsyret av ondskap, Daniel Plainview, men han tråkker på en del tær for å få viljen sin. Etter å ha oppdaget olje i jakten på edlere metall, vier Plainview livet sitt til å finne mer av det ettertraktede fettstoffet. Etter å ha mistet en mann i en arbeidsulykke, tar Plainview seg av ungen hans og etter hvert bruker han ham for å fronte sin oljebaserte "familiebedrift". Det er først når Plainview starter drillingen i byen Little Boston at ondskapen tar fatt i mannen. Stesønnen blir døv etter en eksplosjon og Plainview fraskriver seg ansvaret for gutten, for deretter å hente ham hjem igjen – og så fraskrive seg atter en gang når gutten har blitt voksen. Han liker ikke folk, Daniel Plainview. Han hater dem faktisk. Gjennom mord, synd og løgn bygger han seg opp en heftig formue for til slutt å ende opp som en gammel, trist og ensom mann som avslutter hele filmeventyret ved å slå ihjel en prest med en bowlingkjegle. Herlig.

6. Frank Booth fra "Blue Velvet"

Dennis Hopper er glitrende ekkel som Frank Booth.
Dennis Hopper er glitrende ekkel som Frank Booth.

En av filmhistoriens mest forstyrrede, men fornøyelige karakter er nødt til å være Frank Booth fra filmen "Blue Velvet", regissert av den (post)moderne filmsurrealisten David Lynch.

Herr Booth er en ekstremt voldelig og utilregnelig sadomasochist med narkohandel som geskjeft og med en selsom fetisj for blå fløyel, lystgass og Roy Orbison. Han har lagt beslag på en nattklubbsangerinne (Dorothy) for å få utløp for, skal vi si uortodokse seksuelle tilnærmelser, og holder henne så i sjakk ved å true om å drepe hennes mann og barn, som befinner seg i Franks varetekt. Psykotiske Frank hardsniffer amylnitritt-holdig gass, liker å skjære av folks ører, ta på seg leppestift og banke opp folk til tonene av Orbison mens lubne, prostituerte damer danser på biltakene i bakgrunnen. Dorothy voldtas og slås av schizofrene Frank mens han befinner seg i en tilstand som gråtende barn og sint far, tyggende på en bit fløyel. At Dorothy etterhvert utvikler et masochistisk forhold til Franks generøse voldsfornedrelser, bringer ytterligere ubehag til filmen - som forøvrig kan leses som et freudiansk/ødipuskompleks-spill av dimensjoner hvor det også finnes flere referanser til bl.a. "The Wizard of Oz".

Men det som kanskje er mest nifst er Dennis Hopper som portretterer Frank med slik en innlevelse. Etter flere år med overdreven bruk av sentralstimuli og påfølgende skuespilltørke, ringte han Lynch og bønnfalt om å få en rolle. "Jeg må få spille Frank, jeg er Frank!"

Kommentarer (38)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen