Test

The National Bank - Come on over to the other side

The National Bank debuterte i 2004 med plata ”The National Bank”. Med artister fra bl.a. kjente band som Jaga Jazzist og Bigbang, og med Thomas Dybdahls nydelige stemme i front, var det ei plate som kunne gå mange, mange timer i spilleren uten å bli nevneverdig slitt. Fire år har gått siden den gang, medlemmene har gjort andre ting på siden, mens de har lagt overskuddet sitt i ”Come on over to the other side”. Uheldigvis har de ikke hatt overskudd nok.

Show, don´t tell!

Disse gutta betegnes som supergruppe. Synd da at de ikke makter å lage supermusikk.
Disse gutta betegnes som supergruppe. Synd da at de ikke makter å lage supermusikk.

Gud bedre, gutta kan lage fine komposisjoner. De er musikere i ordets rette forstand – det ville forbause meg stort om noen av dem begynner å grine av et notehefte, selv om de nok foretrekker å boltre seg uten. Men, for å bruke en omdiskutert og forslitt frase, de er rett og slett for flinke. Det er så polert. Det er tidvis vakkert, men det kommer til et punkt hvor du tenker; «pokker, kunne de ikke bare peisa på med noe heavy distortion, bare for å overraske litt?» I stedet dukker det opp fioliner og kontrabasser, selvfølgelig, det er vellydende instrumenter, men det betyr ikke at man må ha de med bare fordi man skal lage noe som låter fint.

Hvilket gir et naturlig utgangspunkt for å gå løs på tekstene. Selv om man lager ei pop-plate, noen vil kanskje si progpop, til tross for at ordet progpop burde få det til å vri seg i magen på folk, behøver man vel ikke gå intensivt inn for å benytte seg av alle billige triks i tekstforfatterhåndboka? Det er så mye patos, følelser i tekstene, hvilket ikke nødvendigvis er dårlig, men her blir de stående ubegrunnet. Vi får haugevis av bruddstykker av små historier. Fellesnevneren er at vi får fortalt hvor ille eller bra ting er, men det blir ikke vist.

En eller annen burde satt hele gjengen i et klasserom og skrevet på show, don´t tell på tavla. Ett eksempel er låta Something new; «The fire is in the past/and glows wear out fast/need something new». Det blir ikke bedre i Some paper on the bedroom floor; «Almost couldn´t remember you/some old time we were meant to be/together for ever more/now I know that my feelings for you/are not there anymore». Greit, vi vet at dere lider, men hvorfor? Låta Let go etterlater en følelse av at Hagfors og Horntveth, tekstforfatterne, har lest forfatteren Geir Gulliksen. Helhetsinntrykket av plata etterlater en følelse av at hele gjengen burde lese mer Geir Gulliksen.

Ikke helt håpløst

Nei, fysj, det ble mye hard kritikk. Men, livet er hardt. Det er en av grunnene til at man flykter inn i musikken. Og da er det godt at noen låter gir en liten opptur. Styrofoam har en trivelig komposisjon, teksten er fin, stemningsfull og befriende nok ikke kvalmende overtydelig.

Gutta i The National Bank imponerer ikke denne gangen.
Gutta i The National Bank imponerer ikke denne gangen.

Family kan virke irriterende ved første lytting, men med litt velvilje er den en fin og trist liten historie, med noen fine, enkle linjer, som; «You can stay as long as you want but you don´t have to/you can come and go we don´t need to know». Så får det heller være at tekstlinja «lean on me» drar tankene mot en viss Bill Withers-låt omfavnet av gladkristne landet over.

Introen til Cubicle man vekker nysgjerrigheten, en skulle bare ønske at Dybdahl ventet litt med stemmebruken. Men når vi først er inne på Dybdahls stemme; når han drar på og rasper litt, være seg i høyden eller dybden, gir en følelse av å bli satt fri, av endelig å få puste etter å ha blitt holdt under vann! Er du født med en stemme som kan knuse pikehjerter fra hundre meters hold skylder du verden å utvikle den og vise den frem for alt den er verdt. Dra på litt mer herr Dybdahl.

Konklusjon

The National Bank fikk betegnelsen supergruppe etter debuten, selvfølgelig, kriteriet for å være en supergruppe er å ha medlemmer fra flere kjente band. Og selv om betegnelsen per definisjon fortsatt er korrekt, er ikke The National Bank noen supergruppe på denne plata. Og det er så irriterende. "The Great October Sound"-prosjektet til Dybdahl er fantastisk! Jaga og Bigbang er krem. Den første plata til The National Bank var absolutt lovende. Med andre ord, gutta kan hvis de vil. Og hvis de tør. Vi får satse på at de gjør det neste gang. Inntil da anbefales Geir Gulliksen i hånda og Warren Zevon i CD-spilleren.

The National Bank Come on Over to the Other Side   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen