Test

the Massacre

I det 50 Cents nye plate skurrer gjennom headsettet flyter tankene tilbake til ungdomsår på Ullandhaug ungdomsskole i Norges oljehovedstad. Ryktene i skolegården gikk om musikklærere som egentlig var politispanere og klassekamerater som påstod de hadde tilbrakt sommerferien på ungdomsanstalt, avrusning og barnehjem.

Tilbake til ungdomsskolen

Det trengs ikke mer enn to minutter med lydbølger fra 50 Cents nye plate "the Massacre" før jeg innser at dette kunne faktisk vært en av de jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Det er som å høre Eirik, Ronny og Tommy om igjen. Det er som å høre skolegårdsnakket om det som skjedde i undergrunnen under motorveien eller på skate-rampen helgen før. Det er som å høre Arild fortelle om den nye triksekniven han har fått av onkelen i Sverige, om alle de tingene han kan og vil bruke den til.

Tekstene på "the Massacre" vitner om en taper som har vunnet, og som nå prøver for harde livet å vise til alle hvor mange hoez han har hatt, hvor mange skudd han har tatt og hvor utrolig kul han er. Det hele fremføres med noe som må være verdens sløveste stemme, og aggressiviteten og samfunnsengasjement er fremmedord. Dette er omtrent så langt det er mulig å distansere seg fra Public Enemy og Grandmaster Flash.

Klassens time med Dr. Dre

Alternativ tekst mangler
Om han gjerne ikke har det i hodet, har 50 cent det i kjeften.

50 Cents "the Massacre" er klassens time på Ullandhaug med Dr. Dre-produserte rytmer i bakgrunnen. Det er fjortisshormoner, innestengt raseri og begynnende narkotikasmisbruk presentert som kunst og kultur.

Naive, barnslige tekster om ungdommens råskap er ikke kultur. Lyden av ladegrep, maskingevær og kjedelige ensformige beats med skryting av biler, puling og dreping er ikke kunst. Fansen kaller det for urban poesi, men 50 Cents ordforråd minner mer om "Mot i brøstet" enn Gatas Parlament.

Resirkulerte beats

Produksjonen som primært er levert av Eminem og Dr. Dre går det 13 av på dusinet. Her er det kjedelige rytmer og uinspirerte melodilinjer. Kreativiteten og skapertrangen er et fremmedord. Faktisk resirkuleres ideen om å rappe over Batman-sangen, slik Snoop Dogg allerede har gjort både bedre og mer elegant på "Paid Tha Cost to Be tha Bo$$". Et symptom på at kreativiteten ikke sitter i høysetet hos 50 Cent, og hintene om dette blir bare flere og flere jo lenger plata står i CD-spilleren.

Hadde 50 Cent vært fra Bekkefaret i Stavanger ville han hatt en treåring sammen med Camilla, gammel svart BMW og en drøm om campingliv etter å bli uføretrygdet på grunn av noe legen tror er løsemiddelskader.

Konklusjon

"The Massacre" er en skikkelig dårlig plate med en eneste funksjon; minne nordmenn om hvor viktig det er med fungerende offentlige sosiale tjenester. Uten uføre- og arbeidsledighetstrygd her i landet måtte jeg gjerne sittet og anmeldt kjipe plater av 20 øre, Ron Dogg og Tomminem i U-unit fra Stavanger. I stedet får jeg bare servert moralsk forkastelig skryt fra millionindustrien fra andre siden av Atlanterhavet. Vi får bare håpe at slumfenomenet "dårlig gangsta-rap" ikke klarer å spre seg over dammen.

50 Cent The Massacre   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen