Test

Test av Canon EOS 300D

Innledning

Canons første digitale speilreflekskamera rettet spesifikt mot den delen av markedet som hittil har kjøpt digitale fotoapparater av kompakt-typen har påkalt stor interesse. Som kjent har Canon i løpet av tre år lansert tre digitale speilreflekser av svært høy kvalitet i en prisklasse som begynte å bli spiselig også for andre enn de mest velbeslåtte amatører og proff-fotografer, og det startet i 2000 da D30 ble lansert. To år senere kom D60, før 10D ble sluppet på markedet våren 2003.

Felles for alle disse fotoapparatene er at de, selv om de ikke er vanntette eller helt i høyeste klasse når det gjelder slagfasthet, definitivt ligger i klassen for seriøse amatører og også møter mange yrkesfotografers krav. De har i ganske stor utstrekning blitt brukt også av sistnevnte kategori, selv om pressefotografene med sitt behov for at kameraet skal tåle vannsprut og skitt i første rekke har valgt andre modeller som Canon 1D som har vært i salg siden 2001, eller Nikons velkjente D-serie. I mellomtiden har Canon sent i 2002 lansert hva som etter alt å dømme er markedets beste digitale kamera, nemlig 1Ds som har en ekte fullformatssensor på filmformatets 24 x 36 mm. 

Betrakter man alle disse modellene under ett, ser man at en kategori manglet: Det rendyrkede amatørkameraet som er tiltenkt førstegangskjøpere, fotografer som ikke har sin aktivitet som altoppslukende hobby eller som prioriterer lav pris fremfor en mest mulig solid konstruksjon. Det var således en ledig nisje for et digitalt speilreflekskamera som kunne være en parallell til filmbaserte speilreflekser i  prisskiktet rundt 2500-4000 kroner. De som ikke kunne eller ikke ønsket å betale 15 000 for et digitalhus hadde ingen andre alternativer enn kompaktmodeller, eventuelt de mer avanserte varianter av disse med et stort og ikke-utskiftbart zoomobjektiv og elektronisk søker.

Canon rådet bot på denne mangelen da 300D ble lansert høsten 2003. Med denne modellen har Canons første rimelige digitale speilrefleks blitt tilgjengelig, i skrivende stund fås kamerahuset til under 9000 kroner. Kameraet leveres også med en "pakkeløsnings-zoom" av samme type som er velkjent blant kjøpere av filmbaserte speilreflekser, og koster i november 2003 da ca. 1000 kroner i tillegg. For rundt 10 000 kroner tilbys man således et ekte digitalt speilreflekskamera inkludert et prisbillig objektiv.

Kameraet i nærmere øyesyn

Bildebrikken som brukes i EOS 300D har samme flateinnhold som den som sitter i 10D, og har lik oppløsning; 6.3 megapiksler. Ifølge Canon er det ikke eksakt samme sensoren. Alessandro Stanzani, som leder markedsføringsavdelingen hos Canon Consumer Imaging Europe, uttalte i en pressemelding som ble utgitt i august 2003 at "CMOS-sensoren i EOS 300D tilsvarer den som sitter i EOS 10D. Produksjonsprosessen er litt forskjellig, men kvaliteten på hva du får ut av de to er i det vesentlige lik."

Vi la umiddelbart merke til at 300D er "made in Taiwan," mens de foregående D30 og D60, samt 10D er produsert i Japan. Vi noterer oss dette, men vi har ikke grunnlag for å ta for gitt at skiftet av produksjonssted i seg selv er negativt. Fluktuasjoner i valutakursen kan gjøre det profitabelt å produsere i et land hvor valutaen er mer stabil uten at beslutningen om å sette produksjonen til for eksempel Taiwan nødvendigvis innebærer at kvalitetskontroll og produksjonsprosesser er mindre gode enn tilfellet ville vært ved fabrikasjon i Japan.

Når man tar i 300D er det ikke direkte simpelt i utførelsen, men ved en direkte sammenlikning blir det tydelig at 10D liksom forgjengerne D30 og D60 uten tvil er mer solid bygget. Dette er øyeblikkelig merkbart detalj for detalj i det ytre. Prisforskjellen mellom 10D og 300D, som i desember 2003 er på rundt 4000 kroner, skyldes ikke bare metall kontra plast i kamerahuset, men at konstruksjonen totalt sett er annerledes. Blant annet er innmaten i 300D forenklet i forhold til 10D. Der hvor den dyrere modellen har en mer modulær oppbygning har 300D ett stort kretskort, noe som potensielt gjør kameraet mer kostbart å reparere hvis noe først skjer. I hvilken grad mekaniske detaljer som lukker- og speilmekanisme er konstruert for større styrke og holdbarhet i 10D var det umulig for oss å si noe sikkert om. Imidlertid er det i all industriproduksjon vel kjent at i sammenliknbare konstruksjoner i ulik prisklasse og som er rettet mot forskjellige brukergrupper eller segmenter i markedet, finner vi at komponenter som tilsynelatende er like og som kommer fra samme fabrikk like fullt produseres med svært forskjellige spesifikasjoner for slitestyrke og estimert levetid i forhold til det konkrete apparatet de er tenkt brukt i. De rimeligere konstruksjonene er med andre ord produsert etter lavere kravspesifikasjoner. For en fabrikant er det ganske enkelt ikke økonomisk regningssvarende å benytte like gode komponenter til produkter i økonomiklassen som i de litt dyrere versjonene. På bakgrunn av dette er det ganske sannsynlig at flertallet av komponentene i 300D er spesifisert til en kortere levetid enn de tilsvarende i 10D. Hva som er viktig å være klar over, er at 300D ikke er å betrakte som en nedskalert 10D - denne modellen er en annen konstruksjon. 

Når det er sagt, er det all grunn til å gå ut fra at 300D er like godt eller dårlig med hensyn til slitestyrke og levetid som filmbaserte speilreflekser i den rimelige klassen. Dersom denne modellen skulle grupperes sammen med et filmbasert hus, må det bli det som i Norge går under navnet 300v og som (desember 2003) koster like under 3000, men som i USA heter Canon Rebel. Betegnende nok kalles 300D der da også Digital Rebel. Mange eksemplarer av filmbasert EOS 300 og tilsvarende modeller fra andre fabrikanter har blitt solgt, og selv om holdbarheten ikke er på linje med mer påkostede modeller holder de i årevis uten større problemer når de brukes pent av "familiefotografer," om man nå skal gripe til en stereotypi. Dette betyr ikke at det ikke lønner seg å betale litt ekstra for en mer påkostet modell, spesielt hvis man satser på å ha kameraet en stund, selv om 300D må antas å gjøre nytten på samme måten som filmbaserte speilreflekser i økonomiklassen har vist seg å gjøre det.

I søkerhuset på 10D sitter et pentaprisme for høyest mulig lystransmisjon. I stedet for prismer, har Canon i 300D brukt et speilsystem som er billigere og lettere, og som gir et marginalt mørkere søkerbilde. Dessuten kan en i den øvre delen av søkeren få øye på en lysrefleksjon, men etter vår vurdering er denne av liten betydning under fotograferingen. Dessuten har 300D en hel del færre funksjoner. Fiksering av speilet for fotografering med svært lange brennvidder, gjennom kikkerter o.l. er ikke mulig på 300D. Det samme gjelder blitzkompensasjon, programmering av autofokuspunkter, finjustering av hvitbalanse med nøyaktig farvetemperatur i tall og mange andre spesialfunksjoner som kan stilles inn og endres på 10D, men som er fraværende i 300D. Dette er imidlertid funksjonalitet som mange knipsere ikke er interessert i eller forstår å bruke, og det er dermed kanskje derfor ikke veldig alvorlig når disse mulighetene mangler på et kamera i denne klassen. For den entusiastiske fotoamatør som fotograferer mye forholder det seg annerledes, og  trolig vil både den bedre konstruksjonskvaliteten og de flere funksjonene i 10D passe bedre for denne gruppen. Vi fant det ubekvemt i forhold til 10D at det raske og lettbetjente menyhjulet er erstattet med et langsommere trykknapp-system som i tillegg gir en litt billig følelse.  På toppen av 10D sitter en LCD-rute som viser informasjon om eksponeringskompensasjon, filformat, gjenværende antall bilder på kortet hvitbalanse, fokusvalg, ISO-verdi, lukkermodus og batteristatus. Denne, i en noe forenklet form på grunn av et mindre antall funksjoner, er plassert på baksiden av kamerahuset på 300D.

Stativfestet er plassert slik at det kommer i senter av objektivets siktelinje. Gjengene er utført i metall. Bra.

Fotografiske egenskaper

En detalj potensielle kjøpere bør være oppmerksomme på, er at standardinnstillingene (gjenfinnes i menyene som Parameters 1) er satt opp med en ganske stor grad av oppskarping i kameraet. Fargemetning og kontrast er samtidig også justert opp. Det skulle man kanskje tenke seg at var en fordel, og er det også hvis filene er tenkt brukt til umiddelbar utskrift uten noen videre redigering og optimalisering. Men oppskarping i kameraet betyr samtidig at det blir mindre spillerom for senere redigeringer av den digitale filen som kameraet produserer. Ettersom oppskarping paradoksalt nok er en destruktiv prosess ved at piksler som ligger i kontrastoverganger "moses" i stykker og dermed gjøres mer markante, vil videre bearbeiding av en fil som er blitt oppskarpet i kameraet gi et mindre godt resultat enn dersom man starter ut fra en mest mulig ubearbeidet fil. Dette gjelder for både farve- og kontrastjusteringer og eventuell skalering. Skal slike bildefiler for eksempel skaleres ned til en størrelse som er optimal for skjermvisning må de skarpes opp som siste ledd i prosedyren, og dersom kameraet har skarpet filene kraftig opp på forhånd blir det ikke så bra som det kunne ha blitt. Disse tingene er viktige for optimalt resultat.

Blant mange nye brukere av digitalkameraer er det en alminnelig misforståelse at bildene helst skal være skarpe rett ut fra kameraet. Så enkelt er det ikke, og bilderedigering er i den digitale tidsalder like viktig for et optimalt resultat som korrekt fremkalling og fiksering var dengang man brukte film og kjemikaliebasert mørkerom. Heldigvis kan brukeren skru av oppskarpingen i 300D, noe som gir langt bedre muligheter til riktig tilpasning senere.  Dette gjøres ved at man velger "Parameters 2," som gir mer nøytrale innstillinger. Kameraet leveres imidlertid innstilt på Parameters 1, og brukeren må gå inn i menyene og endre dette når ønskelig. Angående Parameters 1, er disse misvisende fordi kontrollene for farvemetning, skarphet og kontrast alle sto i midtstilling ved levering, mens effekten tilsvarte høyere nivåer for alle parametrene. Normalverdiene for Parameter 1 er altså helt andre enn for Parameters 2. Denne måten å gjøre det på er selvsagt ment å skulle gjøre det enklere for brukeren som ønsker enklest mulig utskrifter uten å tenke på bildebehandling. Derimot er dette litt  kompliserende for den mer avanserte bruker som ønsker å etterbehandle bildene, hvis man ikke er klar over forholdet. Parameters 1 er det riktige valget dersom fotografiene skal brukes til direkte utskrifter uten forutgående bearbeiding og hvor man heller ikke tenker seg at de skal optimaliseres senere. Vil man ha muligheten til optimal redigering av bildene er Parameters 2 en selvfølge. EOS 300D støtter PictBridge-standarden, noe som betyr at kameraet kan koples direkte til en hvilken som helst PictBridge-kompatibel printer for øyeblikkelig utskrift uten at man trenger å gå veien om en datamaskin, og det er nettopp dette som har motivert Canon til å gjøre det enklere for brukeren å få til direkte utskrifter ved å la kameraet gjøre jobben med farvemetning, kontrast og oppskarping.  Hvilket altså samtidig kan ha sine ulemper på andre måter. 

I likhet med 10D kan farverommet Adobe RGB velges ved opptak med 300D. Denne muligheten innebærer at filene fra begge disse kameraene kan brukes til avansert trykk med godt resultat ettersom Adobe RGB er et bedre utgangspunkt for CMYK-konvertering enn sRGB som er tilpasset skjermvisning og fotoutskrifter. Merk at dersom man har tatt et bilde i RAW-formatet, er det mulig å senere overstyre dette valget i konverteringen slik at man ut av en RAW-fil kan ekspandere til både 16-bits TIFF i Adobe RGB og sRGB, samt 8-bits TIFF og dertil JPEG. Det er med andre ord flere grunner til å anbefale opptak i RAW. Nå vil enkelte si at de aller fleste kjøpere av 300D høyst sannsynlig ikke vil bruke bildene primært til trykk, men poenget er at dersom vi ser helt bort fra at kameraet har endel funksjonalitetsmessige begrensninger og heller ikke er så solid konstruert som D30/D60/10D, blir det klart at 300D er i stand til å levere bildefiler av en kvalitet som bokstavelig talt er salgbar. Dette betinger imidlertid at også objektivet som brukes har en ytelse som innfrir slike krav, og det kommer vi tilbake til.

Hva angår bildekvaliteten, er det å fastslå at en sammenlikning vi skal komme tilbake til gjorde det klart at kvaliteten på hva man får ut av et 10D og et 300D i utgangspunktet er likeverdig, selv om 300D som nevnt tar bilder som med hensyn til skarphet, kontrast og fargemetning er justert opp uten at dette egentlig har noe å gjøre med kvaliteten som sådan.

Bruken av kameraet

Bortsett fra spesialfunksjonene - 17 i alt - som er tatt vekk i forhold til 10D, var det andre ulikheter mellom kameraene. Det var merkbart at lukkeren på 300D er mer støyende og skaper en anelse mer vibrasjon, noe som neppe har noen større betydning ved normal fotografering selv om det vil være et minus ved bruk av meget lange brennvidder. Vi regner her med at de fleste kjøpere av et typisk konsumentkamera som 300D ikke planlegger å bruke store telelinser. Hvorvidt den mer støyende lukkeren i 300D skyldes bruk av en mer bråkete lukkermekanisme eller bare at støy forplanter seg lettere i et mindre solid bygget hus er det ikke mulig for oss å svare på, vi kan bare registrere det. Kameraet er forøvrig språkmektig, og du kan velge mellom 12 menyspråk, deriblant både norsk, svensk og dansk.

To funksjoner er forbedret i forhold til D30/D60/10D. Den ene er oppdateringen av LCD-skjermen ved bildevisning. Med de foregående modellene var der en liten forsinkelse hver gang man skulle sjekke et nytt bilde. I 300D spretter bildet frem på skjermen umiddelbart. Den andre forbedringen ligger i blitzen. Den innebyggede blitzen på 300D har en høyere posisjon i oppslått tilstand, noe som gir en vinkel til motivet som reduserer risikoen for røde øyne i forhold til de foregående modellene. Ved direkte sammenlikning fant vi at dette holdt stikk, ved at vi unngikk røde øyne i testmotivet selv uten at anti-rødøyefunksjonen var brukt, mens vi med 10D fikk røde øyne dersom denne ikke ble slått på. Anti-rødøyne fungerer ved at blitzen umiddelbart før eksponering sender ut et lysglimt som får blodkarene i personers eller dyrs netthinne til å trekke seg sammen akkurat nok til at øynene får sin naturlige farve på bildet i stedet for et blodrødt skjær. 

Seriebilder

Canon 300D har en mindre buffer enn Canon 10D, og vi var spente på å se hva dette hadde å si for ytelsen. Tabellen under viser hvor mange bilder man kan ta på henholdsvis 10 og 60 sekunder med kameraene. Vi brukte et Sandisk Ultra II 256 MB CompactFlash minnekort under testingen av Canon-speilrefleksene:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Canon G3 Nikon 5700 Olympus
C-5050
Sony F717 Sony V1
10 sek 13 9 4 4 4 4 7
60 sek 37 23 23 11 20 20 39

Imponerende nok ble ytelsen like god med den innebygde blitsen:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Canon G3 Olympus
C-5050
Sony V1
10 sek 13 9 3 3 2
60 sek 35 23 16 15 11

Med RAW-formatet gikk ytelsen som ventet en del ned:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Canon S45 Canon S50 Fujifilm F700 Fujifilm S5000 Olympus C-5050
10 sek 11 6 3 3 3 6 2
60 sek 19 13 9 10 13 34 11

I seriebildemodus klarer 300D 4 bilder med 2.5 bilder i sekundet, mens 10D klarer 9 bilder med 3 bilder i sekundet. For folk flest må vi anta at dette er mer enn god nok ytelse.

Autofokus

Kameraet fokuserte bra, og langt raskere og sikrere enn vanlige kompaktkameraer, noe som også viste seg i relativt dårlig belyste rom. Våre fokusmålinger viste at 300D fokuserer like raskt som 10D. Fokushastigheten er imidlertid objektivavhengig, og 18-55 mm objektivet i pakkeløsningen imponerte ikke spesielt på hastighet. Med dette objektivet er faktisk enkelte kompaktkameraer raskere:

  Canon EOS 10D m/17-40 Canon EOS 300D m/18-55 Canon G3 Casio EX-Z4 Olympus
C-5050
Sony V1 Sony F717
Vidvinkel 0.26 0.37 0.77 0.23 0.75 0.28 1.19
Tele 0.23 0.52 0.94 0.46 1.48 0.57 1.50

Batteri

Batteriet som brukes i 300D er BP-511, et 1100 mAh Lithium Ion-batteri som vi målte til å klare å ta 1794 bilder i beste JPG-kvalitet før batteriet ble tømt. Dette er noe dårligere enn 10D, som klarte 1934 eksponeringer under batteritesten.

Objektiver - en historie for seg

EOS 300D er kompatibelt med samtlige av Canons EF-objektiver, men til 300D hadde Canon i sinne å sette sammen en pakkeløsning slik det er vanlig for speilrefleksmodeller tiltenkt det brede konsumentmarkedet. Ettersom det koster mer å lage et digitalt speilreflekshus enn et filmbasert måtte Canon innse at det kunne bli vanskelig å få ned prisen på en pakkeløsning til et slikt nivå at også familiefotografene og knipserne kunne finne prisen akseptabel.

Løsningen ble å utvikle et spesielt rimelig objektiv, EF-S 18-55mm. På grunn av at bildebrikken i Canon 300D måler 15.1 x 22.7 mm i stedet for 24 x 36 millimeter blir vinkelen mellom denne og objektivets bakre del en annen, slik at man får den etter hvert velkjente avbildningsfaktoren på 1.6x. Brennvidden på objektivet er vel å merke den samme, mens skaleringen endres. Dette betyr at effekten av 18-55mm tilsvarer 28.8-88 mm, hvilket gir en ekte vidvinkel, men bare en kort tele. Lysstyrken er beskjeden, største blender går fra F3.5 på 18mm og blir redusert til F5.6 ved 55mm. Nå skal man ta i betraktning at en 300D kan skrus opp til en følsomhet av ISO 400 uten at kvaliteten synker i nevneverdig grad. En 300D stilt inn på 400 ISO er i likhet med 10D overlegen i detaljgjengivelse i forhold til filmer på samme hastighet. Likevel er det ikke til å komme forbi at lysstyrken på EF-S 18-55mm ikke er optimal. Gjennomgående ser man at objektiver som tilbys i en pakkeløsning sjelden eller aldri er tilpasset fotografer som stiller høye krav. Kvalitetsoptikk koster å produsere, og det ville ikke lønne seg for Canon å tilby et objektiv til en så rimelig pris dersom det skulle produseres etter høye optiske og mekaniske standarder.

En annen særegenhet er at EF-S er laget spesielt for 300D, og bare kan kjøpes sammen med dette kameraet. EF-S objektivet er konstruert for å tillate en plassering av objektivets bakre linseflate nærmere bildebrikken. Derfor stikker det så langt inn i kamerahuset at speilet på andre kamerahus hadde blitt sperret. Når det ikke skjer, er det fordi selve speilet og speilbevegelsen på 300D er tilpasset EF-S objektivets fysiske konstruksjon, som i tillegg til å være plassert nær sensoren også har en svært liten bildesirkel. Bakgrunnen for denne egenartede konstruksjonen er naturligvis ønsket om å presse prisen ned så langt som mulig uten at ytelsen blir altfor dårlig. At bildesirkelen objektivet dekker er liten, betyr at EF-S objektivet bare kan dekke en sensor på størrelse med den som sitter i 300D. Med andre ord, dette objektivet ville ikke kunne brukes på et filmbasert hus eller på et fremtidig digitalt hus med større bildebrikke selv om det hadde vært mulig å sette det på kameraet.

Det finnes et annet objektiv som Canon har utviklet med tanke på 300D, nemlig 55-200mm 4.5-5.6. Dette er også et rimelig og som vi ser ganske lyssvakt objektiv. I motsetning til hva vi først fikk opplysninger om, er det ikke EF-S, og lar seg derfor bruke på andre av Canons kamerahus enn 300D og eventuelle etterfølgere i økonomiklassen. Når dette skrives, er det ikke introdusert her i landet.

På neste side skal vi se på hva det medfølgende 18-55 objektivet presterte i sammenlikning med andre tilsvarende objektivkonstruksjoner fra Canon, og ikke minst skal vi se nærmere på hva mange har lurt på: Hvordan er kvaliteten på bildene fra 300D i forhold til de fra 10D?

Canon EOS 300D   Les mer »

Kommentarer (32)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen