Test Polaroid Zip

(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Polaroid Zip er en skriver du får plass til i lomma

Det har aldri vært enklere å få minnene opp på veggen!

Det går mye i tester av kjente og kjære produkttyper her på huset, så som mobiltelefoner, grafikkort og droner – men gode, gamle skrivere må vi nesten tilbake til 2010 for å finne tester av. Om du ser bort i fra 3D-skrivere selvsagt, som vi nylig har begynt en stor satsing på.

Nå skal det imidlertid handle om en skriver med papirorientert legning, om enn ikke helt av det tradisjonelle slaget. Hils på Polaroid ZIP Instant Photoprinter – heretter kun omtalt som «Polaroid ZIP».

Dette er rett og slett en skriver av så beskjeden størrelse at den med den største enkelhet får plass i veska, sekken, jakka eller til og med baklomma (om du legger godviljen til). Det betyr selvsagt også at den ikke skriver spesielt store bilder. Vi snakker om bilder av typen du kjenner fra gamle kameraer med filmrull, som ble printet ut så fort du tok dem.

Slik som Polaroid lenge har syslet med, for så vidt. Polaroid ZIP er på mange måter en videreutvikling av de allerede eksisterende Instant-kameraene fra samme produsent, med den forskjellen at du her skriver ut bilder du fra før av har liggende på mobilen din. Eller på andre enheter, for så vidt.

Skriverens utseende – og hva er ZINK?

Til høyre ser du hvordan ZIP-åpnes.
Til høyre ser du hvordan ZIP-åpnes. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Colourbox/montasje

For å starte med det mest åpenbare først: hvordan tar Polaroid ZIP seg ut? Vel, den lille, firkanta boksen gjør ikke så mye ut av seg. Chassiset består av to blanke plastplater i topp og bunn, med en bred, matt kropp i midten omtrent som en slags teknologisk sandwich.

.
. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

På den ene kortsiden av ZIP er det en ladeinngang av type Micro-USB, to LED-dioder, et lite reset-hull og den velkjente Polaroid-regnbuen. Til venstre for regnbuen er det også en ZINK-logo, som bringer oss over på den andre kortsiden.

Her finner vi nemlig en bred og smal glipe, som bildene skal komme rykende ferske ut av. Og bildene, ja de er av typen ZINK. Dette er en forkortelse for det nokså åpenbare «Zero Ink». Hensikten er altså å eliminere behovet for blekkpatroner, og magien skjer ved hjelp av krystaller og varme. 

Neida, vi snakker ikke om alternativ behandling, men om pigmentkrystaller bygget inn i selve papiret. Disse aktiveres ved hjelp av varme som genereres inne i skriveren, og gir – dersom alt går etter planen – flotte bilder i retur.

ZINK er en spesiell type papir.
ZINK er en spesiell type papir. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Mer om bildekvalitet senere. For å få ZINK-papiret på plass skyver du toppdekselet av, og legger helt enkelt inn opptil 10 papir i en bunke. 

Hvordan komme i gang med printingen

Det aller første du må gjøre for å komme i gang med skriveren er å holde inne den store, runde knappen på den langsiden i 4-5 sekunder – hvorpå en liten LED-diode vil lyse opp.

Deretter må du pare skriveren til mobilen, og før du kan gjøre resten av prosessen direkte fra mobilskjermen. iOS-appen ser litt penere ut enn Android-appen, men begge jobben omtrent like godt. 

Slik ser iOS-appen ut.
Slik ser iOS-appen ut. Foto: Niklas Plikk, Tek.no/skjermdump/Apple/montasje

For å printe ditt første bilde velger du ganske et bilde via Quick Print-funksjonen i appen, hvorpå bildet sendes til skriveren og blir skrevet ut. Hele prosessen tar en god del tid, så helt «quick» er det ikke.

For å printe et bilde enklest mulig kan du gjøre én av to: send filen direkte over bluetooth, eller velg «Quick Print» i appen.
For å printe et bilde enklest mulig kan du gjøre én av to: send filen direkte over bluetooth, eller velg «Quick Print» i appen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/skjermdump/montasje
Bildene er låst til ett format, og beskjæres deretter.
Bildene er låst til ett format, og beskjæres deretter. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Den raskeste måten er faktisk å sende et bilde direkte via Bluetooth til ZIP. Dette kan du dessuten gjøre fra både telefonen, datamaskinen, kameraet eller andre dingser med bildefunksjonalitet.

Med denne måten hopper du elegant over hele app-problemet, og går rett på utskriften. Bildet tilpasses dessuten automatisk 3:2-formatet på ZINK-papiret, men du går glipp av muligheten til å tilpasse hvordan det beskjæres.

Dermed har du to valg: enten kan du redigere et bilde i riktig format og med eventuelle tilpasninger på forhånd (eksempelvis i Photoshop), eller så kan du bruke appene.

Som du kan se i videoen under tar skrivingen litt tid, uansett hvilken løsning du går for:

Android-app stappfull av dårlig funksjonalitet

Appene til Android og iOS er imidlertid ikke bare forskjellige rent estetisk; de har også ganske så forskjellig funksjonalitet. Eller rettere sagt: iOS-appen har en god del mindre funksjonalitet. Dette trenger ikke nødvendigvis være negativt, all den tid det er ganske intuitivt.

Android-appen er nemlig ikke så fryktelig intuitiv. Quick Print er en grei ting, men det tar stadig en god del tid å få skrevet et bilde. I tillegg har du fem andre valg fra forsiden:

  • Edit Print: En litt mer avansert versjon av Quick Print, der du får lov til å velge blant annet filter, justere fargene og kontrasten i bildet samt legge på emoticons og skrive ønsket tekst. Du kan også speilvende bildet, eller snu retningen.
  • Artig, men kanskje ikke så nyttig.
    Artig, men kanskje ikke så nyttig. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/skjermdump/montasje
    Secret View: Denne litt merkelige funksjonen lar deg legge inn en QR-kode i bildet ditt. QR-koden kan inneholde metadata, som for eksempel en nettadresse, emoticons og lydopptak.
  • Collage: Navnet taler for seg selv. Her kan du sette sammen flere bilder i forskjellige predefinerte kollasj-stiler, og snu og vende på dem.
  • Name Card: Taler også for seg selv. Her kan du legge inn et blinkskudd av deg selv, og lage et navnekort med tilpasset tekst og kontaktinformasjon.
  • My ZIP: Dette er forvirrende nok innstillingene og oppdateringsmenyen til ZIP. Her kan du stille på noen få parametre, og bli sendt direkte til en nettbutikk for å kjøpe mer ark. Blant annet.

Det er mye av denne funksjonaliteten man har valgt å kaste hodestups ut av iOS-appen, og det er vel kanskje like greit. Foruten at menysystemet ser håpløst gammelt ut, så er innholdet rett ut sagt litt dårlig – i beste fall lite gjennomtenkt.

Edit Print i Android-appen har mange tilpasningsmuligheter...
Edit Print i Android-appen har mange tilpasningsmuligheter... Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/skjermdump/montasje

Edit Print er en O.K. funksjon, men tilpasser seg ikke hvilken retning bildet ligger i. Dette betyr at tekst, emoticons og ikke minst rammer vil tilpasse seg feil i de aller fleste tilfeller. Dette fordi de fleste bildene du vil skrive ut er tatt i landskapsmodus, mens Edit Print som standard benytter selfiemodus. Men det gjør kanskje strengt tatt ikke så mye, for alt sammen – og kanskje spesielt rammene – ser rett ut sagt nokså grelt ut.

...men det er mange steg man må gjennom før et bilde kommer ut.
...men det er mange steg man må gjennom før et bilde kommer ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/skjermdump/montasje

Secret View fungerer egentlig overraskende godt, og gjør akkurat det den lover. Du får legge inn bildet ditt, og en liten QR-kode puttes nederst i høyre hjørne. Koden vil lede til en nettadresse du selv definerer, eksempelvis et Facebook-arrangement eller en blogg. Du kan også legge inn tekst og de stygge emoticonene, men rosinen i pølsa er et opptil 10 sekunder langt lydklipp du tar opp i sanntid med appen.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Så, hva er haken? Jo, at du må scanne koden i Polaroids egen app. En vanlig QR-leser får ikke med seg metadataene. Med andre ord vil budskapet ditt høyst sannsynlig aldri nå noen andre enn deg selv. Undertegnede hadde i alle fall aldri Polaroid ZIP-appen installert før dette testproduktet dumpet inn døra.

Collage er den kanskje eneste funksjonen som fungerer udelt godt. Velg kollasj-stilen din, velg bildene dine og skriv ut. Ingen svart magi, banning eller dårlig oppløste smilefjes å spore her.

Name Card er den strake motsetningen. Joda, vi får skrive inn kontaktinfoen vår, men hvorfor i alle dager er bildet mindre enn et frimerke? Hvorfor teksten overhodet ikke tilpasses linjene i de forhåndsinstallerte malene, men heller kastes viljesløst ut i bildet, er også et spørsmål vi gjerne skulle hatt svar på.

Bildekvalitet som forventet (altså ikke veldig imponerende)

Ser vi bort ifra at ekstrafunksjonaliteten i appen virker litt overflødige, er det veldig lett å helt enkelt skrive ut et bilde på Polaroid Zip. Velger du enten å benytte Quick Print eller sender bildet direkte over Bluetooth, og bare ser bort fra ekstrafunksjonene, så er det hele nokså smertefritt og raskt unnagjort.

Dermed blir det kanskje mest interessante spørsmålet hvor god bildekvaliteten fra Polaroids lille lommeskriver er. Kan dette faktisk brukes til noe, eller vil bildene for alltid være forvist til soverommets mørkeste hjørne?

Det enkle svaret er vel ja. Bildene blir absolutt ikke ubrukelige, men kvaliteten er heller ingenting å hoppe i taket for:

Originale bilder øverst, bilder printet ut fra Polaroid ZIP under. Trykker du på bildene for å se dem i fullstørrelse, blir kvalitetstapet svært, svært tydelig.
Originale bilder øverst, bilder printet ut fra Polaroid ZIP under. Trykker du på bildene for å se dem i fullstørrelse, blir kvalitetstapet svært, svært tydelig. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Apple/montasje

Om du bruker filtre eller ikke har ikke så mye å si for kvaliteten, men det er helt klart at Polaroid utsetter minnene våre for digital magi. Problemet er bare at magien ikke er så fryktelig god. Fargene blir enten utvaskede eller overdrevne, avhengig av hva appen (relativt vilkårlig) velger. Én ting stort sett alle bildene vi har printet ut har til felles er imidlertid at kontrasten har blitt skrudd til himmels. 

Om dette er for å gi bildene en slags identitet i tråd med Polaroids bildehistorie ellers vites ikke, men det er i alle fall mulig å enes om at vi helst skulle sluppet unna tuklingen. Om du ønsker å heve tuklingen et par hakk til, kan du gå inn i innstillingene og skru på automatisk eksponering. Resultatet er enda mer utvaskede farger, utbrente himler og forsvunnede detaljer. 

Når vi først er inne på detaljer, så er ikke oppløsningen på de printede bildene skremmende høy. Du kan med den største letthet se et tydelig kvalitetstap selv med det blotte øye, men det blir ekstra tydelig om man sammenligner med detaljnivået i originalbildet:

Her har vi gjort et utsnitt som viser kvalitetstapet på et innendørsbilde av en Model X.
Her har vi gjort et utsnitt som viser kvalitetstapet på et innendørsbilde av en Model X. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Så er det store spørsmålet: vil brukerne faktisk bry seg om dette? Nja, tja – mest sannsynlig ikke. Hele poenget med å skrive ut bilder i et format som tross alt ikke måler mer enn et par frimerker i bredden er jo å raskt kunne smekke minnene opp på veggen på soverommet, eller gi venninna di noe litt mer håndfast enn en bildemelding på Facebook. 

Bildene kan enkelt klistres opp på veggen.
Bildene kan enkelt klistres opp på veggen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Colourbox/montasje

Og til dét fungerer den lille ZIP-skriveren utmerket! ZINK-arkene fra Polaroid har foruten en blank, fettavstøtende overflate også en bakside som kan dras av, for å avsløre et limark. Dermed kan du enkelt lime opp rykende ferske bilder hvor du enn måte føle for det. Smart!

Konklusjon: En avveining mellom pris og bruksglede

.
. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Dette bringer oss over på avslutningen av testen. Er det noen vits i å kjøpe Polaroid ZIP? Det første vi må ta inn over oss er naturligvis prisen, som er bittelitt i stiveste laget. Med en startpris på 1 392 kroner i billigste norske nettbutikk skal du være en ganske ihuga bildeskriver for å kunne rettferdiggjøre et innkjøp av den lille lommeskriveren. For ikke å snakke om at du også må betale relativt generøse summer for å få tak i det spesielle ZINK-papiret.

Det finnes en del forskjellige typer ZINK-papir, men Polaroid sitt eget er artigst.
Det finnes en del forskjellige typer ZINK-papir, men Polaroid sitt eget er artigst. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Colourbox/montasje

Det følger med 10 ark i pakken, og ellers kan du kjøpe separate pakker med enten 20, 30, 50 eller 110 ark. Disse koster i skrivende stund henholdsvis 199, 233, 298 og 539 kroner ifølge Prisguide.no (Kommersiell partner). Altså må du betale mellom 4,9 og 9,9 kroner per ark du skriver om du velger å kjøpe papir her i Norge. 

Kikker du til sider som eBay kan det bli litt billigere, men det er stadig ganske mye penger for noe du tross alt kommer til å måtte kjøpe ganske solide mengder av.

Det finnes også andre ZINK-papirprodusenter enn Polaroid, og i løpet av testperioden benyttet vi også ark fra LG i skriveren vår. Det fungerte strålende, men disse hadde ikke det samme lim-belegget bak som arkene fra Polaroid hadde. Dermed mister du også noe av gleden ved å kunne henge opp minnene uten større inngrep med spiker eller teip.

Bildene blir ikke helt så gode som originalene.
Bildene blir ikke helt så gode som originalene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Enkel i bruk, og bedre enn å kjøpe et vanlig Instant-kamera

Så, hva blir bunnlinjen etter vårt møte med Polaroid ZIP? Vel, dette er definitivt ikke et produkt for alle. For de fleste av oss vil dette bli et produkt som ligger og støver ned i skuffen, all den tid du fort går tom for de 10 prøvebildene dine og ikke vil punge ut for nye. 

For et lite mindretall kan det imidlertid være gunstig å gå til anskaffelse av en ZIP. Dette mindretallet er den gruppen som i utgangspunktet kanskje kunne tenke seg å enten bestille drøssevis med folierte bilder gjennom profesjonelle fotobutikker, eller de som har lekt med tanken på å kjøpe seg et godt, gammeldags Instant-kamera.

For det er liten tvil om at du vil få større glede ut av å ha en ZIP enn et stort drog av et skriver-kamera, slik en del har liggende rundt om.

Polaroid ZIP er ikke billig eller bra nok til at den kan anbefales til alle.
Polaroid ZIP er ikke billig eller bra nok til at den kan anbefales til alle. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Hvis du var typen som elsket Polaroid-kameraer som automatisk skrev ut bilder du tok i gamle dager, så burde absolutt vurdere ZIP. Men for de fleste vil den nok på et eller annet tidspunkt bare bli en veldig dyr dørstopper.

Vi testet en enkel og brukervennlig 3D-skriver fra Clas Ohlson:
TEST: FlashForge Finder 3D-skriver »

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »


Pluss

  • Liten og hendig
  • Enkelte fine tilpasningsmuligheter i appen
  • Fint utseende
  • Bildene kan klistres opp med én gang
  • Kan sende direkte over bluetooth fra alle enheter
  • Lades via Micro-USB

Minus

  • Ganske dyr
  • ZINK-arkene koster mye per ark
  • Glossy overflate som samler fettmerker
  • Visuelt dårlig Android-app, funksjonelt mangelfull iOS-app
  • Printeren tukler med bildene dine

Polaroid Zip   Les mer »

Kommentarer (13)

Norges beste mobilabonnement

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Chilimobil Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen