Test LG G Flex

(Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no)

Vi har testet fremtidsmobilen LG G Flex

Verdens første med fleksibel skjerm, og selvreparerende lakk.

Design, skjerm og menyer

Form: Fleksibel berøringsskjerm
Størrelse: 160,5 x 81,6 x 8,7 mm
Vekt: 177 gram
Skjerm: 6 tommer, HD 720, Curved P-OLED, 245 ppt, kapasitiv
Snarveistaster: Volum opp og ned, av/på/skjermlås
Inn-/utganger: Micro-USB, 3,5 mm minijack
Minnekortplass: Nei
Menysystem: Android 4.2.2 Jelly Bean
Pris: 6000 kroner

Kort sagt:
Første mobil med fleksibel skjerm
Laaaaaang batteritid
Raske og gode menyer
Lader fort
Selvreparerende lakk på baksiden
Tasteplassering som er praktisk for noen

Tasteplassering som er upraktisk for andre
Skjermen burde hatt bedre bildekvalitet
Den selvreparerende lakken kunne vært bedre
Dobbeltapping for å låse opp virker ikke alltid
 
Slik ser LG G Flex ut på baksiden. Her har den lakk som skal være selvreparerende ved riper og skrap.
Slik ser LG G Flex ut på baksiden. Her har den lakk som skal være selvreparerende ved riper og skrap.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Låseskjermen har en av LGs tilpasninger, nemlig visning av været , med måner, sol og ballonger, som posisjonerer seg avhengig av hvordan du holder den. Kanskje ikke så veldig nyttig, men ganske stilig likevel.
Låseskjermen har en av LGs tilpasninger, nemlig visning av været , med måner, sol og ballonger, som posisjonerer seg avhengig av hvordan du holder den. Kanskje ikke så veldig nyttig, men ganske stilig likevel.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Frem til høstparten i fjor var fleksible telefoner bare noe du fant i science fiction-litteraturen. Etter flere år med bisarre prototyper, er teknologien endelig på markedet, om enn i telefoner som ser noen hakk mer ordinære ut enn mange nok hadde ventet seg. LG er først ut her til lands, og vi har fått modellen G Flex inn til test.

Når man skal svelge skuffelsen over at både G Flex, og Samsungs Galaxy Round, likner mye på de andre telefonene på markedet, er det viktig å få med seg at dette er førstegenerasjonsprodukter. Dette er de første spede forsøkene med denne typen teknologi, og det er sannsynligvis flere generasjoner frem til mobilene du kan klappe rundt håndleddet.

Mikrofonen kommer nærmere

Dermed står vi igjen med et viktig spørsmål; hva er teknologien godt for?

I G Flex har LG brukt den fleksible skjermen til å lage en mobil som er bøyd i lengderetningen. Telefonen er av det enorme slaget, ettersom skjermen er hele seks tommer. Her ligger også en viktig del av det den buede skjermen skal avhjelpe.

For det første skal buen sørge for at mikrofonen er nærmere munnen din når du snakker. Mikrofonen pleier å sitte i bunnen av mobiltelefonene, og på de fleste modeller som har denne skjermstørrelsen, havner mikrofonen ganske langt unna ansiktet ditt når du snakker i den. Dette skal altså G Flex gjøre på en bedre måte.

Lydkvaliteten under samtale er god i G Flex, men vi kan ikke si vi har vært veldig plaget av dårlig lydkvalitet i brettmobiler tidligere, selv om mikrofonen altså havner et stykke unna.

Føles mer kompakt

En ting vi faktisk plages litt med på så store mobiltelefoner, er skjermstørrelsen. Nesten alle brettmobiler har tilpasninger for enhåndsbruk, men slike tilpasninger rekker bare så langt, når store deler av skjermen likevel er utenfor rekkevidde av tommelen.

At G Flex buer så sterkt som den gjør, får den store skjermen til å føles hakket mer kompakt når den er i bruk. Det er rett og slett litt enklere å nå de øvre og nedre delene av skjermen når telefonen balanseres midt i én hånd.

Akkurat som i LG G2 er det som fins av taster på G Flex flyttet til baksiden. Men, også her kan du vekke telefonen ved å tappe to ganger på skjermen i kjapp rekkefølge. Løsningen fungerer mesteparten av tiden, og virker å bli mer presis om du lar hvert trykk vare akkurat lenge nok.

Les testen av LG G2

OLED på plast

Når skjermen tennes ser du ned på det LG kaller en P-OLED-skjerm (Plastic organic light-emitting diodes). Dette er kort fortalt en AMOLED-skjerm plassert på plastfolie i stedet for på glass. Dermed tåler den litt mer, og man kan for eksemepel bøye G Flex helt flat, uten at skjermen skal ta skade av det.

Du bør likevel være litt forsiktig om du skal gjøre dette partytrikset ofte – toppskjermen er nemlig i glass, og tåler ikke at du bøyer den for mye.

Skjermen i seg selv er altså seks tommer stor. Dette er ikke en full-HD-skjerm – du må klare deg med 1280 x 720 pikslers oppløsning. Det er litt lite sammenliknet med andre telefoner i samme størrelse, men her får du i det minste alle underpikslene du skal ha, i et fullt RGB-mønster, og ikke en Pentile Matrix-variant, der pikslene deler underpiksler for bestemte farger.

Treg oppfrisking av skjermen

Før testproduktet dukket opp, la vi ikke nevneverdig merke til svakheter ved skjermen. Når vi ser litt nærmere på den endrer dette seg. Av en eller annen grunn er skjermen treg. Skarpe farger bruker lang tid på å bli helt erstattet av nye skjermbilder. For eksempel blir den lysende, hvite, klokken på låseskjermen, hengende igjen over hjemmeskjermene i mange sekunder, mens den gradvis viskes ut og forsvinner.

Spesielt tydelig er det med skjermen på middels belysning, når du trekker ned toppmenyen over appmenyen. Da står omrissene av apper igjen på øverste del av skjermen, der telefonen skal vise en tett gråfarge. Lenger nede skal menyen være transparent, så der ville det uansett ikke vært mulig å se noe til dette.

Vi ergres litt over at skjermen ikke viser jevne farger, og at det tidvis tar lang tid før forrige skjermbilde viskes helt ut. Det er ikke alle som legger merke til det umiddelbart, men det er irriterende når man først ser det. (Trykk for full størrelse.).
Vi ergres litt over at skjermen ikke viser jevne farger, og at det tidvis tar lang tid før forrige skjermbilde viskes helt ut. Det er ikke alle som legger merke til det umiddelbart, men det er irriterende når man først ser det. (Trykk for full størrelse.).Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Viser ikke helt jevne farger

En annen ting som plager oss er at skjermen ikke viser helt rene farger. Spesielt gråtoner, rødt og hvitt får iblandet støy. Hvitt fremstår mer som beige, og en tett rødfarge har islett av mørkere farger; den ser rett og slett litt ut som en rød bil som har blitt kjørt et par uker på slapseføre.

Vi har prøvd to fabrikknye telefoner, og begge oppfører seg noenlunde likt. Tilbakemeldingen fra LG er at denne oppførselen ikke skyldes defekter i skjermen, men at plast rett og slett lukker varmen inne i større grad enn glass, og at kontrastene i strømstyrke som skal til for å få til et fargeskifte er større enn om skjermen var festet på glass.

Fra eldre LCD-skjermer, vet vi at bytte mellom farger, og da ofte mellom bestemte fargetoner, var en vanskelig nøtt tidligere. Dette har imidlertid ikke vært noe synlig problem i den senere tid, før nå.

Her har vi satt sammen to bilder. Det ene bildet viser en skjermen når den viser det som skal være en helt ren rødfarge. Det andre er en koksgrå variant. Begge blir ujevne.
Her har vi satt sammen to bilder. Det ene bildet viser en skjermen når den viser det som skal være en helt ren rødfarge. Det andre er en koksgrå variant. Begge blir ujevne.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Prislappen gir lite slingringsmonn

Vår vurdering er at dette i og for seg ikke er veldig dårlig. Det er ikke sikkert du, eller noen rundt deg, legger merke til det ved første øyekast. Men, over tid vil du se det, og mest sannsynlig vil det irritere deg. Med tanke på kvaliteten på skjermene i andre toppmodeller om dagen, er dette for dårlig – spesielt når vi vet at en av LGs virkelige styrker er at de kan skjerm, og bildekvalitet.

Det er ikke så veldig ofte vi kjøper inn stålull som testprodukt.
Det er ikke så veldig ofte vi kjøper inn stålull som testprodukt.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Etter litt skraping fremstår telefonen slik på baksiden. Det er mulig at noen av skrapene er for dype til å bli bedre av seg selv, men vi registrerer at også de lette skrapene ser ut til å bli værende.
Etter litt skraping fremstår telefonen slik på baksiden. Det er mulig at noen av skrapene er for dype til å bli bedre av seg selv, men vi registrerer at også de lette skrapene ser ut til å bli værende.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Slik ser den vanlige hjemmeskjermen på G Flex ut. Dette er et litt annet designtema enn det som pryder LG G2.
Slik ser den vanlige hjemmeskjermen på G Flex ut. Dette er et litt annet designtema enn det som pryder LG G2.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Hvis du vil kan du forenkle G Flex så mye at den nesten arter seg som en gammeldags "feature phone". Skrur du på enkle menyer, blir også skriften i hele menysystemet gigantisk.
Hvis du vil kan du forenkle G Flex så mye at den nesten arter seg som en gammeldags "feature phone". Skrur du på enkle menyer, blir også skriften i hele menysystemet gigantisk.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

LG lover at eventuelle restbilder aldri skal bli sittende på skjermen i mer enn ti sekunder. Det er heller ikke i alle sammenhenger det er synlig, selv om det innimellom er tydeligere enn ellers – spesielt ved middels lysstyrke. LG sier også at dette er egenskaper som hverken blir bedre, eller verre, over tid.

En prislapp på rundt 6000 kroner gir heller ikke maskinvaren mye slingringsmonn før skuffelsen er et faktum.

Laget for å flekse – men skal den knirke?

Byggekvaliteten er et lite usikkerhetsmoment her. Vanligvis er det ganske greit å få et slags inntrykk av hvor godt en telefon er bygget, men dette er tross alt en telefon som skal tåle behandling litt utenom normalen, selv om dette ikke er en av de virkelig robuste telefonene på markedet.

Dekselet på baksiden skal altså tåle at den vrir litt på seg, eller klemmes flat mot beinet når telefonen ligger i lomma. Dermed kjennes det nesten ut som om LG har lagt inn litt slingringsmonn i bakplaten. Det gjør igjen at det som ellers ville vært en stiv og solid bakplate, som på G2, føles bitttelitt knirkete. Klemmer du på den hører du av og til at plasten flytter på seg.

Det trenger slett ikke å bety at telefonen er mindre holdbar, men på en mer ordinær telefon ville vi tenkt at passformen på delene kanskje var litt dårlig. Her aner vi at våre vanlige kriterier kommer til kort.

Spesiallakk

Ser du nærme på telefonens bakside, og langs kantene, vil du se at det er to typer lakk på bakdekselet. En mørkegrå som går helt ut i kantene, og en litt lysere, og blankere, lakk som starter halvannen millimeter lenger inn.

I øyekroken ser dette bare ut til å være naturlige skygger, men lakken som begynner lengst inn på bakdekselet, er den samme som skal kunne reparere seg selv. Får du små riper i bakdekselet, skal disse bli borte i løpet av få minutter, etter at du for eksempel har sluttet å gni den med stålull. En litt mer realistisk bruk er at telefonen gnikker mot et nøkkelknippe i lommen.

Vi prøvde å ripe opp baksiden på testproduktet. Først brukte vi stålull, og deretter brukte vi en binders. Resultatet ble som forventet – til dels store sår, og riper, i baksiden på telefonen.

Det tar forholdsvis lang tid før lakkens reparerende egenskaper begynner å melde seg for alvor. Men, etter en stund blir det litt vanskeligere å se ripene, avhengig av lyset rundt.

Et par timer senere, har ripene vi laget fortsatt ikke forsvunnet. Fra noen vinkler ser vi dem akkurat like godt som da vi laget dem, men de er muligens ikke like umiddelbart synlige i vanlig lys, som de var helt i starten.

For oss ser det mer ut som om lakken forsøksvis kamuflerer ripene, heller enn at den jevner dem ut. Forskjellen er heller ikke stor nok til at vi føler oss helt sikre på at dette virker.

Nye menyer

Hvis du har prøvd LGs siste telefonmodeller blir du kanskje litt overrasket når du starter opp en fersk G Flex. Her er nemlig menyene annerledes enn vi er vant til.

Menyene er litt mørkere enn vi er vant til fra LG, og ikonene preges i større grad av knallfarger. I det hele tatt virker ikke dette så unaturlig, tatt i betraktning at de fleste mobilskjermene fra LG er LCD-varianter, som ikke bryr seg om hvor lys, eller mørk, grafikk som skal vises.

Med en OLED-skjerm teller imidlertid både farger og lys. Jo mer svart du kan bruke i menyene, desto større del av skjermen kan være inaktiv. I en OLED-skjerm produserer hver enkelt piksel både farge, og lyssetting. På en LCD-skjerm vil du uansett ha bakbelysning som krever omtrent like mye strøm, samme hva slags farge du skal vise.

Strukturmessig har det ikke skjedd stort med menyene. Det meste her har mye til felles med det vi kjenner fra LGs øvrige Android-telefoner. Til tross for noen ekstra valg her og der, bør det også være en smal sak for de fleste å gå over til en G Flex fra hvilken som helst Android-telefon.

Vi liker at LG har lagt ved muligheten til å kjøre en forenklet utgave av menysystemet. I kombinasjon med den enorme skjermen kan dette være en god, om enn svindyr, første smarttelefon for deg som kanskje har litt dårlig syn, eller ikke har brukt en smarttelefon før.

Det grunnleggende

Sist, men ikke minst, noterer vi oss at LG stadig inkluderer en av universets mest irriterende ordlister. Den har sine egne idéer om det meste du forsøker å skrive. Hvis du ikke orker å lære opp den dumme ordlisten, gjør det egentlig ikke så mye. Den enorme skjermen tillater nemlig et tastatur som det er så godt som umulig å bomme på.

Det går fort og greit å skrive tekstmeldinger uten ordliste. Ser du mennesker som går rundt med en G Flex mens de banner høyt, er det sannsynligvis fordi de har glemt den på.

Lydkvaliteten under samtale er god, og volumet kan bli forholdsvis høyt.

Akkurat som med G2 noterer vi oss et tilnærmet evigvarende batteri. I testperioden ladet vi telefonen annenhver dag, med forholdsvis tung bruk. Det lader også svært fort.

Å doble batteristanden fra 15 prosent til 30 prosent, er gjort på kun få minutter med laderen tilkoblet. Hvis dette skjer littt ut på dagen, tillater 30 prosent batteri tung bruk av både 4G, Bluetooth og det meste annet, resten av kvelden. Imponerende.

Gå til side

LG G Flex D955   Les mer »

Kommentarer (23)

Forsiden akkurat nå

Til toppen