Test

Terry og piratene, 1934-1943

Milton Caniffs "Terry og piratene" var en stor serie på midten av tretti-tallet og ti år frem i tid, og også til en viss grad etter det, men med ny tegner. I Egmonts klassikerseries nyeste utgivelse får vi stifte bekjentskap med noen av de beste historiene fra Terrys glansdager mellom avissidene. Historier som har gått som dagsstriper over perioder på flere måneder, får vi her servert i sin helhet, og slipper dermed å vente på neste dags avis. Slik får man også et annet helhetsinntrykk av stripene.

Terry og riskokerne

Milton Caniff i arbeid over stripene en gang før 1950.
Milton Caniff i arbeid over stripene en gang før 1950.

I fjor høst raste debatten om Astrid Lindgrens bruk av ordet negerkonge. Skal dagens barn og ungdom bli utsatt for slike forferdelige uttrykk fra fordums tid, eller skal vi simpelthen oppdatere språket, og på den måten gjøre det mer tidstypisk, for ikke å snakke om mer politisk korrekt? Kulturo.no vil ikke gi seg i kast med den debatten, men det kan trygt fastslås at "Terry og piratene" burde gi ny energi til argumentene. For her hagler det med det som vi i dag vil beskrive som rasistiske skjellsord.

Samtlige historier i boken er satt i Kina, hvor kinesere og kinesisk kultur blir grundig overkjørt. Det er betegnelser gulinger, riskokere og kinamann om hverandre, og de kineserne, i hovedsak Terrys venn Connie, som direkte figurerer i historiene, blir fremstilt som dumme og svært enkle. I den første historien har Terry dratt til Kina med sin gode venn Pat, for å finne en gammel gruve som Terrys bestefar oppdaget i sin tid. Den er nå funnet av noen kriminelle, selvfølgelig kinesiske banditter, og Terry slår i bordet med amerikanske lover og myndigheter. Det eneste som hjelper er selvsagt spisse albuer og harde knoker.

Men det er viktig å huske på at serien ble tegnet på 1930-tallet, og ved å beholde disse betegnelsene blir "Terry og piratene" et tidsdokument. Serien var tross alt veldig populær. I det fyldige forordet gjøres det rede for at japanere i originalstripene konsekvent ble omtalt som ”the enemy” eller ”the invaders”, mens «vi i oversettelsene i denne boken har tillatt oss å kalle en spade for en spade og japanere for japanere». Det er mulig en tilsvarende redegjørelse for den fortsatte bruken av rasistiske betegnelser hadde vært hensiktsmessig, utover den ene linjen som står om Connie. Om ikke annet, så for å gardere seg mot kritikken i det store og det hele.

Mørke skygger og machomenn

Så er også dette det eneste man kan reagere på. Det er en god grunn til at "Terry og piratene" fikk så stor suksess som den fikk. Tegneren Milton Caniff var nyskapende både hva strek og historiefortelling gjaldt. I motsetning til mange andre avisstriper fra den tida, som var trege og kjedelige, serverte Caniff spenning og et jagende driv. Vi får i forkant av historiene et lite kapittel om Caniff og hans inspirasjonskilder, og her står det å lese at Caniff ofte gikk på kino og lot seg inspirere av klipping, skyggelegging og historiefortelling. Og det synes i stripene. Caniff var en av de første som benyttet skygger på en mørk, filmatisk måte. Med en slik skyggeleggingsteknikk gikk det ikke bare raskere å tegne stripene, de fremstår også, over femti år etter, som svintøffe. Og skyggene gjør seg godt rundt de hardbarka karakterene i serien.

Serieskaper Milton Caniff hentet inspirasjonen til kvinneskikkelsene blant annet av modeller.
Serieskaper Milton Caniff hentet inspirasjonen til kvinneskikkelsene blant annet av modeller.

For her er det machomenn og deilige, selvstendige damer som gjelder. Pat, journalist og forfatter, er en høy, mørk, velbygd kvinnebedårer, som får selv de bitreste hjerter til å smelte. Og Terry vokser også opp til å bli en kjekk mann, men han får aldri helt taket på damene, om han er aldri så macho. Kvinnene er like tøffe som mennene, ofte med et kriminelt tilsnitt. Men det var jo fortsatt slik på 30-tallet, at kvinner hadde bein i nesa og ikke var redde for å vise det.

Serien er stappfull av humor så tørr at det støver av den, men i denne settingen er det bare kult. Stripa kan minne om et tidlig "Fantomet", særlig i replikkene Pat lirer av seg i det han deler ut den ene bankebiffen etter den andre av typen: «Dette er bare en forsmak», «Her gjelder ingen regler», «En høyt og en lavt» og «Hold stillingen[. Dette er bare utdrag fra drøye ti sider. Av 180. Det er mange timer god underholdning her, og tegningene er så fete at de trygt kan nytes for seg. Det fyldige og informative forordet trekker opp, og det er godt å se at redaktøren har gjort jobben sin hva skrivefeil og oversettelser angår. Det eneste som savnes i en så tykk og fin bok er en søt liten snor til å holde styr på lesingens progresjon.

Konklusjon

Når man tenker over det er det langt mer politisk korrekt å la slike tidsdokumenter stå for seg selv, og la tida forbli det den var. Og det var åpenbart en tid for machomenn og sterke kvinneskikkelser. "Terry og piratene" lar deg drømme deg bort til en tid du bare kan glemme å oppleve igjen. Og med mindre du har problemer med svart-hvitt-tegneserier, er dette en klassiker du burde ha i hylla.

Egmont Serieforlaget AS Terry og piratene, 1934-1943   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen