Tar bort søkeren, beholder speilet

Et vanlig speilreflekskamera har et speil som reflekterer bildet fra objektivet opp i søkeren, og samtidig forer lysmåler og autofokussensor med informasjon. Når du trykker på utløseren, vipper speilet opp, slik at bildet treffer bildebrikken i stedet.

Problemet med speil er flere. Men noe som har blitt et problem i senere tid er at når du bruker skjermvisning (live view) eller video-opptak, blir autofokusen alt for treg, siden den må bruke kontrastbasert autofokus i slike tilfeller.

SLT-A55. A33 ser helt lik ut.
SLT-A55. A33 ser helt lik ut.

Sony gjør i dag et godt forsøk på å løse dette problemet med to modeller, (SLT-A33 og SLT-A55) der de erstatter det vanlige speilet med et halvgjennomtrengelig speil. Da går det aller meste av lyset rett til bildebrikken, mens en liten del går til autofokusen. På den måten beholder du rask autofokus også ved skjermvisning og video. Dette er første gangen vi ser denne løsningen, og første gangen vi har tro på at du trygt kan bruke autofokus, selv ved video-opptak av sport og action.

Denne løsningen gjør at du ikke får noen optisk søker, siden Sony har prioritert å sende nesten alt lyset til bildebrikken. I stedet er det en elektronisk søker i kameraet. Denne søkeren er ikke dårlig, men når ikke opp til søkerne i for eksempel Panasonic GH1. I dårlig lys blir den lysere enn en optisk søker, men den blir samtidig kornet og litt treg. Vi var likevel imponert over responstiden.

Det faste speilet og den elektroniske søkeren tar til sammen en del mindre plass enn løsningen for optisk søker. Derfor har Sony kunne lage disse kameraene mindre enn et tradisjonelt speilreflekskamera.

Teknologien for elektroniske søkere er nok ikke helt moden ennå, men innen et par år ser vi for oss at dette endrer seg, og det vil da være lite behov for en optisk søker. Dersom du ikke er vant til speilreflekskameraer med optisk søker, vil nok denne søkeren gjøre en god jobb for deg.

Ser ut som et ganske vanlig speilrefleks, men litt mindre.
Ser ut som et ganske vanlig speilrefleks, men litt mindre.

På nitti-tallet hadde Canon noen modeller med halvgjennomtrengelig speil, der 2/3 av lyset gikk gjennom speilet og til filmen, mens 1/3 gikk til søkeren. Da mistet du en del lys på filmen og du fikk mørk søker. Dette har altså Sony unngått med sin løsning. I praksis fungerer kameraet på samme måte som de speilløse systemkameraene vi har sett, men altså med langt raskere autofokus.

Men Sony nøyer seg ikke med dette. Du får mange nyttige og/eller morsomme funksjoner i disse kameraene. Sweep panorama og 3D sweep panorama, slik du finner på NEX-serien er standard. Da kan du ta et panoramabilde med ett trykk på utløseren – enten i 2D eller 3D. Du kan også ta seks bilder rett etterhverandre, som blir satt sammen til ett bilde med mindre støy enn du ville fått til med en eksponering. HDR-funksjonen er forbedret fra NEX-modellene. Nå skal du få enda større dynamikkomfang med denne funksjonen. Disse funksjonene fungerer alle sammen med at det tas flere bilder rett etter hverandre. Å sette dem sammen til et ferdig bildet gjøres automatisk i kameraet.

Når man først har et kamera uten speil som skal vippes opp og ned hele tiden, kan man like godt utnytte det enda mer. Du kan for eksempel ta opptil 10 bilder pr. sekund (A55). Det er det til nå bare profesjonelle modeller som har kunnet. Kameraet har fortsatt en mekanisk lukker som benyttes, og denne legger nok noen begrensninger på hastigheten. Eliminerer man den også, er potensialene mye større, men det har Sony valgt å ikke utnytte denne gangen.

Sony har vært sent ute med video på systemkameraene sine, og det var først med NEX vi så det. De har hele tiden insistert å at hvis de først skulle gjøre det, skulle de gjøre det skikkelig. Nå ser det ut som de har gjort det, med en viktig begrensning. Opptak skjer i 1080i. Det betyr at den bare registrerer annenhver linje for hvert bilde. Til vanlig fungerer det helt utmerket, men får du raskt bevegelige motiver, vil du kunne få dårligere bildekvalitet enn ved for eksempel 720p, som ikke er noe alternativ. Helst hadde vi jo sett 1080p, slik Canon, Panasonic og flere andre har. Nå er ikke A55 og A33 veldig dyre modeller, så man kan ikke vente all verden, men Nikon har dette selv på den rimeligste modellen sin, D3100. Så vi forventer fortsatt mer av Sonys videosystem. Særlig når resten ser så bra ut.

Baksiden av SLT-A33 med vridbar skjerm. A55 ser helt lik ut.
Baksiden av SLT-A33 med vridbar skjerm. A55 ser helt lik ut.

Skjermene er på 7,5cm (3 tommer), og er vridbare slik som på Nikon D5000, altså med feste i nedre kant. Dette er en forbedring i forhold til andre Sony-modeller som kun kan vippe skjermen vertikalt. Oppløsningen er på fine 921 000 punkter (VGA).

Forskjellen på A33 og A55 er oppløsning (14 mot 16 megapiksler), seriebildehastighet (7 mot 10 bilder pr. sekund) og batterikapasitet (270 mot 330). De kommer på markedet i september, og får veiledend pris, med 18-55mm kit-objektiv på henholdsvis 6890,- og 7790,-.

De to modellene er ellers like i utseende, størrelse og vekt.

Kameraene vil være å få som kun hus til 400-500 kroner mindre eller med dobbelzoom (18-55mm + 55-200mm) til 900-1000 kroner mer.

For detaljerte tekniske spesifikasjoner, se produktguiden.

Sony har også lansert to tradisjonelle speilreflekskameraer i dag. Mer om disse finner du her.

Kommentarer (43)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen