Guide

Syltynne skjermer nærmer seg

I følge mange medier er de nye strålende, løvtynne OLED-skjermene like rundt hjørnet. Bør du utsette kjøpet av ny plasma- eller LCD-skjerm?

Neppe! LCD- og plasmaskjermer blir også gradvis tynnere, får bedre bildekvalitet, bruker mindre strøm, får trådløs lyd- og videoverføring, direkte nett-tilkobling og andre funksjoner. OLED er bare et trinn i denne utviklingen. Det vil minst gå 5-6 år før 40-tommers OLED-skjermer blir tilgjengelige til overkommelig pris. Det forutsetter at produsentene greier å løse de tekniske og økonomiske utfordingene OLED står ovenfor.

Kanskje vil fremtidens TV bruke en helt annen skjermteknologi? Det er mange kandidater.

SED
I begynnelsen av dette århundret hadde TV-bransjen store forventninger til at SED (surface-conduction electron-emitter display) ville avløse plasma og LCD. Teknologien fikk stor oppmerksomhet på de store TV-messene i Europa og USA. Med SED er hver piksel en halvleder som fungerer som en mikroskopisk bilderørsskjerm. Canon og Toshiba planla å lansere SED-skjermer i 2005, men i 2007 la de teknikken på is etter å kranglet seg imellom, og med selskapet som eide patentrettighetene.


Mange ventet at SED-skjermer med sin overlegne bildekvalitet ville overta etter LCD, men slik gikk det ikke. SED-skjermene var kanskje ikke tynne nok?

FED
FED (field emission display) som Sony står bak, bygger på samme teknikk som SED, men det foreligger minimalt med informasjon om teknologien. Både SED og FED har et millisekunds responstid og er altså raskere enn LCD som plages med etterslep i bildet. FED leverer dessuten langt høyere kontrast enn LCD. Fordi FED-skjermer krever færre komponenter, muliggjør det lavere produksjonskostnader enn LCD og plasma.

MEMS
MEMS (mikroelekromekanisk system) er en ny, lovende TV-teknologi som bruker lysdioder (LED) med millioner av mikroskopiske lukkere til å styre lyset som passerer gjennom dem. Strømforbruket enda lavere enn med OLED.


MEMS-teknologien kan brukes til mangt, som i denne miniprojektoren som er koblet til Xbox.

Laser-TV
Mitsubishi har demonstrert fram en 65-tommers TV som projiserer bilder med røde, grønne og blå laserstråler. Løsningen gjengir 95 prosent av alle de fargenyanser øyet kan omfatte. LCD kan bare gjengi 50 prosent. Laser-TV brukes dessuten svært lite strøm. Mitsubishi som snart skifter navn til Panasonic Corporation, planlegger å lansere laser-TV allerede i 2008.


Mitsubishi/Panasonic har sagt at de vil satse på store laser-TV-er, men ryktene sier at de i stedet satser på OLED. Ingen vet noe sikkert.

OLED
OLED (organiske lysdioder) er en tynn film av organisk karbonmateriale som avgir lys når det sendes elektrisitet gjennom den. At skjermen er organisk betyr slett ikke at den er levende. Petroleum og plast er også organiske materialer. OLED har lenge vært brukt som småskjermer i mobiltelefoner, digitalkameraer og MP3-spillere. Det nye er at det kan lages større skjermer, selv om det heller ikke er uproblematisk.


Sonys elegante nye OLED-skjerm kommer snart som 27-tommer, men alle venter på større skjermer.

Gråskimrende LCD
OLED-skjermer kan gjengi bilder med høyere kontrastnivå enn dagens plasma- og LCD-skjermer. I LCD-skjermer lyser baklyset bak panelet konstant. Derfor kan LCD-skjermen aldri bli helt svart. Noe lys slipper alltid gjennom, selv om RGB LED-baklyset i Sonys splitter nye X4500-skjermer delvis løser dette problemet.

Kullsvart OLED
OLED trenger ikke baklys. De produserer både lys og farge i hvert enkelt piksel, noe som gir uendelig høy kontrast der hvitt er hvitt og svart er svart. Responstiden på 0,01 millisekund er raskere enn både plasma og LCD, og betraktningsvinkelen er 180 grader. Fordi OLED mangler baklys, trenger skjermen bare halvparten så mye strøm som LCD. De tynneste OLED-panelene er bare 3 tykke og bøyelige. Fordi de mangler baklys på baksiden, er de svært fleksible.


OLED-panelet er tynt og bøyelig. I fremtiden kan vi kanskje male det rett på veggen?

Vidunderet XEL-1
På CES-messen i Las Vegas på nyåret viste Sony og Samsung fram sine OLED-prototyper. Sony demonsterte en 11- og en 27-tommers skjerm, mens Samsung imponerte med en 14- og en 31-tommer. Bildekvaliteten var praktfull med svartnivå som i en kullgruve, blendende hvitt og strålende farger. Sonys 11-tommers OLED-skjerm XEL-1 er allerede i salg i noen land. i Norge. Prisen tilsvarer 15.000 kroner med moms.

Samsung størst
Store OLED-skjermer er problematisk. Sony har sagt at de vil lansere sin 27-tommers OLED-skjerm med det aller første, mens Samsung snakker om å lansere en 14-tommer i 2009, og 40-42-tommers OLED-TV i 2010. Matsushita/Panasonic skal i følge ryktene starte masseproduksjon av 40-tommers OLED-TV-er i 2011. Samsung SDI er verdens største OLED-produsent til mobiltelefoner og MP3-spillere. De bygger nå en ny fabrikk til 2,5 milliarder kroner. Epson, LG, Toshiba og de andre, bygger også nye fabrikker.

De japanske gigantene Sony, Toshiba, Panasonic, Sumitomo Chemical, Dainippon Screen, Shimadzu og Hitachi Zosen samarbeider med landets myndigheter om å utvikle neste generasjons skjermteknologi i konkurranse med koreanske LG og Samsung.


OLED har lenge vært brukt til små skjermer i mobiltelefoner, kameraer og MP3-spillere. Nå er det blitt mulig å lage støre skjermer, selv om det ikke er lett.

Død skjerm!
Selv om produsentene er godt i gang med å utvikle OLED-skjermer, gjenstår fortsatt mange utfordringer. Ingen har greid å lage skjermer på 42-tommer eller mer. Skjermens levetid er også et problem. Dagens skjermer holder bare 5.000 timer ved høy lysstyrke - omtrent som en projektorpære. Da svikter blåfargen. Rødt og grønt holder dobbelt så lenge, men hva hjelper vel det?

42 tommer om 5-6 år
Uavhengige eksperter tror at de første 20-30-tommers OLED-skjermene kommer i 2009, men at de vil være svært kostbare og ha begrenset levetid. Fordi Kodak eier mange OLED-patenter, må TV-produsentene betale lisensavgift til Kodak. Fullverdige 40-tommers OLED-skjermer til akseptabel pris kommer neppe før om 5-6 år. Først må mange tekniske og økonomiske problemer løses. TV-produsentene vil heller ikke ødelegge sitt eget marked. De vil nok sørge for at OLED-prisen holder seg høy til de har tjent inn sine kostbare, nye plasma- og LCD-fabrikker.

Syltynn LCD og plasma
OLED-skjermer er attraktive fordi de er syltynne og har strålende bildekvalitet. Men vanlige skjermer blir stadig også bedre og tynnere. Hitachi selger allerede sine 3,5 centimeters, ultratynne LCD-TV-er i Norge, og både Hitachi, Pioneer og Panasonic sier at de vil lansere 1 centimeters plasmaskjermer om et års tid.
Flatskjermene blir stadig forbedret. Én ny skjermteknologi er neppe tilstrekkelig til å utløse LCD-skjermens dommedag.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen