Guide

Stor guide: Bør du ha mediesenter?

Alt for mange digitale mediedata er innesperret på PC-ens harddisk. Dette gjelder både film, musikk og ikke minst stillbilder fra siste ferietur. De hører egentlig ikke hjemme på PC-en i det hele tatt, det er i stua vi ønsker å nyte dette innholdet. Det er der vi kan se filmen sammen, eller vise bildene av poden sine første skritt til stolte besteforeldre. Vi ønsker å forandre mediebruken fra den utpregete enmannsopplevelsen som PC-en typisk medfører, til å nyte dem sammen på den store skjermen og de gode høyttalerne som er i stua.

Kunsten er å få dratt de digitale mediedataene over fra datamaskinen til TV-en og stereoanlegget som står i stua. Samtidig er det praktisk å lagre og vedlikeholde dem på datamaskinen, så begge disse behovene må dekkes av utstyret vi bruker for å løse oppgaven. Dette er et multimediebehov der mange peker på mediesenteret som den «sveitsiske armékniven» som den naturlige løsningen.

Her finner du de andre artiklene i guiden:
Stor guide til mediesentre
Fujitsu-Siemens Scaleo EVi 2565
Apple TV
Microsoft Xbox 360
Sony Playstation 3
Qnap TS-409
Zyxel DMA-1000
Digital samarbeid i stua

Hva er et mediesenter?
Det finnes ingen presis definisjon på hva et mediesenter egentlig er, og derfor vil du få forskjellig svar avhengig av hvem du spør. Det kommer selvsagt av at de forskjellige aktørene har produkter med forskjellige egenskaper, og da vil funksjonaliteten som akkurat de kan tilby, være definisjonen for dem. Det som imidlertid er felles for alle beskrivelser av mediesenteret er at det er en enhet i hjemmet som er en «mellommann» mellom lyd- og bildeverdenen på den ene siden, og dataverdenen på den andre. I tillegg skal mediesenteret være et lager av digitalt innhold, som leverer både direkte til TV og stereoanlegg, og også til andre enheter i hjemmenettverket som gjør presentasjon lokalt der enheten står.

Lyd og bilde kommer i en rekke formater, innpakninger og fra forskjellige kilder. Dette gjør at det er vanskelig å lage produkter som passer i alle sammenhenger. Det er grunnen til at fabrikantene foreløpig lager produkter som er egnet for mange anvendelser, men ikke for alle. Vi vil derfor prøve oss på vår egen, mer universelle definisjon av mediesenteret som passer for diskusjonen i denne artikkelen: «Et mediesenter er en enhet som kan lagre og presentere alle medietyper fra alle mediekilder, på det audiovisuelle utstyret som finnes i hjemmet, eller via andre enheter i hjemmenettverket».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Digitale kameraer har gjort det viktig å få bildene rett på TV-skjermen.

Vi skal utdype litt hva vi legger i denne definisjonen. «Alle medietyper» betyr i utgangspunktet lyd, video og stillbilder. I tillegg er det underforstått at mediesenteret skal være i stand til å håndtere alle filtypene og representasjonene av disse mediedataene som disse medietypene lagres og transporteres i. Det vi tenker på med «Alle mediekilder» er opprinnelsen til mediedataene, hvor de kommer fra og hvordan de er laget. For egenproduserte medier er saken enkel, disse ligger naturligvis på lokale harddisker på PC-ene hjemme. Slike medier er typisk egne digitalfoto og film som kommer fra eget videokamera. Disse medietypene er enkle å håndtere fordi det er ingen kopibeskyttelse på dem, og vi kan behandle filene som vi selv ønsker.

I tillegg er nettsurfing en medietype og -kilde som også kan komme inn i definisjonen. Vi ønsker å kunne bruke nettet fra sofakroken, for eksempel for å se på YouTube-videoer, eller sjekke togtidene. Det er også andre mediekilder som vi ikke har kontroll over selv. CD-er med musikk, DVD-er med film og TV-serier, kringkastet TV som kommer inn via det digitale bakkenettet, kabel-TV eller satellitt er også mediekilder som har en naturlig plass i hjemmets multimedieløsning. Som vi skal se, er det problemer forbundet disse mediekildene. I de aller fleste tilfellene er de beskyttet av kopisperrer, og de er alltid underlagt opphavsrett.

Å presentere mediene på alt det audiovisuelle utstyret i hjemmet er et spørsmål om grensesnittene på mediesenteret. Det må ha kontakter som passer med det som finnes på TV-en, surroundanlegget og de andre enhetene som skal presentere mediene for oss. Til sist skal mediesenteret kunne levere innhold til andre enheter i huset, for eksempel to forskjellige TV-er. Da må det være mulig for mediesenteret å presentere det som finnes i mediebiblioteket på en slik måte at andre enheter enn mediesenteret selv kan klare å få fatt i innholdet.

Enhver datamaskin kan selvsagt bli til et komplett mediesenter. Det som trenges i tillegg til det som alle datamaskiner er utstyrt med, er utganger som passer utstyret i stua, innganger for kringkastete signaler, i tillegg til programvare som gjør det lett å orientere seg i mediesamlingen ved hjelp av enklere verktøy enn tastatur og mus. Dette er det mulig å få til på både med PC og Mac, og i dag er det løsninger som er basert på disse som er mest utbredt.

Sentralt eller spredt?
Et mediesenter trenger ikke å være en enkelt «superenhet» som tar seg av absolutt alle oppgavene som vi forventer at løsningen skal håndtere. Det går an å se på mediesenteret som en funksjon som blir løst av en kombinasjon av produkter, i stedet for et enkeltprodukt. Begge arkitekturene har både fordeler og ulemper, og vi skal kort se litt på dette.

Dersom mediesenteret er ett enkelt produkt som løser alle oppgavene, så er den åpenbare fordelen at det kun er en leverandør å forholde seg til når eventuelle vanskeligheter dukker opp. Da er det denne leverandøren som har satt sammen komponentene som utgjør mediesenteret, og ansvaret er enkelt å plassere. Dette designet har imidlertid flere ulemper. For det første må mediesenteret fysisk befinne seg i stua der vi skal bruke det. Dette tar både hylleplass i stereobenken, i tillegg til at støy fra vifter og harddisker blir mer påtrengende. Dersom det er et ønske om å bruke dataene i mediesenteret på flere steder i huset, blir denne løsningen en umulighet. Da er man nødt til å plassere funksjonalitet der det er behov, og man har lagd en spredt arkitektur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det har blitt viktig å få utstyret du har hjemme til å snakke med hverandre.

Med en spredt arkitektur er det mulig å gjemme bort funksjonene som ikke er nødt til å være nær TV-en eller stereoanlegget. Dette gjør at man slipper mye utstyr i stua, og det er mulig å få de støyende komponentene plassert et sted i huset der støyen ikke plager noen. Å dele opp funksjonene i mediesenteret på denne måten gjør det også mulig å velge delene fra forskjellige fabrikanter, under forutsetning at de klarer å samarbeide om jobben som skal gjøres. For å sikre at denne forutsetningen er innfridd, trenger vi standarder. Dette har bransjen selv også innsett, og det har vært et arbeid i gang i noen få år for å komme opp med standarder for mediesenteret og mediebruk i hjemmet. Dette standardiseringsorganet heter DLNA, og du kan lese mer om det i denne artikkelen.

I praksis vil en mediesenterløsning av i dag være «lett spredt». Det vil være en datamaskin som bestyrer lageret av mediedataene, og som sannsynligvis er direkte tilkoblet den store flatskjermen i stua. I tillegg vil kanskje spillkonsollen på barnerommet brukes til å hente tegnefilmene dit. Teknologien har imidlertid potensial til å spille en langt større rolle, og det er ikke lenge før det finnes løsninger som er i stand til å levere visjonen om alle medietyper overalt vi ønsker det.

De besværlige rettighetene

Det er ikke tekniske hindringer som gjør at det ikke finnes totalløsninger som dekker absolutt alle tenkelige behov som vi har beskrevet dem over. Det er de kommersielle hensynene som vanskeliggjør dette målet.

Før i tiden, da opptaksmulighetene til forbrukeren begrenset seg til tape på kassetter både for lyd og bilde, var ikke bransjen så veldig bekymret for kopiering av innhold. Både lyd- og særlig videokassetter gjorde at kvaliteten på kopien ble langt dårligere enn hva originalen var. I tillegg var massekopiering av tapekassetter noe som privatpersoner flest ikke orket å gjøre i en skala av betydning, ettersom dette var en tids- og ressurskrevende virksomhet. Med digitale mediedata endret alt dette seg så å si over natten.

En digital kopi holder nøyaktig samme kvalitet som originalen, og prosessen med å lage en kopi er såre enkel. Dette førte til situasjonen vi har i dag, der nettet flommer over av enkelt tilgjenglig materiale. Dette er bare å laste ned og spille av, uten at rettighetshaverne får noen form for godtgjørelse. Medieindustrien sitt svar var å innføre tekniske tiltak som skal gjøre det vanskelig eller umulig å kopiere og distribuere materialet. Slike mekanismer omtaler vi med et fellesnavn for kopibeskyttelse, eller «DRM» («Digital Rights Management»).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DRM har gjort det enkelt å sikre innhold mot kopiering, men går ofte utover brukervennligheten.

DRM er et forsøk på å forhindre spredning av digitale mediedata ved hjelp av forskjellige teknikker. Det vanligste er å binde mediedataene til kun en spiller eller datamaskin. Dette gjør at dataene ikke er portable, og du kan ikke fritt velge hvilken spiller du ønsker å bruke for å spille av. Det er dette som for eksempel norske forbrukermyndigheter og Apple ligger i konflikt om. Musikk som er kjøpt på Apple iTunes Music Store kan ikke flyttes til en annen avspiller enn datamaskinen som kjører iTunes, og iPod-en som er koblet til denne maskinen.

Det er også DRM som gjør at det er vanskelig å få TV-signaler fra det digitale bakkenettet rett inn i PC-en i dag. Signalene er kodete, og må dekodes før de kan bli vist. I skrivende stund finnes det ingen slike dekodere for PC på markedet, slik at denne mediekilden er ikke tilgjengelig for mediesenteret ennå. På kabelnettet finnes det slike, men her må man sette sammen programvare og utstyr selv, det er ingen ferdige pakker med programmer og dekodere. Microsoft annonserte i høst en programvarestrategi som heter «Protected Broadcast Driver Architecture». Denne mener selskapet at Hollywood og de andre innholdsleverandørene vil godta som god nok til å tillate opptak på PC. Dette vil gjøre mediesenteret til Microsoft komplett med tanke på muligheten til å håndtere kringkastet TV-innhold. Antydningen fra Microsoft er at dette vil være inkludert i den kommende Windowsversjonen «Windows 7» som er ventet på markedet tidligst neste jul.

Det er også andre indikasjoner på at DRM vil bli lettere å håndtere framover. Musikkbransjen ser ut til å bevege seg mot å gi opp kopisperrer, og film- og TV-industrien er også nødt til å forholde seg til et internett som flommer over av piratkopiert innhold. I dag er vi som brukere imidlertid nødt til å bruke piratinnhold, eller la være å bruke TV-innhold i det hele tatt på mediesenteret. Det er veldig synd, fordi det er mange som er villige til å betale for det de ser på, hadde det bare vært enkle mekanismer til stede for å løse det praktiske.

Flere løsninger
Det finnes en rekke forskjellige løsninger på mediesenterbehovet. Er du Apple-bruker kan en Apple TV være en tilfredsstillende løsning. Har du en spillkonsoll kan du allerede ha mediesenteret stående i stuen. Men det finnes også flere andre. Under kan du lese om de forskjellige mulighetene du har til å få ditt digitale innhold rett på TV-en.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fujitsu-Siemens er en spesialbygd medie-PC

FSC Scaleo EVi 2565 - Et komplett mediesenter
Fujitsu-Siemens har en PC som er spesialbygd for å være et komplett mediesenter. Vi bruker denne som et eksempel på slike systemer.

I denne typen systemer har fabrikantene tilpasset standard PC-teknologi for å bruke maskinen som et mediesenter. Det er flere fabrikanter som har slike systemer, selv om vi har valgt å fokusere på dette ene systemet i denne artikkelen

Maskinen leveres med flere forskjellige konfigurasjoner, og forskjellige mengder med diskkapasitet. Det maksimale du kan kjøpe innebygd er 750 GB. Det kan høres ut som forferdelig mye, men idet du begynner å lagre video og flere år med høyoppløselige digitalfoto, vil du oppdage at selv denne mengden kan bli snau. Maskinen har mulighet til å legge til mer harddisk ved hjelp av en ekstern SATA harddiskport, men det er ikke attraktivt å ha mer enn høyst nødvendig med disker i stereobenken på grunn av støyproblemet.

Produktnavn: Fujitsu-Siemens Scaleo EVi 2565
Pluss: 7.1 surroundutgang, Blu-ray Disc spiller,
Minus: Høy pris, begrensete nettverkskoblinger.
Pris: 11 570 kroner
Internett: www.fujitsu-siemens.no

Her kan du lese mer om FSC Scaleo EVi 2565


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Apple TV er en Ipod for din TV

Apple TV - Løsningen i et rent Apple-miljø

Apple TV er en liten mediespiller som kommer fra Apple. En måte å beskrive den på, er å kalle den en «iPod for TV-en din».

Produktet er skreddersydd for å jobbe sammen med Apple iTunes og iTunes Music Store. Det betyr at formatene den støtter er begrenset til de som kommer fra disse kildene. Dette betyr at alt annet videomateriale som du ønsker å se på ved hjelp av dette produktet må kodes om til å passe Apple sine støttede formater - dette er inkludert DVD-filmene dine. Denne begrensningen er den største og viktigste innvendingen vi har mot dette produktet. For musikk og stillbilder støttes de viktigste formatene, og Apple TV vil også klare å spille av kopibeskyttet musikk fra iTunes Music Store.

Apple TV er ikke DLNA-kompatibel, og merkelig nok er ikke Apple medlem av organisasjonen en gang. Dette synes vi er litt betenkelig, ettersom det er her standardiseringsarbeidet for å få utstyr fra forskjellige leverandører til å arbeide sammen foregår. Det er ingen annen måte å tolke dette på enn at Apple ikke har ambisjoner om å delta i mediesenterløsninger der man blander produkter fra forskjellige leverandører. Ønsker du å bruke produkter fra Apple, må du bruke Apple hele veien.

Produktnavn: Apple TV
Pluss: Svært liten og enkel å bruke, Wi-Fi n kompatibel.
Minus: Begrenset støtte for avspilling og formater.
Pris: fra 2 590 kroner.
Internett: www.apple.no

Her kan du lese mer om Apple TV


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Microsoft Xbox 360 kan være et godt mediesenter for de som allerede har den i stuen


Microsoft Xbox 360 - Spillmaskin som stueenhet
Microsoft Xbox 360 er først og fremst en spillmaskin, men den har også egenskaper som gjør at den hører hjemme i denne artikkelen.

Å bruke en spillmaskin i mediesenterløsningen sin er også praktisk, etter som maskinen allerede har en plass i stua på grunn av hovedfunksjonen sin. Xbox 360 kommer i flere forskjellige utgaver, med forskjellig utstyrspakker.

Det er mulig å spille av innhold som finnes på den innebygde harddisken eller via USB-tilkoblede eksterne enheter, men det er ikke dette som er den viktigste muligheten når det kommer til mediefunksjoner. Xbox 360 kan også stå som en «Extender» for et Microsoft mediesenter. Det betyr at konsollen kan koble seg til et mediesenter som finnes i hjemmenettverket, og presentere og spille av innholdet den finner der. Dette fungerer sammen med Windows XP Media Centre Edition, Windows Vista Home Premium og Windows Vista Ultimate.

Produktnavn: Microsoft Xbox 360
Pluss: Lav pris.
Minus: Krever tilleggskabler for HDMI.
Pris: fra 1 595 kroner
Internett: www.xbox.com

Her kan du lese mer om Microsoft Xbox 360


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sonys Playstation 3 er også et godt alternativ som mediesenter


Sony Playstation 3 - Blu-ray Disc og raskt nettverk
Sony Playstation 3 er en spillemaskin med langt flere muligheter. Både Blu-ray og mediemulighetene gjør den til et godt alternativ.

Ikke minst den innebygde Blu-ray-spilleren gjør det enkelt å argumentere for at den i større grad enn Xbox 360 hører hjemme i stua og den audiovisuelle løsningen der. Med denne spilleren som støtter filmer i HD, kan Playstation både erstatte DVD-spilleren din, i tillegg til å spille av kjøpefilm med den aller høyeste kvaliteten som finnes på markedet i dag.

PS3 tilbys i to forskjellige utgaver, der størrelsen på den innebygde harddisken er den viktigste forskjellen. Den minste utgaven har en harddisk på 80 GB til 3 889 kroner, mens storebroren har 160 GB harddisk og koster 4 495 kroner.

Playstation 3 er DLNA-sertifisert som spillkonsoll, og vil dermed klare å samarbeide med alle andre typer sertifisert utstyr fra andre leverandører. Sony er også et medlem med høyeste staus («Promoter») av DLNA, og det er ingen tvil om at det er viktig for dem å sørge for interoperabilitet mot produkter fra andre leverandører.

Produktnavn: Sony Playstation 3
Pluss: Blu-ray Disc innebygd, Gigabit Ethernet.
Minus: Dyr i forhold til Xbox 360.
Pris: fra 3.889 kroner
Internett: www.playstation.no

Her kan du lese mer om Sony Playstation 3


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Qnap TS-409 kan fungere som lagringsplass i et mediesentersystem

Qnap TS-409 - Det store medielageret
Har du mye film, musikk og bilder som skal vises og spilles i stua trenger du lagringsplass. Mye lagringsplass.

Det finnes mengder av nettverkskoblete harddisker (NAS – «Network Attached Storage») som passer inn i en mediesenterløsning. Vi har valgt dette produktet som et eksempel på funksjonsrike produkter som dermed er svært velegnete for denne anvendelsen.

Selve produktet er et (tomt) chassis med nettverkskobling og en hel rekke programvarefunksjoner innebygd. For å få en lagringsplattform for hjemmet må en derfor kjøpe løse harddisker i tillegg for å få produktet komplett. Den maksimale kapasiteten til chassiset er fire disker som til sammen kan ha en lagringskapasitet på hele 4 TB (4 000 GB). Dette gjør den svært egnet til å lagre de store datamengdene som mediedata er.

Det er mulig å koble seg til alle datamaskiner, slik at den fungerer som felles lager i hjemmet. Denne lagringen kan også fungere som sikkerhetskopisenter eller felles deling av digitalfoto ved hjelp av en innebygd webserver i produktet. I tillegg har den printertjeneste, slik at en tilkoblet skriver kan brukes av alle i huset. Til sist har den mediesenterfunksjoner innebygd.

Produktnavn: QNAP TS-409
Pluss: Plass til fire harddisker, bred støtte, innebygd printerserver.
Minus: Dyr, selve harddiskene kommer i tillegg.
Pris: 4 495 kroner
Internett: www.komplett.no

Her kan du lese mer om Qnap TS-409


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Zyxel DMA-1000 er en enkel medielink som kan fungere godt på barnerommet

Zyxel DMA-1000 - Enkel medielink for TV nummer to
Zyxel DMA-1000 er et eksempel på en medielink uten egen lokal lagring, som brukes til å hente og spille av mediefiler fra et mediesenter i huset.

Med et slikt design kan den altså ikke brukes alene, men få tilgang til dataene fra en annen enhet i hjemmenettverket. Dette produktet har imidlertid en USB 2.0-kontakt der det er mulig å koble til lokal lagring, men en slik harddisk som er koblet opp på denne måten må altså fylles opp med mediefiler før den gjør nytten i et slikt oppsett.

Mot TV og stereoanlegg har produktet de tilkoblingene som vi trenger. Både digital og analog overføring er mulig, med HDMI digital audio/video, S-video analog video, S/PDIF digital coax for lyd og til slutt vanlig stereo analog lydkobling på enheten. Det er verd å legge merke til at selv om produktet har HDMI-tilkobling, så støtter ikke denne medielinken høyere oppløsning enn 1080i. Det vil si at dersom du har en TV som er merket med «Full HD 1080», så vil ikke dette produktet klare å utnytte TV-ens muligheter til fulle.

Dette produktet passer kanskje best som en sekundær mediespiller. Dersom man har et komplett mediesenter under den store TV-en i stua, kan et produkt som Zyxel DMA-1000 godt gjøre jobben med å spille av tegnefilmene på den lille TV-en på barnerommet.

Produktnavn: Zyxel DMA-1000
Pluss: Billig, støtter mange formater.
Minus: Maks 1080i HD-TV, ingen intern lagring.
Pris: 628 kroner
Internett: www.zyxel.no

Her kan du lese mer om Zyxel DMA-1000

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen