Guide SSD eller harddisk - del 1

(Bilde: Varg Aamo, hardware.no)

3 gode grunner til å velge SSD

Du bør ha lyst på SSD, og her forklarer vi hvorfor – på en forståelig måte.

Hvis du er som de aller fleste andre nordmenn, skal det bare noen svært små grep til før du får mye mer glede og nytte av hjemme PC-en. Dessverre for mange lesere kan det bli litt kort mellom megahertzene i artikler om teknologi – noe som kan forhindre mange fra å få utnyttet potensialet i tingene man har betalt tusenvis av sårt oppsparte kroner for.

I en serie på to artikler tar vi på en lettfattelig måte for oss fordeler og ulemper med å installere en SSD-enhet i datamaskinen. Dette er første del, mens du i del to kan lese om ulempene ved SSD. Men hva er så dette «SSD»?

Noe vi føler oss sikre på er at de fleste nærmest oversvømmes av forkortelser. Sånn har altså verden blitt, og da tar du neppe skade av å lære deg en forkortelse til. De tre bokstavene står for «Solid State Drive», og betegner en teknologi som har blitt omtalt som fremtiden for personlige datamaskiner. Som så ofte ellers er funksjonen viktigere enn navnet – og vi serverer deg altså de største fordelene som gjør SSD-en så fristende.

Flere kaller SSD-enheter for «SSD-harddisker», som er en grei måte å få grep om hva de brukes til, selv om det er teknisk feil. Denne feilen skriver seg fra at det ikke er noen faktiske disker inni en SSD – og det er også en av deres store fordeler.

Slik ser det ut under lokket på en harddisk.
Slik ser det ut under lokket på en harddisk.Foto: Alexander Tøgard, hardware.no

Inni en harddisk – alternativt en snurredisk – lagres nemlig dokumentene, filmene, bildene og musikken din på en rekke snurrende plater. Disse platene roterer med en hastighet på flere tusen omdreininger i minuttet, noe som både bråker og trekker strøm, og som dessuten bærer med seg en ikke ubetydelig risiko.

Se også: Tre gode grunner til å beholde disken »

1: Det er mye tryggere

I en bærbar datamaskin er dette ekstra relevant. En snurredisk som får seg en smell – for eksempel ved at datamaskinen ramler i gulvet – kan nemlig få skader på disse platene, på delene som leser av innholdet, samt på drevet som får det hele til å snurre rundt. Dermed kan du plutselig miste alt du har lagret, med mindre du har flaks – og noen titalls tusen å blåse på datagjenoppretting, som på sin side ikke er garantert at vil fungere.

Slitasje kan også gjøre like mye skade, bare ved vanlig bruk over tid. Mekaniske feil kan dessuten oppstå plutselig og tilsynelatende uten grunn.

Nå kan kanskje dette virke litt som skremselspropaganda, og i virkeligheten skal det litt til før en snurredisk tar kvelden. Det er likevel en høyst reell mulighet, og hvis du først hører lyden av kulelagre som begynner å slure inni datamaskinen din, vil du snart begynne å håpe du aldri får høre den lyden igjen.

Her ser du innmaten på en SSD.
Her ser du innmaten på en SSD.Foto: Varg Aamo, hardware.no

En SSD har, til kontrast, ingen bevegelige deler på innsiden. Hvis du åpner en SSD finner du et enkelt kretskort med noen svarte brikker på, og det er disse som alle dine data lagres på. Siden dette kretskortet gjerne ligger beskyttet inni en liten metallboks vil altså hele resten av datamaskinen din som oftest stryke med før mekaniske belastninger knerter SSD-en.

2: Færre avbrytelser

I tillegg til at du slipper faren for katastrofale mekaniske sammenbrudd går alt – absolutt alt – fryktelig mye raskere med en SSD. Grunnen til det er den samme som grunnen til at du slipper å engste deg for at alt du har lagret skal forsvinne når du har maskinen pakket i innsjekket bagasje.

Noen av tingene som går kjappere er relativt sett småtteri. Siden det både sluker strøm og sliter på komponentene å snurre rundt hundre ganger i sekundet, bruker nemlig snurredisker å ta seg en pause når den ikke er aktivt i operasjon. Det medfører dog at hver gang du skal bruke en ny fil må disken starte opp igjen, og det tar gjerne et sekund eller to å komme opp i driftshastighet.

Sjekk hvor mye tid vi sparte på en rekke oppgaver, bare ved å bytte fra harddisk til SSD i en Mac.
Sjekk hvor mye tid vi sparte på en rekke oppgaver, bare ved å bytte fra harddisk til SSD i en Mac.

Dessuten lagres ikke data på en harddisk på samme måte som på en CD- eller LP-plate. Siden informasjon leses, skrives og slettes litt sånn hipp som happ, ender informasjonen med å være spredt utover på forskjellige plater, og forskjellige steder på platene. Det medfører at harddisken må søke frem informasjonen, og fysisk flytte rundt på lesehodet, før den kan lese av noe som helst.

Nå er dette operasjoner som utføres i løpet av tideler av et sekund – men slike små forsinkelser baller fort på seg, og tapet i opplevd ytelse er mer merkbart enn du kanskje tror. Et halvt sekund her, og et tiendedels sekund der, oppleves som en rekke små avbrytelser i alt det du driver med.

Siden det ikke er noen bevegelige deler i en SSD, vil du med en slik aldri behøve å vente på at noe som helst har flyttet på seg eller snurret i gang. Forsinkelsene er istedet avhengige av egenskapene til kontrolleren - den elektroniske «hjernen» – som står i de forskjellige modellene, og de beste SSD-ene vi har testet reagerer på beskjeder om å lese av data på under et kvart millisekund.

Dette er dog som sagt bare småtteri. De virkelig store forskjellene kommer når man ser på hvor lang tid det tar å både lese og skrive data, samlet sett.

Hvis du blir med over på neste side skal vi se på den største grunnen til å bytte til SSD »

Kommentarer (36)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen