Slik jobber en dyrefotograf

Foto: Arne Bjørndal
Foto: Arne Bjørndal

Nina Reistad var syv år da hun sparte til sitt første kamera og var bare 16 da hun fikk sitt første profesjonelle fotooppdrag. Etter dette oppdraget for et musikkblad i 1978 har hun aldri sett seg tilbake. Senere har hun jobbet i en rekke felt, først som pressefotograf i musikkpressen, og senere som reklamefotograf med eget studio. Men det var under et boksamarbeid med forfatteren Unni Lindell dyrefotografkarrieren for alvor tok fart. Nå, nesten åtte år etter det fruktbare samarbeidet er har hun markert seg som dyrefotograf i en rekke konkurranser og for private kunder landet over. Vi møter fotografveteranen som forteller om sine erfaringer i dyrefotografiverdenen.

Hvordan begynte interessen for fotografering? Når var det du skjønte at det var fotograf du ville bli?

– Det første speilreflekskameraet fikk jeg da jeg var 16, og jeg begynte å gå på pop- og rockekonserter på samme tid. Jeg ville gjerne ta bilder av de store stjernene, og hang utenfor hotellene der de bodde. En journalist trengte fotograf, og jeg var den eneste der med et noenlunde brukbart kamera.Han spurte meg om jeg ville være med å fotografere popgruppa The Sweet for bladet han jobbet i.

– Gjett om jeg ville! Bladet var såpass fornøyd med bildene, at de ga meg flere jobber, og da var det gjort. Det var fotograf jeg ville bli.

Jeg kan tenke meg at du hadde en del utfordringer i startfasen: Hvordan gikk du fram og hvordan overvant du disse?

– Jeg var bare 16 år da jeg fikk den første jobben, så den første utfordringen var å lære seg mørkeromsarbeid. De første årene jobbet jeg freelance ved siden av andre jobber, og hadde mørkerom på badet. Men så fikk jeg overta et lite firma som drev med reportasjefoto og mørkeromstjenester, og det var starten på den profesjonelle karrieren. Etter noen år gikk jeg over i reklame, og da var det nye utfordringer med mellomformat, storformat (Sinar) og mange tekniske utfordringer med lyssetting i studio etc.

– Jeg har ikke gått skoler, så jeg er mer eller mindre selvlært.

I 1996 kom nye utfordringer - jeg ble digital, med Mac, scannere, printere og etterhvert digitalt scannerbakstykke til Sinaren.

Av alle ting, hvorfor bestemte du deg for å bli dyrefotograf?

– Jeg hadde masse bilder av mine egne katter, og spurte Unni Lindell om hun ville skrive tekster til bildene mine. Så i 2003 kom boka "Pass opp! Her kommer gud og hun er en katt". Samtidig med lanseringen av boka hadde jeg en utstillingi Fotografiens Hus som het "Katter katter atter katter". Den var veldig godt besøkt, og når den var over, flyttet jeg bildene ovet til nystartede Pet Shop Girls´ hundeutstyrsbutikk og kafegalleri. Der fikk jeg erfare at folk likte bildene veldig godt, men de ville ikke kjøpe bildene fra veggen - de ville ha tilsvarende bilder av egne dyr.

– Og selv om de bildene jeg hadde var av katter, var det hundeeiere som først og fremst ville ha sine dyr fotografert. Da fant jeg ut at det var en nisje som dyrefotograf, selv om reklamefoto fremdeles var min hovedvirke.

Hva er det beste ved å være portrett og dyrefotogaf?

–Dyr er morsomme, de er seg selv, og eierne blir alltid glad for bildene.

Alle mennesker liker å se på bilder av søte, flotte, store og små hunder og katter.

Hvilke utfordringer er knyttet til det å være dyrefotograf?

– Vel, når jeg har et oppdrag, gjelder det å få dyret til å slappe av, og jeg må være tåmodig. Eierne kan ofte bli litt stresset hvis ikke dyret gjør som det pleier eller er urolig. Når eierne slapper av, går det som regel bra med dyret også. Og mens eieren jobber, venter jeg på de korte øyeblikkene som gjør at bildene blir bra.

Vi holder skjelden på mer enn en times tid, for da er hunden eller katten temmelig lei.

Når du er på jobb, hva er det viktigste for deg å tenke på? Rent teknisk og personlig?

– Jeg rigger lyset, slik at det fungerer selv om hunden flytter eller snur seg litt. Jeg lyssetter litt forskjellig på sorte og lyse hunder, og jeg bruker som regel 3 studioblitzer.

De blir oftest plassert på et bord, og da må jeg passe på at de har et underlag de ikke sklir på - for det kan virke skremmende.

Det må ikke være for mye uro , og jeg må ha godbiter klar.

Jeg tar bildene mot en hvit eller sort bakgrunn, og gjør den litt mer interessant i photoshop etterpå.

Hva skal til for å bli en god fotograf ditt felt?

– Du må elske dyr, og være tålmodig.

Hvordan er lønna i ditt yrke?

– Dårlig! Det var gode tider som reklamefotograf på 80-90 tallet, men de tider er over.

Ninas ti tips for å lykkes som fotograf:

1. Du må elske å fotografere

2. Ha alltid kamera med deg

3. Vær tålmodig og vent på øyeblikket

4. Ha alltid kamera innstilt slik at du kjapt kan fange øyeblikket, uten å fomle med innstillinger

5. Lær ditt kamera å kjenne godt

6. Hent inspirasjon fra andres bilder gjennom bøker og utstillinger

7. Vær nysgjerrig på nye teknikker

8. Prøv å finne en egen stil - og rendyrke den

9. Vær nøye og gjør en skikkelig jobb med etterbehandling. Ting tar tid.

10. Lær deg Photoshop!

Og til slutt: Hvilke utstyr bruker du på jobb og hvorfor?

– På reklamejobber bruker jeg Hasselblad med Phase One digitalt bakstykke. Alltid på stativ. Til dyrefotografering bruker jeg Nikon D700. Alltid håndholdt for å kunne bevege meg raskt.

Kan du nevne et par bilder du er stolt av som du kan snakke litt om? hva du gjorde for å få til den stemningen og hvilket utstyr du brukte?

Bilde 1. Lindis & Muskat

– Disse 2 Italienske myndene er som de vakreste skupturer, og jeg valgte å gjøre dem i sort/hvitt for å fremheve de vakre formene. jeg tok bildet i Raw, og konverterte til sort/hvitt i photoshop. Bakgrunnen er litt manipulert. tatt med Nikon D700 og Nikon 24-70.

Dette bildet fikk hederlig omtale i NFFs landskonkuranse 2008, samt nominasjon i Black & White Spider Awards 2009. Et bilde jeg ikke blir lei av.

Bilde 2. Love you always I

– Her er et eksempel på at det lønner seg å være tålmodig og vente på øyeblikket. Kattunger siter ikke stille i 2 sekunder, så det gjelder å følge med.

Disse nydelige eksemplarene er av rasen Egyptisk Mau. Har lagt på en strukturbakgrunn for litt ekstra stofflighet. Tatt med Nikon D700 og Nikon 24-70.

Gå på hennes hjemmeside for mer info: www.nrfoto.no

Les også: Henrik Kreilisheim, dokumentarisk bryllupsfotograf

Les også: Intervju med en krigsfotograf