Guide Slik fungerer en SSD – Del 2

Dette er levetiden til en SSD

En SSD kan dø på få år, men da skal du være en storbruker.

SSD, Solid State Drive, eller minnebasert lagring, er noe du virkelig bør merke deg her i dataverdenen. Dette er arvtageren for den konvensjonelle harddisken, og den kan tilby ytelser du før aldri var i nærheten av å se.

I den første delen av denne guiden tok vi for oss det største problemet med en SSD: Den blir tregere over tid. I de verste tilfellene vi så for et par år siden satt du etter bare et par uker igjen med en tidel av ytelsen du hadde kjøpt.

Les den første delen av guiden her:
SSD-en din blir tregere for hver dag

Heldigvis er det ikke lenger slik, i det minste ikke av betydelig grad. Ved årsskiftet kom en helt ny flåte av moderne SSD-er, der en løsning på problemet var på plass. Det viste seg derimot at løsningen på problemet kombinert med Moores lov hadde trukket opp en ny ulempe.

Levetiden til SSD-ene ble kuttet. Drastisk.

SSD-er er i stor grad like

Vi kommer tilbake til denne problemstillingen på neste side, men for at du skal forstå dette må du først forstå prinsippet med kontrollere og minneprodusenter.

På verdensbasis finnes det trolig 30-40 forskjellige SSD-merker og produsenter, slik som Corsair, Samsung, OCZ, Intel, Parrot, G.SKill, Kingston og mange flere, både store og små. Mange av SSD-ene de produserer, noe som er flere hundre modeller, er derimot ganske så like. I det minste de SSD-ene som er myntet direkte på forbrukerne.

Grafen over forteller hvor mange transaksjoner av 4 KB-filer de tre SSD-ene klarer hvert sekund. Det er en modell fra Crucial, én fra OCZ og én fra Corsair. Tre merker, men ytelsen er så godt som identisk. Det er det faktisk en ganske god grunn til.

Selv om det finnes flere titalls SSD-produsenter i verden, er det i all hovedsak bare fem produsenter som lager selve kontrolleren til en SSD. Det er kontrolleren som i stor grad avgjør ytelsen en SSD kan levere. De tre modellene i grafen over benytter alle en kontroller fra Indilinx. De er mer eller mindre det samme produktet, pakket inn i et eget skall.

Når du er på jakt etter en ny SSD er det ikke produsenten som er det viktigste. Det er hvem som har laget kontrolleren som betyr noe.

Kontrollere lages i all hovedsak av seks produsenter. JMicron, Indilinx, Marvell, Intel, Samsung og SandForce.

Problemet med at ytelsen til en SSD sank veldig mye over tid var et problem som rammet JMicron spesielt hardt. I løpet av bare et år var deres MLC-enheter så godt som borte fra markedet, noe som kanskje var like greit.

Samsung selger i all hovedsak sine SSD-er via de store PC-produsentene. Har du en maskin fra Apple med en SSD, står Samsung for så godt som alle disse. Samsung har også solgt noen kontrollere via SSD-er direkte til sluttkunder, for eksempel via Kingston, men i dag er det særs få av disse. Intels kontroller sitter bare i Intels egne SSD-er.

Tre SSD-er fra tre forskjellige produsenter. Likhetene er store på innsiden. Klikk for større versjon.
Tre SSD-er fra tre forskjellige produsenter. Likhetene er store på innsiden. Klikk for større versjon.

Da sitter vi igjen med Indilinx, Marvell og SandForce. Disse tre kontrollerne finner du i et stort antall forskjellige SSD-er. Spørsmålet man da kan stille seg er hvorfor disse tre produsentene ikke bare holder på sin kontroller og selger den direkte, slik Intel gjør. Det finnes det et par gode grunner for.

Selv om de SSD-ene på markedet som bygger på den samme kontrolleren tilbyr veldig lik ytelse, er ikke ytelsen nøyaktig lik. Selve kontrolleren er bare et stykke hardware, en fast krets. Den avhenger av en firmware, tilhørende programvare som regulerer hvordan den jobber. Marvell, Indilinx og SandForce lager en firmware, før OCZ, Corsair, Kingston og andre forbedrer denne etter deres ønsker. Vil OCZ gjøre sin versjon bedre på skriving av store filer, kan dette prioriteres fremfor små filer.

Fire kontrollere fra fire forskjellige produsenter. Klikk for større versjon.
Fire kontrollere fra fire forskjellige produsenter. Klikk for større versjon.

Samtidig kommer kvaliteten inn i bildet. Ta SandForce som et eksempel. I det store bildet er dette en knøttliten produsent, spesielt sammenlignet med Intel. Intel er massive, de har penger, de har makt, de har rutiner for kvalitetskontroll og de har en allerede eksisterende salgskanal. Det å rulle ut en SSD direkte til forbrukeren er ikke en stor utfordring for Intel. Det er imidlertid en stor utfordring for SandForce.

Kvalitetskontroll er en ikke bare vanskelig, men det er tid- og resurskrevende. For SandForce ville det vært en umulig å oppgave å kvalitetsteste på alle de måtene som kreves før et produkt kan klassifiseres som klart for salg. De samarbeider derfor med de produsentene som faktisk selger SSD-ene, slik som OCZ og Corsair. Disse selskapene hjelper til med kvalitetskontrollen, naturlig nok mot at de står for salget av produktet.

Et slikt samarbeid har forøvrig også ført til et par uheldige hendelser. I fjor sommer kom det blant annet frem at OCZ hadde fått en eksklusiv avtale med SandForce, noe andre produsenter etterhvert utnyttet. På en annen side fører også et slikt samarbeid til at feil på produktet kan begrenses til et mindre parti SSD-er, noe som skjedde i juni 2011. Det var et problem med SandForce-produktet, men OCZ sine SSD-er ble langt mindre påvirket enn Corsair sine. Kingston ble ikke påvirket i det hele tatt.

I tillegg er det en viktig del av en SSD vi ikke har nevnt. SandForce, Marvell og Indilinx lager bare kontrolleren, men en SSD trenger også minne. Intel og Samsung lager minne selv, men det gjør ikke Marvell, Indilinx eller SandForce. Akkurat dette skal vi nå snakke mer om på neste side.

Kommentarer (51)

Forsiden akkurat nå

Til toppen