Slik skal norske nettpirater tas

Den nye piratloven legges trolig frem for stortinget neste uke. (Bilde: iStock, 13847591)

Slik skal norske nettpirater tas

Se hva det nye lovforslaget kan bety for deg.

Kulturdepartementet ønsker å la private selskaper bistå i jakten på nettpirater. Departementet jobber med å endre åndsverkloven, og foreslår å gi private aktører retten til å samle inn IP-adresser, og å la disse kreve å få vite hvem som sitter bak adressene. I tillegg vil de utestenge nettsider som inneholder opphavsbeskyttet materiale fra Norge.

Gisle Hannemyr, lektor ved Universitetet i Norge, forteller at lovforslaget som springer ut av denne høringen kan komme for Stortinget neste uke.

– Vanligvis velorienterte kilder sier at det vil komme et forslag for Stortinget neste uke, om endringer i åndsverksloven, forteller Gisle Hannemyr.

Les: Norges nye piratlov er rett rundt hjørnet

Vekk fra Datatilsynet

Tidligere er det kun Advokatfirmaet Simonsen som har fått lov til å samle inn IP-adresser i jakten på pirater, og det var med en konsesjon fra Datatilsynet.

Selskapets overvåking ledet blant annet til at en 20 år gammel gutt ble avslørt for å ha delt filmen Max Manus – etter at Høyesterett bestemte at guttens nettleverandør, Altibox, måtte utlevere identiteten hans til advokatfirmaet.

Dette er noe av det Kulturdepartementet foreslår at flere skal få lov til. De vil også fjerne kravet om å måtte skaffe konsesjon, og legger istedet opp til at rettighetshaverne bare plikter å melde fra når de setter i gang innsanking.

– Politiets jobb overlates til private

Gisle Hannemyr sier utkast til piratlov kan komme neste uke.
Gisle Hannemyr sier utkast til piratlov kan komme neste uke.Foto: Eline Vedel

– Innsanking av IP-er oppfatter jeg som veldig problematisk. Dette medfører at etterforskning, som vanligvis er politiets jobb, overlates til private, mener Hannemyr, og får støtte fra flere hold.

Blant annet mener IKT-Norge i sitt høringssvar at det er merkelig av departementet å foreslå konsesjonskravet fjernet, mens FriBit og Elektronisk Forpost Norge i sine høringssvar stiller seg kritiske til hele lovendringen. Også Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er uenige i at konsesjonskravet skal forsvinne.

– Lovforslaget fra Kulturdepartementet er åpenbart tiltenkt film- og musikkindustrien. Hvis de føler de har grunn til mistanke vil det, uten konsesjonskrav, åpne for at disse kan begynne å sanke inn IP-er fra folk de føler kanskje krenker opphavsretten, sier Hannemyr.

De forskjellige representantene for rettighetshaverne gir på sin side nærmest enstemmig støtte til Kulturdepartementets forslag. De mener at dette forslaget i hovedsak bare innebærer en klargjøring av gjeldende rett.

Vil ikke kreve stort omfang

I tillegg åpnes det for at reglene om hvem som får vite hvem som skjuler seg bak en IP-adresse, endres. Etter forslaget skal domstolene kunne pålegge internettleverandører å utlevere informasjon om abonnenter til rettighetshavere, for eksempel musikk- og filmbransjen, noe taushetsplikten i dag forhindrer. Også dette er noe rettighetshaverne vurderer som klargjøring av gjeldende rett.

I høringsnotatet legges det mye vekt på at hensynet til den enkeltes personvern, og til internettleverandørenes taushetsplikt, må veies opp mot omfanget av piratkopieringen. Som eksempel synes de at identiteten til en mistenkt pirat skal utleveres «hvis overtredelsen er av et visst omfang», som ved opplasting av en film.

Departementet påpeker likevel at det noen ganger kan være vanskelig å skille mellom opplasting og nedlasting. Når det i tillegg kan være vanskelig å vurdere hvor mye noen har lastet opp eller ned over tid, mener de dessuten det ikke bør stilles et ubetinget krav til stort omfang for å kreve identiteten til brukerne utlevert.

Ukjente gjerningsmenn

En annen ting departementet slår fast, er at det kan ha vært andre enn den abonnementet står registrert på, som står bak en registrert piratkopiering.

Som eksempler nevner de blant annet at andre medlemmer i husstanden kan stå bak, eller at det kan være andre som har kommet inn på et usikret trådløst nettverk. De mener likevel ikke dette skal være til stort hinder for å utlevere informasjonen.

Flere av høringsuttalelsene, både fra kritikere og støttespillere, rører inn på dette temaet. Blant annet påpeker foreningen Norwegian UNIX User Group (NUUG) at kjennskap til hvem som hadde en gitt IP-adresse på et gitt tidspunkt, ikke er bevis på at noe ulovlig har foregått – eller hvem som eventuelt har gjort det.

Frykter grunnløse trusselbrev

NUUG mener derfor at hvis noen får sin identitet utlevert, må formålet være å få sikret bevis på at noe ulovlig har skjedd. Dersom identitetsopplysningene istedet blir brukt for å sende brev med krav eller trusler, mener de det vil være et klart brudd på vilkårene for utlevering.

Foreningen peker på at slike trusselbrev er et stort problem i andre land, hvor de sier mange betaler – av frykt for å få PC-en konfiskert eller å måtte havne i retten for falske anklager. Departementet heller også i sitt notat i retning av at det ikke bør lovfestes krav om å sende ut varselbrev.

Blant lovens støttespillere, som TONO, Kopinor og STOP, er det imidlertid kraftig støtte til en brevordning. Mange etterlyser en ordning hvor internettleverandøren, etter tips fra rettighetshaverne, plikter å videresende brev til mistenke fildelere – uten at rettighetshaverne får tilgang til abonnentens identitet.

Flere av organisasjonene som har uttalt seg, mener også det i så fall ikke bør være noen nedre grense for alvorligheten før et slikt brev sendes ut, og at et register opprettes på hvem som har mottatt brev.

Vil blokkerer piratnettsider

I tillegg til forslagene som i stor grad dreier seg om privatpersoner, foreslås muligheten til å pålegge internettleverandører å stenge tilgangen til utenlandske nettsteder fra Norge – gjennom DNS-blokkering. Dette skal ramme nettsteder som tilbyr opphavsrettsbeskyttet materiale.

Gisle Hannemyr påpeker at det ble mye skriverier i norsk media om den amerikanske SOPA-lovgivningen, men at det ikke var særlig til oppstyr rundt denne liknende, norske, varianten.

– Men jeg er ikke fullt så hysterisk rundt DNS-blokkering som mange andre. Det er ikke noen personvernproblemer rundt dette, men for at DNS-blokkering skal være akseptabelt, fortutsetter jeg at rettsikkerheten ivaretas, sier han.

– Det vil si at for å bli blokkert må du ha mye opphavsrettbeskyttet materiale, konsekvent la være å fjerne det når du får beskjed fra rettighetshavere – og at kjennelse om eventuell blokkering må skje i en domstol, der representanter for det aktuelle nettstedet også skal bli hørt, utdyper universitetslektoren.

– Internett kommer ikke til å dø

Selv om SOPA ble møtt med kraftig kritikk, og aksjoner hvor nettsteder gikk i svart, er ikke Hannemyr fullt så bekymret for dette. Han mener mye av motstanden mot SOPA kom fra kommersielle aktører, som ville tapt annonseinntekter dersom loven hadde gått gjennom.

– Internett kommer ikke til å dø som følge av en DNS-blokkering. Vi har hatt slike mot barneporno i Norge, og fildelingssider i Danmark, i årevis uten at Internett har knekt. De som sier at Internett vil dø har klare kommersielle interesser. De sier «vi skjønner Internett, det gjør ikke dere. Vi sier det vil knekke, dere må høre på oss» – men de lyver, avslutter han.

Les også: Lurer nettsperren med proxy og VPN

Her kan du lese alle høringsuttalelsene som kom inn, og se hva de forskjellige organisasjonene mener.

Kulturdepartementet har overfor Hardware.no bekreftet at det vil komme et lovforslag til Stortinget «i løpet av den nærmeste framtid».

Kommentarer (110)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen